Ingeniørene Viggo Landaas og Odd Edvardsen beskriver skred- og grunnforholdene langs Drammenselva, hvor det nye sykehuset skal bygges.
Ingeniørene Viggo Landaas og Odd Edvardsen beskriver skred- og grunnforholdene langs Drammenselva, hvor det nye sykehuset skal bygges. (Foto: Mari Gisvold)

NYTT SYKEHUS PÅ BRAKERØYA

Nytt storsykehus plassert i område med jevnlige skred, kvikkleire og fare for flom

Byggkravene krever at sykehus bygges i områder med nær null risiko for skred. Ved den nye sykehustomta har det gått minst ti skred de siste 100 årene.

111.000 kvadratmeter med hypermoderne sykehus til 8,2 milliarder kroner. Det er planene når det skal bygges nytt lokalsykehus for Lier, Drammen, Nedre Eiker, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik. 

16. juni 2016 ble planene godkjent av Helse Sør-Øst. Planene om å bygge det nye sykehuset på Brakerøya i Drammen. Helt nede ved vannkanten, ikke langt fra Lierstranda. 

Ifølge en risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomført av Multiconsult skal tomta være egnet for det enorme bygget. Det til tross for strenge byggekrav for denne type bygg - og kjente utfordringer med tomta i et område med kvikkleire, jevnlige skred og flomproblematikk. 

Allerede neste år forventes det byggestart for det enorme prosjektet.

En rekke større skred

Et søk tilbake i tid viser at det har gått minst ti større skred i området rundt Brakerøya siste hundre årene.

Området som er rammet i alle disse tilfellene ligger innenfor en strandlinje på cirka ni kilometer. Av dette utgjør Brakerøya en kilometer. 

I Byggteknisk forskrift, TEK10, defineres sykehus som en type bygg med spesielt strenge krav som faller innenfor TEK10 §7-3 .

Paragrafen sier at «Byggverk hvor konsekvensen av skred, herunder sekundervirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område». 

I rapporten fra Multiconsult finnes det ingen gjennomgang av skredene i området, som er listet under.

Skredhistorikken i området rundt Brakerøya:

I 1916 gikk det et stort undersjøisk skred ved Tangenstranda og Lierstranda.

I 1935 gikk det et stort skred på Glassverket, der flere hus samt mennesker forsvant.

I 1965 var det to skred ved Tangen.

I 1974 var det på nytt et undersjøisk skred ved Holmen, som skapte en flodbølge som rammet hele jernbanestasjonen. 

I 1997 gikk det to skred, et ved parken og et sør for Glassverket i Drammen.

Rapporten foreslår samtidig en rekke tiltak som kan gjøres på tomten, som de mener vil gjøre risikoen akseptabel. 

Disse går ut på å bygge opp tomta med voller for å unngå masseras og skred, å heve terrenget under sykehuset for å unngå flom, å etablere pumpestasjon for å sikre sykehuset mot store nedbørsmengder og å rense grunnen under sykehuset. 

Multiconsult skriver videre at de i ROS-analysen ikke har påvist forhold som tilsier at planområdet ikke er egnet for bygging av sykehus. 

Ikke i rapporten

De dårlige grunnforholdene kommer derimot tydelig frem i et brev fra Norges vassdrags- og enerigdirektoratet (NVE) sendt i forbindelse med sykehusplanene. 

I brevet, datert 01.04.2016, peker direktoratet på at området det skal bygges på kan by på utfordringer knyttet til både flom, stormflo og ustabile grunnforhold, og at sykehus som det kommende Vestre Viken ikke skal plasseres i flom- eller skredutsatte områder. 

NVE peker videre på at det ikke er gjort vurderinger knyttet til fare for skred på sjøbunnen og at det ikke er gjort grunnundersøkelser i Drammensfjorden utenfor planområdet, noe de anbefaler. 

Til slutt råder NVE prosjektet til å få utført en uavhengig kontroll av de geotekniske vurderingene.

I et teknisk notat fra Norges geotekniske institutt (NGI) datert noen måneder senere trekkes mange av de samme forholdene frem.

i NVEs faresonekart viser de lilla punktene kvikkleirepunkt, og de blå områdene flomsonene langs Drammensfjorden. Foto: NVE

NGI har i notatet foretatt en tredjepartsvurdering av stabiliteten på Brakerøya, og konkludert med at det ikke er foretatt tilstrekkelige undersøkelser av kvikkleire på tomta eller av grunnforholdene i fjorden utenfor Brakerøya. 

Notatet peker videre på manglende mål av poretrykk, manglende kilder for vannstandmålinger og for dårlig spesifisering av fyllmasser på tomta, og konkluderer med at datagrunnlaget for tomtas grunnforhold bør forbedres. 

Flere undersøkelser 

Våren 2017 ble det derfor utarbeidet en supplerende rapport fra Multiconsult for å kartlegge type løsmasser og kvikkleireforekomster.

Multiconsult ønsker ikke å kommentere arbeidet med sykehustomten til Teknisk Ukeblad og viser til Helse Sør-Øst, som igjen viser til Sykehusbygg. Men i rapporten kan man lese at det ble gjennomført både dreietrykksonderinger, totalsonderinger og uforstyrrende prøveserier. Rapporten har ingen klar konklusjon, men grunnforholdene beskrives som svært varierende. 

Multiconsult skriver blant annet at «det er ikke mulig å gi noen generell beskrivelse av grunnforholdene (...) som varierer svært mye innenfor det store området som representerer den aktuelle tomten for nytt sykehus».

I en ny tredjepartskontroll fra NGI konkluderer instituttet med at kravet til områdestabilitet er ivaretatt på tomten, men at det må tas hensyn til tilstedeværelse av kvikkleire videre i prosjektet, og at man må unngå bruk av luft i pelearbeid, samt vibrerende utstyr i området på grunn av kvikkleireforekomsten.

