Det nye helsevesenet: I kjernen av vårt nye digitale helsevesen ligger all helseinformasjon om hver av oss. Der ligger den godt beskyttet og kan bare brukes av personell som trenger det. Samtidig er det tilgjengelig over alt om det haster. Kjernen er beskyttet og omgitt av lag med nødvendig funksjonalitet. Rundt det hele skal det eksistere et forhåpentligvis blomstrende marked for nye tjenester og applikasjoner som kan konkurrere med hverandre til beste for pasienter.
Det nye helsevesenet: I kjernen av vårt nye digitale helsevesen ligger all helseinformasjon om hver av oss. Der ligger den godt beskyttet og kan bare brukes av personell som trenger det. Samtidig er det tilgjengelig over alt om det haster. Kjernen er beskyttet og omgitt av lag med nødvendig funksjonalitet. Rundt det hele skal det eksistere et forhåpentligvis blomstrende marked for nye tjenester og applikasjoner som kan konkurrere med hverandre til beste for pasienter. (Bilde: direktoratet for e-helse)

Pasientjournal

Dette er veien til én journal for én pasient

Helsevesenet skal digitaliseres og effektiviseres.

Om noen år vil helsevesenet være digitalt. Visjonene er på plass, men det vil koste.

Norsk helsevesen drukner i IT. IT som er innført over veldig mange år og i mange ulike utgaver. Alt etter hvilken fastlege, kommune, sykehus eller helseregion som har kjøpt inn. Mange kokker har jobbet med dette i tiår.

Dette er den langtidskokte hovedretten det nye Direktoratet for e-helse skal rydde opp i. Ingen liten oppgave altså.

Visjon

I fremtiden skal det forhåpentligvis bli færre og bedre applikasjoner. Men de som skal ha livets rett i det nye digitale helsevesenet må kunne utveksle data og forholde seg til den nye elektroniske journalen. Det er den som blir den sentrale informasjonskjernen i vår nye helsehverdag.

Nå er det én journal for én pasient som gjelder. Her skal alt om helsen vår lagres og kunne brukes av alle som trenger det. Både helsearbeidere og applikasjoner.

En del helsetjenester er allerede digitalisert

E-resept

  • en elektronisk samhandlingskjede for sikker overføring av reseptinformasjon
  • reduserer risiko for feil i forskrivning og utlevering av legemidler
  • oppfyller strenge krav til sikkerhet og personvern
  • benyttes av alle legekontor, legevakter, apotek og nesten alle bandasjister
  • over 80 % av alle resepter som utstedes er elektroniske
  • Mine resepter (ligger på helsenorge.no) gir oversikt over egne gyldige resepter, ca 230.000 pålogginger pr.måned
  • Alle 20 helseforetak bruker e-resept

Kjernejournal

  • 4,1 millioner innbyggere har fått sin egen med pålogging på helsenorge.no
  • samler utvalgte viktige helseopplysninger;  f.eks. legemidler, kritisk info, pasientens sykehistorie og pårørende
  • gir helsepersonell  med tjenestlig behov rask tilgang til disse opplysningene
  • leger må legge inn kritisk informasjon, pasienten kan selv legge inn andre opplysninger
  • pasient og helsepersonell ser de samme opplysningene
  • resten av landet (deler av Helse Sør Øst) får i mars 2017
  • Stadig flere helsepersonell gjør 5000 oppslag pr uke

helsenorge.no

  • samler helsetjenesten på nett for å gjøre helse-hverdagen enklere
  • kvalitetssikret informasjon om helse, sykdom, behandling og rettigheter
  • tjenester som resepter, egenandeler, frikort, pasientreiser, kjernejournal, mine vaksiner, bytte fastlege, velge behandlingssted, melde bivirkninger, innsyn i journaldokumenter ved (noen) norske sykehus
  • lanserer ny funksjonalitet fire ganger i året
  • 1,5 millioner besøk pr. måned

Samtidig skal sikkerheten rundt journalsystemet bli vesentlig bedre enn den har vært. Bare pasienten selv og de som trenger tilgang skal få tilgang.

Livet på utsiden

Den elektroniske journalen skal ligge i sentrum og danne et slags informasjonsnav. Omgitt av ringer av IT som skal sørge for sikkerhet og dataflyt. Andre applikasjoner skal fungere på utsiden av dette og kommunisere med journalen, og med andre applikasjoner i systemet som har eller trenger data.

