Det gjenstår ennå produktutvikling, og patentavklaringer, og Ably Medical vil derfor ikke vise fram sykehussengen de skal produsere. Denne illustrasjonen viser hvordan de 11 langsgående fjærene kan brukes til å manipulere sengebunnen.
Det gjenstår ennå produktutvikling, og patentavklaringer, og Ably Medical vil derfor ikke vise fram sykehussengen de skal produsere. Denne illustrasjonen viser hvordan de 11 langsgående fjærene kan brukes til å manipulere sengebunnen. (Bilde: Ably Medical)

Medtech

Disse 11 sengefjærene kan bli starten på et nytt norsk industrieventyr

Kan spare store summer for helsevesenet. - Fantastisk at gründere vil ta tak i dette.

Behandling og forebygging av liggesår tar cirka fire prosent av et lands helsebudsjett, viser en britisk studie. Fall fra sykehussenger koster pasienter livet, og samfunnet store summer, viser tall TU har fått fra Norsk Pasientskadeerstatning. SSB mener at helse- og omsorgssektoren bare i Norge vil ha behov for flere titusen nye ansatte i årene som kommer.

Kan du ta patent på en sykehusseng som løser disse utfordringene, har du sannsynligvis skutt gullfuglen. I så fall kan gründerne bak selskapet Ably Medical i Ålesund glede seg.

De har utviklet en helt ny type sykehusseng, som kan komme til å revolusjonere helsevesenet både for pasienter, pleiere og økonomer.

Og de planlegger å starte produksjon av sengen på Sunnmøre innen utgangen av 2019.

Langsgående komposittfjærer

De siste 40 årene har alle verdens sykehussenger blitt laget på samme måte: Med faste sengebunner der plater eller ribber heves og senkes for å skifte pasientens liggestilling.

- Vi fant ut at vi måtte redesigne sykehussengen, bokstavelig talt fra bunnen av, forteller daglig leder Kjell Arne Furnes i Ably.

Bunnen på deres sykehusseng består av 11 langsgående fjærer, laget av et spesialutviklet, elastisk komposittmateriale, som reflekterer ryggradens bevegelser med så stor komfort at madrassen som skal ligge oppå sengebunnen ikke behøver å være mer enn 3-5 centimeter tykk. Bare betydningen det har for håndtering og rengjøring av madrassene, er nok til å endre hverdagen ved helseinstitusjonene. Men det er ikke her revolusjonen ligger.

Fjærene kan nemlig beveges slik at trykket mot pasientens kropp endres, og man unngår liggesår. Det vil også være mulig å stille inn sengebunnen slik at det blir langt enklere både å legge seg opp i sengen, og stå opp av den. Det vil bidra til å hindre fallulykker. I tillegg vil det gjøre en arbeidshverdag preget av tunge løft langt lettere for sykepleiere.

Sensorer registrerer pasientdata

Ably vil også fylle fjærene i sengebunnen med sensorer som kan hindre fallulykker. De kan registrere og analysere bevegelser helt ned på mikronivå, og varsle helsepersonell når en pasient prøver å komme seg ut av sengen. Eller sensorene kan registrere styrken i pasientens ryggmuskler, og beregne om det er fare for fall dersom pasienten prøver å stå.

Sengebunnen kan også få satt inn sensorer som brukes i behandlingen av pasienten. Nøyaktig hvilke sensorer sengen til Ably skal utstyres med, vil ikke Kjell Arne Furnes ut med, ettersom Ablys patentadvokater i London ikke har fullført arbeidet med alle patentsøknadene selskapet har inne. Men at sengen i tillegg til bevegelser vil kunne registrere temperatur, puls, pust og lyd, er klart. Dette er data som kan brukes både behandlende og forebyggende.

- Kombinerer man sensorene det er mulig å montere i sengebunn og madrass, er det nesten bare fantasien som setter grenser for hvilke data det er mulig å hente ut, uten å flytte pasienten eller koble til apparater. Det bidrar også til å minske arbeidspresset på pleiepersonellet, sier Furnes.

- Kjempespennende!

Edda Johansen kombinerer jobbene som førsteamanuensis ved Høgskolen i Buskerud og Vestfolds institutt for sykepleie- og helsevitenskap og sykepleier på intensivavdelingen ved Drammen sykehus. Hun gleder seg til å se resultatet av Ablys nye sykehusseng.

- Det er fremdeles mange - alt for mange - manuelle senger ved norske sykehus. Bare på kveldsvakta i går hadde jeg flere tunge løft i forbindelse med pasienter som måtte flyttes på, forteller Johansen.

- Kan denne sengen gjøre noe med slike belastninger, vil det bety mye. Det er fantastisk at gründere vil ta tak i dette. Jeg synes dette høres kjempespennende ut, sier hun.

Johansen har jobbet mye med problematikk rundt liggesår, og sier at om man hindrer pasienter i å utvikle liggesår, så er det ikke først og fremst sykehusene som vil spare penger på det.

- Den gjennomsnittlige liggetiden ved norske sykehus er på 4,5 døgn. De fleste som er i kontakt med helsevesenet, befinner seg mye lenger under primærhelsetjenesten; den delen av helsevesenet kommunene har ansvaret for. Å unngå at det utvikles liggesår på sykehus vil altså kunne bety besparelser i kommunebudsjettene, påpeker Johansen.

- Dermed blir det viktig å ha et blikk for den samfunnsøkonomiske helheten for dem som eventuelt skal vedta å kjøpe inn disse sengene, sier hun.

Skulle lage noe annet

Ably-gründerne hadde i utgangspunktet ikke planer om å lage en sykehusseng. Firmaet Furnes jobbet i da ble bedt om å komme opp med noen ideer rundt rehabilitering til en workshop på Sunnaas sykehus i 2015. Og på en serviett drodlet de ned en skisse til utstyr som kan gi korridorpasienter, og pasienter som ligger på rom med flere, mer privatliv.

De ble bedt om å gå videre med ideen, og satte i gang en omfattende undersøkelse ved flere helseforetak, hvor de gjennomførte intervjuer og kartlegginger og deltok i arbeidet på sykehusavdelingene.

Da kom det fram at selve sengene var et større problem, og ideen til den nye smartsengen begynte å ta form.

Utviklingen av sengen har nå kommet så langt at den skal testes ut. 28. august starter en preklinisk utprøving av én seng ved Ålesund sykehus, før de første kliniske testene med pasienter, begynner neste år. Det skjer i Canada, som er et viktig land, både fordi det er en bro inn i det amerikanske markedet, og fordi det har et klassifiserings- og innkjøpssystem som ligner på det man har i Europa.

Tester sengen på Canada

- Vi har fått 600.000 canadiske dollar fra Canadian Centre for Ageing & Brain Health Innovation, som skal dekke halvparten av kostnadene ved å prøve ut sengene ved fire sykehus i Toronto, forteller Furnes.

I første omgang sender selskapet over en seng til hvert av sykehusene. Men det er meningen å bytte ut alle sengene ved en av sykehusavdelingene i løpet av testene, for å kunne måle effekten skikkelig, forteller han.

- I tillegg har vi inngått en kontrakt der provinsen Ontario - hvor Toronto er provinshovedstad - forplikter seg til å kjøpe inn et visst antall av sengene våre dersom vi kan vise at sengene har forventet effekt, sier medtech-gründeren.

Furnes sier han ikke kan avsløre hvor stor kontrakten med Ontario er, men det er flere titalls sykehus i provinsen, og om alle sykehusene utstyres med senger fra Ably Medical, snakker vi om leveranser verd flerfoldige milliarder kroner.

Det er ikke bare uttestingen ved canadiske sykehus som skal bevise Ably-sengenes effekt. Tre masterstudenter i helseøkonomi ved universitetet i Oslo skal fra i høst skrive masteroppgave om hvordan Ably-sengen påvirker kostnadene som følge av fall, liggesår og arbeidsbelastning for helsepersonell.

Industrieventyr på Sunnmøre

Parallelt med utprøvingen av den nye sykehussengen, bereder Ably Medical i disse dager grunnen for en varig industrisatsing innen medtech på Sunnmøre. Det er allerede hentet inn 20 millioner kroner til utviklingsselskapet i offentlige og private midler, men det skytes inn betydelig større beløp i produksjonsselskapet som fra september begynner arbeidet med å planlegge fabrikken som skal produsere Ablys sykehussenger på Sunnmøre, forteller Furnes.

- Sunnmøre har ledende kompetanse innen møbelproduksjon og maritim industri, som vi vil trekke veksler på når vi skal bygge opp fabrikken. Vi håper å være i gang med salgsproduksjon av sengene innen utgangen av 2019, sier han.

Furnes forteller at millionene som er skutt inn i produksjonsselskapet, i all hovedsak kommer fra langsiktige investorer som i tillegg til penger også bidrar med industrikompetanse. De har takket nei til investeringer fra private equity-fond nettopp for å sikre at selskapet og produksjonen forblir på Sunnmøre. Én av investorene er også tilsatt som daglig leder for selskapet, og begynner i jobben 10. september.

Hvem det er, vil ikke Furnes røpe, ettersom personen fremdeles har roller i andre børsnoterte selskaper. Men sannsynligvis vil vedkommende bli presentert når Ably Medical deltar på NXT-konferansen i Ålesund 12. september.

Behov for millioner av senger

Dersom Ably Medical lykkes med å overbevise helseverdenen om at sengen deres har noe for seg, er potensialet overveldende.

- Markedet er enormt, sier Furnes.

- Sykehus bytter i snitt ut sengene sine hvert 10. år, og bare i Asia er det estimert et behov for 180 millioner nye sykehussenger de neste 10 årene.

Furnes tror imidlertid at pleiehjem og aldersinstitusjoner kan utgjøre et vel så stort marked som sykehus for sengen.

- Når det er sagt, akter vi ikke å bli en sengeprodusent. Vi tar mål av oss å bli en medtech-aktør med en variert produktportefølje, sier Furnes, og ser ikke bort fra at et av produktene vil ta utgangspunkt i serviettdrodlingen fra 2015.

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)