Nå skal vi fôre laksen med sukkertare i stedet for soyaprotein fra Sør-Amerika

Vil bli uavhengig av miljøskadelig import.

Nå skal vi fôre laksen med sukkertare i stedet for soyaprotein fra Sør-Amerika
Sukkertare kan overta for soya som laksefôr dersom dyrkingsmetodene for taren foredles. Foto: Marine Harvest

Soyaen Norge og Danmark importerer, legger beslag på et enormt landområde i Sør-Amerika. I Norge kan sukkertare kan bli løsningen, men det krever nytenkning.

Oppover langs den norske kysten ligger det store anlegg for lakseoppdrett. I dag fôres denne laksen med soyaprotein, som Norge - i likhet med Danmark  - importerer i store mengder fra Sør-Amerika. Danskene bruker soyaen til å fôre svin, kyllinger og storfe.

Og akkurat som Danmark, ønsker Norge å gjøre seg uavhengig av fôrproteinet som produseres på enorme landbruksarealer med miljøbelastende – og noen ganger også helseskadelige – metoder på den andre siden av Atlanterhavet.

Mens danske forskere jobber med å utvikle blant annet gress og erter med høyt proteininnhold, ser Norge mer på protein fra tare til fisken.

Men hvis det overhodet skal lønne seg, må matindustrien utvikle smartere metoder for å produsere den, skriver nettstedet Gemini.no.

Soya krever fosfor og nitrogen

94 prosent av Norges importerte soya kommer fra Brasil. I en studie ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet, NTNU, har man ved hjelp av en miljøanalyse sammenlignet produksjonen av brasilianske soyabønner med norsk sukkertare, med spesielt fokus på energiforbruk og fosforavtrykk.

Sammenligningsgrunnlaget har vært utfordret av at det bare er noen få tarefarmer i Norge i dag, mens soyaproduksjonen er gigantisk i Brasil. Forskningen viser imidlertid en rekke miljøfordeler ved å fôre laksen med tare.

– Mens det er bruk for fosfor og nitrogen som kunstgjødsel for å produsere soyabønner, renser taren faktisk havet ved å ta opp begge disse stoffene. Det er også mulig å bruke biprodukter fra tareprotein som biomasse-gjødsel i landbruket, som igjen erstatter mer miljøskadelig kunstgjødsel, sier Gaspard Philis, som er ph.d.-student ved NTNU i Ålesund til Gemini.no.

Mindre effektiv tareproduksjon

Soyabønner er i dag fremdeles mye billigere å produsere enn tare på grunn av mangelen på effektive tare-produksjonsprosesser.

Tare dyrkes ved å sette plantene fast på tau som settes ut i tarefarmen i vannet. Etter cirka ni måneder reiser man ut og høster taren. Man trenger to tonn tare for å produsere den samme mengden protein som ett tonn soyabønner gir.

Og med dagens produksjonsmåte for tare krever det 11 ganger mer energi enn med soya. Det skyldes primært tareplantenes kortere holdbarhet, og at de inneholder 85 prosent vann, noe som gjør at taren må tørkes. Derfor oppfordrer NTNU til utvikling av nye tørke- og fryseprosesser i tareproduksjonen.

Tarestudiet inngår i et større miljøstudium av soyabønner og proteiner fra havplanter, og er offentliggjort i tidsskriftet Journal of Cleaner Production.

Alger kan utnyttes i flere trinn

De danske MAB3-forskerne har i tre år eksperimentert med å dyrke, høste og raffinere alger.

I bildekarusellen under viser vi hvordan produksjonen foregår i dag.

Neste skritt for forskerne blir å fokusere på multiekstraksjon; metoder hvor det kan trekkes ut mange høyverdige stoffer ut av en alge-biomasse.

Denne artikkelen ble først publisert på ing.dk