– Det er den tunge IKT-en som ligger i kjernen. Her skal vi lagre alle relevante helsedata, fra sykdomshistorie, blodprøver, tester og alle slags røntgenbilder, MR-bilder, ultralyd osv. Denne kjernen er et offentlig ansvar og skal drives av helsevesenet. Men samtidig ønsker vi et marked preget av konkurranse og innovasjon.

- Derfor legger vi legge til rette for at markedsaktører kan levere verdiøkende og mer spesialiserte applikasjoner og produkter som er integrerte med journalen. Alt skal være basert på internasjonale standarder og formater som skal gjøre det lett å legge til og fjerne applikasjoner, sier divisjonsdirektør for strategi i direktoratet for e-helse, Roar Olsen om forslaget.

– I dag har vi en situasjon hvor det er tungt å gjennomføre endringer. Det har delvis historiske årsaker hvor det ene systemet er proprietært og ikke snakker med det andre proprietære systemet i tillegg til at det er mange sjefer som skal ha et ord med i laget. Både vertikalt og horisontalt.

- Vi har både den kommunale helsetjenesten og spesialhelsetjenesten og forholde oss til og de ser ikke alltid likt på utfordringene, sier divisjonsdirektør for styring og standardisering i direktoratet for e-helse, Inga Nordberg.

Enstemmig

På tross av mange meninger og synspunkter er det bred enighet om det langsiktige målet om én innbygger – én journal.

Men hvor lang veien blir, før visjonene fungerer i praksis, er et åpent spørsmål.

– Likevel ser vi at tankene rundt e-helse er i ferd med å modne. Slik var det ikke for fem år siden. Vi må huske at dette er en veldig stor endring for mange. Det er naturlig nok vanskeligere å tenke nasjonalt enn regionalt, sier Nordberg.

Hun mener de fleste er positive til de nye styringsmodellene, men utfordringen er kunne finansiere en omlegging. I 2013 ble det brukt ca 8,5 milliarder kroner til drift og investering i helse IKT. Det beløpet har ikke endret seg mye.

Teknologiske drivere: Det nye digitale helsevesenet skal tilfredsstille mange nye krav, men skal også kunne gi stor merverdi form av bedre helsetjenester.
Teknologiske drivere: Det nye digitale helsevesenet skal tilfredsstille mange nye krav, men skal også kunne gi stor merverdi form av bedre helsetjenester. Foto: direktoratet for e-helse

– For å bygge om systemet til det vi foreslår må det investeres mer samtidig som dagens system må fungere til det nye kan overta. Men det er betydelige samfunnsøkonomiske gevinster å hente når vi kommer i mål. Den største gevinsten er den enkle tilgangen til all relevant informasjon for de som skal behandle en pasient. Det vil gi oss målbart bedre kvalitet på behandlingen og i tillegg bedre pasientsikkerhet, sier Olsen.

– Vi tror også at pasientene vil få en vesentlig bedre opplevelse av helsevesenet når dette er i drift, sier Nordberg.

Egengenererte data

Det nye journalløsningen vil ta vare på alle helsedata som produseres for hver av oss av helsevesenet. Alle EKG-er, EEG-er, blod- og urinprøver, røntgenbilder, epikriser osv, fra vugge til grav.

Formidabel jobb: Divisjonsdirektør for strategi Roar Olsen og divisjonsdirektør for styring og standardisering i, Inga Nordberg leder to sentrale divisjoner i det nye direktoratet for e-helse. Deres jobb er å få helse-Norge digitalisert så fort som mulig og helst uten at budsjettene løper løpsk.
Formidabel jobb: Divisjonsdirektør for strategi Roar Olsen og divisjonsdirektør for styring og standardisering i, Inga Nordberg leder to sentrale divisjoner i det nye direktoratet for e-helse. Deres jobb er å få helse-Norge digitalisert så fort som mulig og helst uten at budsjettene løper løpsk.

Men snart produserer hver av oss mer helsedata om oss selv enn det det offentlige gjør. Vi går med alle slags smartklokker og fitnesarmbånd som logger puls, bevegelse, søvn og mye annet. Og det er bare de lavthengende kirsebærene. Det er lett å se for seg mye mer om noen år. Spørsmålet er hvordan det offentlige skal stille seg til alle de dataene, som kan utfylle de de lagrer selv.

– På sikt må vi vurdere hvordan vi kan håndtere dette best mulig. Det er ingen tvil om at slike data kan blir verdifulle, men det er mange spørsmål som må besvares først. I dag er det ingen nasjoner som har en løsning på hvordan personlig genererte helsedata skal håndteres, sier Olsen.

Nyhet! 50% mer innhold i TU Ekstra til lavere pris!

Få 700,- i rabatt

Bestill innen 1. september

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)