DNA-database for laks

Nå kommer DNA-databasen som skal spore opp laks på rømmen

Nasjonal database gjør det lettere å finne ut hvor rømt oppdrettslaks hører hjemme.

DNA-databasen vil gjøre det lettere å finne ut hvilke anlegg rømt oppdrettslaks har stukket av fra.
DNA-databasen vil gjøre det lettere å finne ut hvilke anlegg rømt oppdrettslaks har stukket av fra. (Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby/NTB Scanpix)
EKSTRA

Nasjonal database gjør det lettere å finne ut hvor rømt oppdrettslaks hører hjemme.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Innen utgangen av oktober i år er det registrert 36 rømminger av oppdrettsfisk i Norge. Totalt 144.000 laks har rømt i år. Dermed ligger det an til en betydelig nedgang fra over 900.000 i toppåret 2006, selv om det stadig meldes om nye rømminger. Bare denne uken har det vært tre.

Det er ikke alltid oppdretterne melder inn rømmingen til forvaltningen. Systemet for å finne ut hvilket anlegg rømt laks har stukket av fra finnes allerede, men fra neste år skal det bli lettere å spore den rømte laksen tilbake til eieren. Da skal det nemlig opprettes en nasjonal DNA-database for oppdrettslaks.

Seniorforsker Trina Galloway i avlsselskapet Aquagen sammenligner det med ulike tjenester for å spore slekstshistorikken til mennesker, og påpeker at den skal brukes til mer enn å spore rømt fisk.

Trina Galloway, seniorforsker i Aquagen.  Foto: Arne Fenstad.

– Når noen bestiller en rognordre er de garantert en helt unik DNA-profil på den leveransen. Vi bruker aldri de samme foreldrene til å produsere rogn til andre settefiskprodusenter. Det er garantien i dette systemet, sier Galloway.

DNA-analysen kan spore fisken tilbake til de unike foreldrefiskene avlsselskapet brukte. Den kan også spore opp hvor mange generasjoner det er siden oppdrettslaksen skilte lag med villaksen. Sånn sett Dermed kan databasen også brukes til å finne ut hvordan rømt oppdrettslaks påvirker villaksen.

– Det har vært oppmerksomhet om genetiske interaksjoner lenge, men dagens metoder for å analysere hvor mye oppdrettslaksen påvirker villaksen er dårlige og har mye usikkerhet forbundet med seg, sier hun.

Kan regulere vekst

Lakserømming kan bli et av kriteriene som avgjør om oppdrettsnæringen kan vokse framover, ifølge Galloway. I dag er gjennomsnittlig antall lus det eneste kriteriet for om næringen kan vokse eller ikke i en region. 

– Det er en spekulasjon, men jeg kan tenke meg at når oppdretterne får kontroll på lusesituasjonen, og det kriteriet ikke lenger kan brukes til å regulere veksten, vil det søkes etter andre kriterier. I tillegg har oppdrettsnæringen lovet å ta ansvar for de miljømessige påvirkningene de har, sier hun. 

I tillegg kan databasen brukes til å forhindre svindel.

– Et eksempel er hvis det er sendt fisk til et prosesseringsanlegg for bearbeiding, og så kommer det en tilbakemelding fra prosessanlegget om at fisken har dårlig kvalitet, og at den ikke kan brukes eller at de må få prisavslag. Hvis fisken er sporbar, kan jeg finne ut om det er min fisk, og hva som har skjedd med den. Da kan jeg kanskje slå fast at dette ikke er min fisk, og at det har skjedd en feil, sier Galloway.

Gammel idé

Allerede i 2014 startet Nova Sea, Cermaq og Nordlaks et program for å ta prøver av og lagre DNAet til laksen i en database. Også Aquagen har en tjeneste for å gjøre det samme. Havforskningsinstituttet utviklet DNA-sporingen for laks i 2006. I tillegg er det foreslått andre sporingsmetoder, blant annet å basere sporingen på fiskeskjellene.

Det nye med den nasjonale DNA-databasen er at flere selskaper skal delta, og at det organiseres i et eget selskap. Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge står bak. 

Bakgrunnen er en rapport fra Rambøll i 2017, som tok for seg de ulike metodene for å spore laks. Den konkluderte med at DNA-metoden og analyse av lakseskjell var best. 

Databasen som skal opprettes neste år, skal administreres av et eget selskap som Sjømat Norge har gitt det foreløpige navnet AS Sporbarhet.

– Vi har diskutert hvordan dette kan finansieres, og selv om det ikke er helt avklart ennå, ser vi for oss et lite kostnadstillegg på hvert rognkorn som går til å dekke kostnadene for analyser, merkostnader i rognproduksjonen og drifting av AS Sporbarhet. Men det er ikke tenkt at AS Sporbarhet skal være en stor organisasjon, den skal kun kjøpe tjenester, sier hun.

Ikke nødvendig for forvaltningen

Når det skjer større rømminger tar Havforskningsinstituttet prøver av rømlingene og sammenligner med DNA-prøver i alle anleggene i området rundt der hvor fisken ble fanget.

Sånn sett er ikke DNA-databasen nødvendig for forvaltningen. 

– Metoden er svært enkel og effektiv. Vi trenger verken register med ulike merkeserier eller oversikt over hvordan fisk har blitt flyttet gjennom produksjonskjeden fra smoltanlegg, til matfiskanlegg, og deretter til slakteanlegg, sier Øystein Skaala i Havforskningsinstituttet til egne nettsider.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå