I følge Midtnorsk Havbruk vil arbeidet på den nye 
oppdrettsmerden bli langt mindre risikofylt enn på andre merder. Merden vil også være svært rømmingssikker.
I følge Midtnorsk Havbruk vil arbeidet på den nye  oppdrettsmerden bli langt mindre risikofylt enn på andre merder. Merden vil også være svært rømmingssikker. (Foto: Steinar Johansen)

Aquatraz - rømmingssikker merd

Denne merden skal være så rømmingssikker at de har døpt den Aquatraz

Skal holde på laksen, bedre fiskehelsen og redusere luseangrep. Det koster.

Når merden ligger i sjøen, er den relativt lik andre oppdrettsmerder. Men heises den opp stopper likheten. Under vann skjuler det seg nemlig en stor stålenhet som gjør denne konstruksjonen ulik de fleste andre oppdrettsmerder.

Merden, som har fått navnet Aquatraz, skal være rømningssikker. Det er ikke uten grunn at navnevalget er en lett omskrivning av det berømte fengselet Alcatraz utenfor San Fransisco.

Merden kan løftes opp av vannet. Det gjør levering, rengjøring og vedlikehold betydelig enklere. Og ikke minst billigere. Foto: Steinar Johansen

Det er Midtnorsk havbruk i samarbeid med Seafarming Systems som har 
utviklet oppdrettsmerden.I midten av november hadde laksene svømt rundt i stålkonstruksjonen en måneds tid. Driftssjef Roger Henning Eiternes i Midtnorsk havbruk sier det meste ser bra ut. Han forteller at laksen blant annet spiser bedre enn i den konvensjonelle referansemerden som ligger i samme område.

– Vi ser også at laksen har det bra ut fra hvordan den svømmer. Som vi pleier å si: Den har fin notgang.

Snart skal merd nummer to utplasseres. Det skjer på samme sted, i Eiterfjorden i Nærøy.

Koloss på 500 tonn

Mannen bak Aquatraz heter Alf Reidar Sandstad. Han er arbeidende styreformann i Seafarming Systems og forteller han fikk ideen på midten av 90-tallet da han jobbet som røkter ved Val VGS i Nærøy. Siden den gang har mye skjedd i norsk havbruksnæring. Sandstad har også jobbet flere år i oljeindustrien før han satset på fisk igjen. Nå vil han også endre selskapsnavnet til Aquatraz.

– Vi ser at produktet ble større enn selskapet. Oppdrettsmerden har så langt levert svært gode resultater, sier Alf Reidar Sandstad til Teknisk Ukeblad.

Det som skiller Aquatraz fra andre oppdrettsmerder er først og fremst at den er helt stiv og tett de øverste åtte meterne. En annen stor fordel er at merden kan heves under levering av laks, og ved desinfisering og vask i forbindelse med vedlikehold. Dette til tross for at den veier hele 500 tonn.
– Dette er det ingen andre som har gjort, og er en viktig del av patenten på merden. Det er særlig løftingen av merden som gjør den unik, sier Sandstad.

Tas ut på 45 minutter

Oppdrettsmerden måler 55 meter i diameter og den kan romme 200.000 laks, noe som er den generelle maksgrensen for fisk i merd. Skal en ha flere laks enn dette kreves dispensasjon.

Merden løftes opp av sjøen med åtte løftepunkter, og i løpet av 45 minutter er hele merden løftet 18 meter opp. Løftekraften tilføres hydraulisk ved tilkobling til et fartøy som legger seg inntil merden. Gjennom å løfte merd-buret opp på denne måten spares også tid og penger. I tillegg kan Aquatrazmerden vaskes på lokaliteten. Det faktum at merden er helt tett de øverste åtte meterne betyr i praksis at den ikke tar inn vann i sjiktet der mesteparten av lakselusa oppholder seg.

– Det er allerede dokumentert at denne merden tar inn mindre overflatevann enn en merd med skjørt, sier Sandstad.

En kontinuerlig vannstrøm inne i merden sørger for at laksen får trimmet seg mer enn i en vanlig merd.  Dette skal gi en sprekere og friskere laks som trives bedre.

Aquatraz ruver godt når den er på land. Det er 22 meter  fra topp til bunn. Foto: Steinar Johansen

Tømmes i bunn

Merden tømmes for fisk i bunnen. I vanlige merder tas fisken opp fra toppen, noe som oppleves stressende for laksen som automatisk svømmer nedover når den blir stresset. Gjennom slanger koblet til i bunnen i merden, vil fisken svømme ned til utsuget i konstruksjonen når hevingen igangsettes. Dette er imidlertid ikke testet, og vil ikke bli prøvd ut før de første laksene slaktes til våren.

– Det er helt klart et spenningsmoment. Vi vet ikke sikkert hvordan fisken vil reagere, sier han. 

De første Aquatraz-merdene produseres på Fosen Yard i Rissa i Trøndelag.  Målet er å få den ut på markedet i løpet ett års tid. Sandstad mener det norske markedet er stort nok i første omgang. Han sier det kreves hele 5000 merder i  størrelsen til den første utgaven av Aquatraz om en skulle dekket behovet ved dagens norske lakseproduksjon.

Det er imidlertid usikkert om hele produksjonen vil foregå i Norge når 
merden settes i serieproduksjon.

Seks ganger dyrere

Prisen på oppdrettsmerden når den kommer ut på markedet avhenger i stor grad av etterspørselen.

– Ved serieproduksjon kan vi redusere fabrikasjons- og transportkostnadene betraktelig. Men leverer vi en til to merder i året er det vanskelig å redusere kostnadene utover hva vi kan hente inn på å optimalisere designet, sier han. I dag koster en helt ordinær oppdrettsmerd rundt fem millioner kroner. 

Aquatraz-merden

  • Omkrets: 160 meter
  • Vekt: 500 tonn
  • Kapasitet: 200.000 fisk
  • Dybde til bunnterne: 18 meter
    Tett de øverste åtte meterne
    Ventilerte sider under åtte meter
  • Vinkel bunn: 32 grader
  • Levering/flytting av fisk: Heving av
    merd, utsug i bunn

Aquatraz vil sannsynligvis koste mellom 20 og 30 millioner kroner.

– Men hvis vi klarer å få bukt med luseproblemene kan prisen forsvares. Legger en på bedre tilvekst, lengre levetid og mindre vedlikehold kommer regnestykket raskt ut på plussiden, sier Sandstad.

For tiden bygges den andre av de to førstegenerasjons-merdene. Denne skal være klar i januar.

Deretter starter byggingen av andregenerasjonsmerdene. Disse vil bli levert fra mai og utover. I de nye utgavene har en gått bort fra å bruke spiler, og en har dermed fått en mer drifts- og fabrikasjonsvennlig merd. Denne utgaven blir ikke større enn de to første merdene, men det har en derimot vurdert i en tredje versjon.

– Det er ikke usannsynlig at vi etter hvert vil øke størrelsen en god del. Vi må også få avklart om vi kan få dispensasjon for mer enn 200.000 fisk per merd, sier Sandstad.

Tøffere tester

Driftssjef Roger Henning Eiternes i Midtnorsk havbruk ser fram til at de får på plass de neste merdene. Mens de to første merdene blir liggende innaskjærs, vil de to siste pilotmerdene legges lenger ut i havet ved øya Leka. Da vil en virkelig få testet om merden fungerer like bra i høye bølger og mye vind.

Oppdrettsmerden Aquatraz (nærmest) ligger sammen med konvensjonelle merder i Eiterfjorden i Nærøy. Over nyttår får den selskap av en til. Foto: Håvard Zeiner

Skal den nye typen oppdrettsmerd bli et vanlig syn i norsk lakseoppdrett, må det imidlertid gjøres noe med prisen.

– Prisen må ned. En pilotmerd er bestandig mer kostbar enn  merder i vanlig produksjon, sier han.

Eiternes er uansett klar på at de kan akseptere høyere pris på denne merden enn andre merder om de får dokumentert bedre fiskevelferd og mindre lus.

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå