KOMMENTAR: Ingeniører i Kommune-Norge

Bygningsforfall, veiproblemer og hjerneflukt henger sammen

Det er en fallitt for lokaldemokratiet at kommunestyrene ikke evner å ta vare på de verdiene de får tillit til å forvalte.

Mange av vinduene på skolen i Steigen er punkterte.
Mange av vinduene på skolen i Steigen er punkterte. (Foto: Mathias Klingenberg )

Det er en fallitt for lokaldemokratiet at kommunestyrene ikke evner å ta vare på de verdiene de får tillit til å forvalte.

TU.no har denne uka i stor grad satt søkelyset på utfordringene kommunene har både med å rekruttere og beholde ingeniører. Vi har vært i Kviteseid i Telemark og Steigen i Nordland og dokumentert tilstand og opplevelser.

Kommunevalget om ei drøy uke gjør at problemstillingen igjen er aktuell. Mangelen på fagkompetanse i Kommune-Norge er en svært viktig del av både valgkampen og den kommende kommunesammenslåingen, selv om det er andre saker som får mer oppmerksomhet.

Det verserer flere regnestykker om hvor stort etterslepet på kommunal infrastruktur er. Uansett: kommunepolitikerne som nå avslutter sine verv, har gjort en svært dårlig jobb med å ta vare på kommunens verdier de siste fire årene.

Kommunevalget 2019

I en serie artikler fram til valget 9. september ser TU.no på tilstanden for tekniske tjenester i kommunesektoren.

26.8: Selv storkommuner sliter med å finne kvalifiserte ingeniører – konsulentbransjen er vinnerne

27.8: Horten har syv VA-ingeniører: Kaprer dem mens de er unge

28.8: Rørledningene sprekker. Etterslepet er digert. Kommunen gir opp håpet om ny å finne ingeniør

29.8: Norske kommuner forfaller: Tekniske sjefer slår vedlikeholdsalarm

30.8: Podkast: Startlønna leder ingeniørene til Kommune-Norge. Men selv store kommuner klarer ikke å holde på dem

30.8: 30 prosent av vannet forsvinner på veien til kranen: Her lekker det mest

31.8: Kommentar: Bygningsforfall, veiproblemer og hjerneflukt henger sammen

Valget 9. september er det første for en rekke helt nye kommuner, som slår seg sammen fra nyttår. Norge kommer da ned i 356 kommuner, mot 422 i dag. «Robuste» kommuner og større fagmiljøer har vært noen av argumentene for sammenslåingen. Kanskje også de aller beste.

Et av landets største fagmiljøer finner vi i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Seniorrådgiver Pål Enger forteller i fredagens podcast Teknisk sett hvordan det å komme inn i et stort fagmiljø er attraktivt for ferske ingeniører, men at selv hovedstaden sliter med å beholde kompetansen over tid. Folk går heller til langt bedre betalte jobber i det private.

Akkurat det får ikke kommunesammenslåingen gjort noe med. Høyst sannsynlig er det bra at tre kommuner i Nordhordland får én stor teknisk avdeling i nye Alver kommune, for eksempel. Men lønna blir den samme, og mange bedrifter i nærheten vil kunne lokke de beste med bedre betingelser.

Kommune-Norge har nok en gang skuslet bort en mulighet til å få orden på vedlikeholdet

Å drive en lønnskonkurranse med det private, er sannsynligvis en lite farbar vei for kommunene. Skal de klare å rekruttere og beholde gode fagfolk, må både arbeidsmiljøet være givende – for eksempel ved at det er stort nok – og innholdet i jobben spennende nok.

Her er vi ved et kjerneproblem. Tekniske sjefer i hele Kommune-Norge roper et stort varsku om de altfor små budsjettene. Dette er ikke noe nytt, men det er skuffende at Kommune-Norge – som har bedre økonomi enn noen gang – nok en gang har skuslet bort en mulighet til å få orden på vedlikeholdet.

– Vi forbruker bygningsmassen, vi tar ikke vare på den, sier driftssjef Andreas Sletten i Steigen til TU.no. Slik burde det ikke være.

Større fagmiljø hjelper ikke når arbeidsdagene fortsatt er fylt av deprimerende befaringer i stadig eldre og dårligere kommunale bygg, som det ikke er penger til å ta vare på

Da politikerne møtte i det nyvalgte kommunestyret for fire år siden, fikk de overlevert bo med verdier for flere hundre milliarder kroner. Tok de vare på det? På langt nær. Kommune-Norge investerer riktignok mer enn noensinne, i nybygg som antakelig kommer til å forfalle mye raskere enn de burde.

Hvorfor ser vi ikke koblingen mellom denne ekstremt frustrerende situasjonen for de som jobber med drift og vedlikehold, og det at de heller søker til jobber utenfor kommunen? Større fagmiljø hjelper ikke når arbeidsdagene fortsatt er fylt av deprimerende befaringer i stadig eldre og dårligere kommunale bygg, som det ikke er penger til å ta vare på.

Problemene kommunene har med å holde på kompetansen, henger derfor etter mitt skjønn tydelig sammen med det at kommunene heller ikke klarer å bevare sine fysiske verdier. Bygningsforfall, veiproblemer og hjerneflukt henger sammen.

Å løse dette er ikke gjort på en dag. Noen vil selvsagt uansett foretrekke høyere lønn. Men det første nye kommunestyrer kan gjøre, er å starte høstens budsjettdebatt med en tydelig ordre til kommunedirektøren: Sett av mer enn nok penger til drift og vedlikehold. Verdiene vi arver som kommunestyre, skal forvaltes langt bedre enn hva forgjengerne våre klarte.

Les også

Kommentarer (6)

Kommentarer (6)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå