Siemens Healthineers kommer med en ny og sterkt forbedret variant av MRI – Magnetic resonance imaging, kalt Magnetom Vida1. Den skal gi vesentlig bedre bilder under vanskeligere forhold, og ikke minst gjøre jobben mye raskere enn tidligere.
Siemens Healthineers kommer med en ny og sterkt forbedret variant av MRI – Magnetic resonance imaging, kalt Magnetom Vida1. Den skal gi vesentlig bedre bilder under vanskeligere forhold, og ikke minst gjøre jobben mye raskere enn tidligere. (Bilde: Siemens Siemens Healthineers)

Magnetom Vida

Ny sensorteknologi gjør at MRI-maskinen kan ta bedre bilder – på kortere tid

Og du trenger ikke lenger ligge helt stille.

Det ikke hver dag det lanseres nye medisinske bildedannende apparater. Men nå kommer Siemens Healthineers, som tidligere het Siemens Healthcare, med en ny og sterkt forbedret variant av MRI – Magnetic resonance imaging.

Den skal gi vesentlig bedre bilder under vanskeligere forhold, og ikke minst gjøre jobben mye raskere enn tidligere. Magnetom Vida, som den er kalt, kommer på markedet i løpet av året kan gjøre ting som ikke har vært mulig før.

Som de fleste markeder er også det for medisinsk bildedannende maskiner preget av sterk konkurranse, og utviklingen av den nye maskinen kom som en overraskelse på de fleste innen egen organisasjon.

Tilpasningsdyktig

Den største nyheten med Siemens nye MRI-maskin er at den automatisk tilpasser seg den enkelte pasients anatomi, enten det er en røslig kar på 150 kilo, eller et lite barn på 10 kilo.

De aller største vil få glede av et åpningen i maskinen har en diameter på 70 cm og ikke 60 cm som vanlig. Men det viktigste er den har biometrisk sensorteknologi i spolene som registrerer hvordan pasienten ser ut, hvordan pasienten er posisjonert og hvordan pasienten beveger seg.

Nervebaner: En MRI-maskin med raske gradienter som den Siemens nettopp har lansert kan benytte en teknologi som kalles Diffusion Tensor Imaging og som f. eks. kan vise hvordan nervebanene i hjernen går.
Nervebaner: En MRI-maskin med raske gradienter som den Siemens nettopp har lansert kan benytte en teknologi som kalles Diffusion Tensor Imaging og som f. eks. kan vise hvordan nervebanene i hjernen går. Foto: Siemens Siemens Healthineers

Alt dette er utfordrende for radiografer i dag som skal sørge for å få de beste bildene og det tar tid. Det at maskinen håndterer dette selv gjør undersøkelsene vesentlig raskere.

Maskinen kan også kompensere for bevegelser. Mange har opplevd at de må holde pusten mens det tas bilder. Det er ikke nødvendig lenger, fordi sensorer i bordet pasienten ligger på registrerer pustebevegelser og hjerterytme, og sørger for at maskinopptakene kompenserer for dem.

Det er nok en lettelse for mange pasienter, men det viktigste er at man slipper å ta så mange opptak på nytt. Til sammen gjør biometrien og den automatiske tilpasningen at produktiviteten øker betydelig.

Cinematic rendering: Siemens har utviklet et program som kan visualisere MRI-data i 3D som en dataanimasjon i farger. Da er det mulig å "se" inn i kroppen og der organer er fjernet for at andre, slik som blodårer og skjelett, skal komme frem.

Mye raskere

Siemens hevder at biosensorene gjør at skanneprosessen går opptil 30 prosent raskere. De viser også til undersøkelser som er gjort av produktiviteten til MRI-maskiner, som forteller at maskinen kan bidra til innsparinger på opptil 100.000 euro årlig, fordi så mange bilder må reskannes med dagens maskiner.

Til tross for at den nye maskinen er dyrere vil slike tall gjøre at merkostnaden raskt sparer seg inn, selv om pasientene kanskje er mer opptatt av at bildene blir skarpe.

– I dag er det vi kaller helkroppsopptak noe som tar svært lang tid og er en påkjenning for pasientene. Med den nye maskinen vil dette gå mye raskere. Slike opptak er viktig når radiologene skal lete etter metastaser, kreftsvulster som har spredd seg. Slike opptak kan ta en time i dag, men fordi maskinen er raskere og stiller seg inn selv går dette unna på under 25 minutter med Magnetom Vida1, sier produktspesialist for bildedannende maskiner i Siemens Norge, radiograf, Rolf Svendsmark.

Personifisert medisin

– Vi trenger nye MRI-maskiner med bedre oppløsning og med høyere produktivitet. Vi ønsker å ta flere bildesnitt av flere pasienter for å få bedre diagnoser. Slikt genererer veldig mye mer data for hver undersøkelse. Det koster mer og tar mer tid, men det er positivt ut fra den store trenden mot mer persontilpasset medisin, og radiologi må være med i denne utviklingen, sier professor i radiologi ved Universitetet i Tübingen, dr. med, Konstantin Nikolaou på en webbasert pressekonferanse fra Berlin.

Universitetet har vært med å utvikle og teste maskinen.

– Vi ser at bildedannende maskiner, som denne, vil generere svært viktige data til fremtidens programvarebaserte diagnostikk basert på kunstig intelligens og Big Data, men det er viktig at kvaliteten er reproduserbar. Ellers er ikke dataene av god nok kvalitet til å danne grunnlag for analysene. Kombinasjonen av programvareutvikling og bedre maskiner trengs for å effektivisere jakten på biomarkørene, påpeker professoren. 

MRI-Assistent: Bildedata fra MRI-opptak kan brukes til å projisere svulsten og blodårene over en lever som skal opereres. På den måten sikrer man at hele svulsten skjæres ur og at man ikke skjærer gjennom viktig blodårer.

Raske feltending

Det er ikke småtterier av energi som går inn i en slik maskin. Spolene som produserer den raske stigningen er på hele 2,7 megawatt.

Her handler det om å kunne endre feltstyrken veldig raskt og denne maskinen er 30 prosent bedre i så måte enn den tidligere modellen, som også er en maskin med feltstyrke på tre Tesla. Fordelen med raske endringer er bedre bilder og mindre tidsforbruk.

– Røntgenbaserte CT-maskiner er robuste og svært raske. Vi har som mål å gjøre maskiner basert på MRI like raske og robuste som dem, og dette er et skritt i denne retningen, sier professor i MRI-teknologi ved Universitetet i Tübingen, dr. med. Mike Notohamiprodjo.

Energibruk gjør seg gjeldende også på sykehus som vil være miljøbevisste, men det dreier seg ikke bare om miljø. I en radiologisk avdeling kan det stå mange svært energisultne maskiner og slikt kan presse selve strømtilførselen.

Den nye maskinen er utstyrt med teknologi som skrur av kretser i maskinen når de ikke er i bruk. Ikke ulikt teknologien som brukes for å redusere strømforbruket i prosessorer. Det resulterer i 30 prosent mindre strømforbruk. I tillegg kommer reduksjonen som skyldes raskere opptak og mindre behov for å ta bilder på nytt.

Bedre programvare

Det er ikke bare på maskinfronten det gjøres fremskritt. Utviklingen av programvare er minst like viktig innen MRI. Fordelen er at det kommer også mange eksisterende MRI-maskiner til gode.

– Et eksempel på dette er det vi kaller compressed sensing, som er en slags direkte opptak av komprimerte data. Hvis jeg skal sammenlikne med noe må det være komprimerte jpeg-bilder, men her er det ikke snakk om noe som gjøres etterpå. Teknologien går ut på å bare hente ut de dataene vi trenger og så ekspandere dem til et høyoppløst bilde. Det betyr at vi kan skanne opptil ti ganger raskere uten at det går på bekostning av kvaliteten, sier Svendsmark.

Senere i år kommer også programvare som kan generere de de kaller cinematic rendering. Ut fra MRI-data i 3D kan de produsere en dataanimasjon i farger, hvor man ser inn i kroppen, slik at blodårer og skjelett skal komme frem.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)