Bekymrede ingeniører 

Den manglende beskrivelsen av grunnforholdene, samt forekomsten av kvikkleire, bekymrer tidligere ingeniør Viggo Landaas. 

– Når det gjelder et sykehus av den størrelsen skal risikoen for skred være mindre enn et skred per 5000 år. Risikoen skal altså være lik null, og det må dokumenteres. Det er den ikke på Brakerøya, sier han.

Landaas er pensjonert ingeniør, og har sammen med ingeniørkollegene Odd Edvardsen og Esben Jonsson forsøkt å dokumentere at grunnforholdene på Brakerøya ikke tilfredstiller kravene til Direktoratet for byggkvalitet når det skal bygges et bygg av denne typen. Han har blant annet gått nøye gjennom all skredhistorikk i området.

– Risikoanalysen fra Multiconsult er rett og slett mangelfull. Det ikke gjort gode nok undersøkelser av grunnforholdene på tomta, og man har ikke tatt innover seg skredhistorikken i området når man har vurdert risiko, sier han. 

Landaas har bedt om møter med både fylkeskommunen og sykehuset, og sendt bekymringsmelding etter at prosjektet ble lagt ut på høring i 2014. 

– Jeg har vært i kontakt med både Multiconsult og med prosjektorganisasjonen, men aldri fått noen gode svar. De avfeier bekymringene mine og mener det vil løse seg, sier han. 

Odd Edvardsen har de samme erfaringene. Som tidligere konstruktør har han drevet med styrkeberegning av risikofylte prosjekter, og er svært overrasket over forskjellene når man jobber offshore og på land.

– Det er helt tydelig store forskjellene når det kommer til offshoreprosjekter og byggeprosjekter på land når det kommer til hvordan man forholder seg til myndighetskrav. Offshore er kravene absolutte, det burde de vært på land også. Dette overrasker meg veldig, sier han. 

Store mengder kvikkleire

Midt på 70-tallet ble det gjort store utfyllinger ved Lierstranda, rett bortenfor Brakerøya, til byggingen av ny tømmerterminal for Tofte Cellulose.

Utfyllingen ble gjort med stein som ble fylt ut til et rutemønster av moloer med noe åpning ut mot fjorden.

– Da vi rygget ut på disse moloene satt vi mange ganger med hjertet i halsen, forteller Bjørn Olsen. 

Olsen hadde et samarbeid med maskinfirmaet som hadde oppdraget med transport av steinmasser i forbindelse med utbyggingen av E18 på samme tid.

Han forteller at de kunne avslutte en molo ganske langt ut, på slutten av dagen. Morgenen etter kunne praktisk talt hele moloen være sunket ned i vannet. 

Det nye sykehuset skal være 111.000 kvadratmeter stort, og er anslått å koste 8,2 milliarder kroner. Foto: Sykehusbygg

– Kvikkleire tøt opp i alle retninger fra moloen. Det var ikke hyggelig å tenke på at vi dagen før hadde kjørt ute på fyllingen med biler med totalvekter på 20-25 tonn, forteller han. 

Mener grunnen er god nok

Det er Helse Sør-Øst som er ansvarlige for byggingen av det nye sykehuset. Prosjektdirektør Dag Bøhler i Sykehusbygg bekrefter på vegne av Helse Sør-Øst at prosjektorganisasjonen er godt kjent med de utfordrende grunnforholdene i området. 

– Etter tredjepartsverifiseringen fra NGI i 2016 ble det gjennomført supplerende grunnundersøkelser i sjøbunnen utenfor Brakerøya. Det ble da konstatert at grunnforholdene i kritiske snitt var i tråd med eller bedre enn forutsetningene lagt til grunn i tidligere beregninger og analyser utført av Multiconsult. Imidlertid var det nødvendig å også gjennomføre supplerende undersøkelser på land for å få et komplett grunnlag for å trekke endelige konklusjoner om områdestabiliteten. Disse ble utført i løpet av våren 2017. Vi mener med det vi har gjennomført de undersøkelsene som er nødvendige med tanke på grunnforhold og skred med et resultat som viser at vi trygt kan bygge på tomta, sier han. 

At området ikke er egnet for beredskapsbygg i utgangspunktet, ifølge byggteknisk forskrift, mener prosjektdirektøren lar seg løse ved å bygge riktig. 

– Vi har et sett av tiltak som er etablert for å ivareta byggekravene. Et av dem er å bygge opp grunnen slik at sykehuset bygges 3,4 meter over havet for å sikre bygget mot flom og flomfare, sier han. 

Går mot strømmen

Nytt sykehus i Drammen er ikke det eneste sykehusprosjektet her i landet hvor valg av tomt diskuteres, og Bøhler påpeker at man sjelden finner en lokalisering absolutt alle er fornøyde med. 

– Både i Østfold og Stavanger kritiseres sykehusene for å ligge for usentralt til. I Drammen er det valgt det motsatte, nemlig å bygge et sykehus i sentrum med gode kollektivmuligheter og nærhet til byen. Det har sine utfordringer det og, og fører til noen ekstra investeringer ved prosjektstart, men beliggenheten er svært fremtidsrettet, og vi oppfatter nå at alle utfordringene med tomta er ting vi vil klare å håndtere, sier han. 

Nytt Vestre Viken ble fullfinansiert i revidert statsbudsjett 2017. I desember samme år ble det kontrahert prosjekteringsteam for forprosjektet.

Om alt går etter planen forventer prosjektorganisasjonen at byggestart kan være i september 2019, og at sykehuset vil stå ferdig i løpet av 2024. 

Kommentarer (10)

Kommentarer (10)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå