Prosjektet støttes med åtte millioner av Forskningsrådet og fem millioner fra Oslo Universitetssykehus (OUS). Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Sintef og Meteorologisk institutt (MET)) er partnere til OUS i prosjektet som tar mål av seg til å få en mer effektiv og sikrere innhenting, behandling og distribusjon av blodprøver, radioaktive kontrastmidler, vevsprøver og annet biologisk materiale.
– Vi har jobbet med dette i to år, og etter at vi nå fikk godkjent søknaden av Forskningsrådet, vil vi intensivere arbeidet. Selve prosjektet har et perspektiv på tre år, men allerede i år håper vi å kunne gjennomføre noen testflyvninger med droner på Forsvarets områder, sier prosjektleder Knut Korsell.
Selv har han bakgrunn innen området supercomputing med mange års jobbing for IBM og Silicon Graphics i USA. Med seg har han Karl-Arne Johannessen, den tidligere direktøren ved Ullevål sykehus og kanskje mer kjent som håndballpresident i mange år. Johannessens ansvar er å koordinere hva som kreves av ny organisering i sykehusene. Begge rapporterer til professor Erik Fosse som leder Intervensjonssenteret ved Rikshospitalet, og som er prosjekteier.
For selv om dette er et droneprosjekt, handler det mest av alt om hvordan man kan realisere en sikker og mer effektiv behandling av biologisk materiale som et viktig bidrag til å effektivisere helse-Norge.
- Nytt storsykehus: Blir plassert i område med jevnlige skred, kvikkleire og fare for flom
Må effektivisere
– I dag er denne transporten for det meste basert på egne biler, drosjer og i noen tilfeller fly og helikopter. Den er ikke direkte sporbar og langt fra sikker, sier Korsell.
Hvert av de fire sykehusene i Oslo, Radiumhospitalet, Aker, Ullevål og Rikshospitalet har egne laboratorier. Grovt sagt tas det cirka 20 millioner blodrøver i året ved disse sykehusene.
– Det er ikke gitt at dagens infrastruktur med kostbare investeringer i mange lokale laboratorier er den mest kostnadseffektive i fremtiden. Vi ønsker å simulere en løsning hvor vi for eksempel bare har ett felles laboratorium som kan analysere prøver for flere sykehus. I første omgang har vi fokus på OUS, men vi ser også potensialet i andre deler av landet. Derfor har vi opprettet et samarbeid med Sykehuset Innlandet som skal bygge et nytt stort sykehus, samt sykehuset i Stavanger, sier Johannessen.
Sintef, FFI og MET representerer internasjonal spisskompetanse og er med i prosjektet for å gjøre beregninger av noe som er helt avgjørende for å få dette til, nemlig mestring av turbulens rundt bygninger og hva som kreves av droner for å unngå problemer med fuktighet og ising.
– Som eksempel kan jeg nevne at våre partnere i dag har en numerisk modell for beregning av turbulens med en grense på 100 meter. Den må ned til 25 meter. Vår transport krever takeoff og landing på spesielle plasser fordi dronene ikke har stabiliserende bevegelsesenergi når de skal lande. Vi har blant annet sett på muligheter for å lande dronene i en trakt på taket over sykehuset, sier Korsell.
- Det nye sykehuset i Bergen: 1000 kvadratmeter vindusflate skal generere strøm
Airbus-samarbeid
I dag er det i praksis forbudt å fly med droner i Oslo. Prosjektet har tilgang til spisskompetanse for å utrede hva som kreves av dronekorridorer for å få realisert en sikker transport som ikke er til hinder for ambulansehelikoptre som brukes hyppig ut og inn av sykehusene.
– Vi jobber under en paraply som heter samfunnsnytte som vil gi oss muligheter for å utvikle og teste prosjektet, men basert på samtykke fra Luftfartstilsynet.
Prosjektledelsen har innledet samarbeid med Airbus og deres selskap for salg av helikoptre i Norge, Østnes. Airbus har i dag et dronetestprosjekt på det store universitetsområdet i Singapore.
– Både Airbus og Boeing er i ferd med å utvikle svært avanserte droner som også kan frakte mennesker. Og vi er ganske sikre på at den trygge dronen vi skal ha ennå ikke er bygget. Vi ser mange utfordringer knyttet til droneprosjektet som ikke handler om dronen, men om systemet som må bygges for at vi skal få en sikker og effektiv transport av blodprøver og annet biologisk materiale. Vi som jobber med dette morer oss med å si at vi må gå fra homo sapiens til robo sapiens, sier Korsell.
Nylig hadde prosjektet sitt første seminar hvor alle parter møttes for å diskutere videre framdrift.
– Det eneste vi er helt sikre på allerede, er at dronene kommer, og det raskt. Vi snakker ikke bare om UAV i form av droner, men om UAS, langt mer av hele infrastrukturen og systemet for behandling av biotopiske prøver må automatiseres.
13 ganger rundt ekvator
Nå utredes et nytt stort sykehus for Oslo. I den sammenheng ser Karl-Arne Johannessen store muligheter for å tenke helt nytt når det gjelder organisering.
– Jeg har vært hjertelege i 30 år. Det har skjedd ekstremt mye innen teknologi og behandlingsmetoder som har endret vår behandlingsmåte radikalt. Men når det gjelder organisering og logistikk jobbes det i stor grad etter tradisjonelle løsninger. Vi har en ambisjon om å bruke dette prosjektet også til å forenkle og forbedre logistikk og pasientenes møte med helsetjenesten.
Et annet nyttig perspektiv er for eksempel PET-scanning (positron emisjons tomografi) som i dag gir en mer presis diagnose og behandling og får stadig større anvendelse, spesielt for kreftpasienter. Men de radioaktive kontrastene som brukes har svært kort halveringstid, helt ned mot 30 minutter.
– Skal det foretas en PET på Lillehammer, må man starte med en dose fra syklotronsenteret som er 16 ganger større enn den pasienten skal ha. Kunne vi fraktet disse med droner med en fjerdedel av transporttiden, kunne vi undersøkt fire i stedet for en pasient, sier Johannessen.
Dette er også en av grunnene til at Sykehuset Innlandet som skal bygge nytt sykehus, har engasjert seg i samarbeidet med OUS om droneprosjektet.
Et eksempel fra helse-Norge: Et av sykehusene i Helse Sør-Øst bruker i dag 10 biler for å samle opp blodprøver fra pasienter som tilhører sykehuset, og de kjører 13 ganger rundt ekvator hvert år. En blodprøve må tas før 09.30 for at den tidligst kan bli analysert klokka 19.00 om kvelden.
– Et viktig motiv for å ta i bruk droner er at dette vil gi mer effektiv transport for slike tjenester og redusere de funksjonelle avstandene for tjenester som skjer desentralisert. Pasientene kan slippe en lang og tidkrevende reisevei ved at tjenestene flyttes nærmere dem, sier Karl-Arne Johannessen.
- Selvflygende drone: Skal frakte gods og lande på sjøen
Rørpost-system
Seksjonsleder ved driftseksjonen ved avdeling for medisinsk biokjemi ved Rikshospitalet, Anita Thornquist, viser Teknisk Ukeblad rundt i blodlaboratoriet. Her har de investert i en automasjonslinje der prøvene analyseres med mange avanserte metoder avhengig av det behov som er bestilt på rekvisisjonen. Noen prøver kan ferdigstilles i løpet av ti minutter, mens andre kan ta et par timer. Automatiseringen er såpass avansert at om det dreier seg om blodprøver med hastegrad øyeblikkelig hjelp, vil en prøve kunne ta snarveier for å snike seg forbi køen av andre prøver.
– Men se her, her kommer blodprøvene inn med rørpost. Hvert prøveglass har et papirark med seg, festet med en strikk. Det er rekvisisjonen vi må kontrollere prøveglassene mot før blodprøven sendes videre til automasjonslinjen. Hele denne prosessen kan også automatiseres, sier Thornquist.
– Vi har sett på muligheter for å ha en base for droner på taket her, sier Korsell.
– Det ville jo blitt helt supert, sier Thornquist.
Det stilles spesielle krav til omfattende pakking av både blodprøver og radioaktive isotoper før et bud kommer og henter dem for videre distribusjon med biltransport.
– Vi er også positive til droneprosjektet. Vi bruker mye tid på pakking og ettersom bruken av radioaktive farmasøytiske produkter øker, vil vi kunne få en langt mer effektiv virksomhet. Vi leverer til de fleste sykehus i Norge, sier senioringeniør Einar Mantor Iversen ved Norsk medisinsk syklotronsenter til Teknisk Ukeblad.
– Vi ser mange muligheter for å tenke helt nytt. Vi ønsker å utfordre stammekulturen ved sykehusene for å få en mer effektiv digital organisering og logistikk. Derfor snakker vi også med Posten som har 120 omlastningsstasjoner og som også tenker på å ta i bruk droner. Kanskje bør vi åpne opp for et samarbeid med andre aktører som tenker i de samme baner, vi må ikke gjøre alt selv, sier Knut Korsell.
- Kreftlegende: - Immunterapi vil dominere kreftbehandlingen om ti år
– Infrastrukturen må på plass først
Airbus som nå tester droner over universitetsområdet i Singapore, mener infrastrukturen må på plass før man velger dronetype til OUS-prosjektet.
Aage Jørgensen som er COO i Østnes Helicopters som er salgskontor for Airbus i Norge, sier til Teknisk Ukeblad at de er i dialog med OUS om et samarbeid i droneprosjektet.
– Lykkes man med et slikt prosjekt i Norge som er så utfordrende på værforhold, vil man trolig også lykkes alle andre steder, sier Jørgensen.
Mange prøveprosjekter er på gang, men den store utfordringen er å få dette til i et luftrom over en by med mye annen helikoptertrafikk fra politi, ambulanse og militære.
– Det er mye koordinering som skal til for å lykkes med autonom dronetransport på en sikker og trygg måte, blant annet må man bruke droner med rendundans så man ikke risikerer at de faller ned i hodet på noen, sier Jørgensen.
I en rekke land pågår det prosjekter om å utnytte droner til frakt over byer. Det gjelder blant annet Danmark, Tyskland, Sveits og USA. Airbus-prosjektet på universitetskvartalet i Singapore skal nå inn i fase 2 som betyr tung testing i praksis.
– Droner vil komme, men all infrastruktur må være klar før man velger drone. Dette krever en tett dialog med luftfartsmyndighetene. Det må lages kontrollerbare systemer for eksempel ved at man etablerer egne luftkorridorer for droner med klare grenser både når det gjelder høyde og bredde og en felles kontrollsentral som kommuniserer med de som kontrollerer fly og helikopter, sier Jørgensen.
Han legger til at de spesielle værforholdene i Norge gjør OUS-prosjektet svært interessant. Dronene må mestre både kulde og ising, tett snøvær og hard vind 24 timer i døgnet 365 dager i året.
– Dette er også årsaken til at Airbus ser på dronetransport som et viktig forretningsområde hvor vi nå i første rekke er opptatt av kompetanse og infrastruktur, sier Jørgensen.
- Boret ett hull feil: Blikkenslager må betale 7,5 millioner i erstatning
