Teknologidirektøren i Equinor tror det blir mer prosjektbasert jobbing, og at organisasjonen blir flatere
(Foto: Ole Jørgen Bratland/Harald Pettersen, Equinor)

Teknologidirektør i Equinor:

Teknologidirektøren i Equinor tror det blir mer prosjektbasert jobbing, og at organisasjonen blir flatere

For teknologidirektør i Equinor Elisabeth B. Kvalheim er det ikke riktig å snakke om livet etter oljen helt ennå. 

Forskningsbudsjettet for avdelingen hun leder er på ikke mindre enn 2,6 milliarder kroner. 

En del av budsjettet er bundet til forskning som er nyttig for norsk kontintentalsokkel. Men i Equinors konsern- og teknologistrategi fra 2017 blir det slått fast at forskning på fornybar energi er et satsningsområde.

– Jeg jobber med gode tekniske løsninger både for olje og gass og fornybar energi. Verden trenger olje og gass i lang tid fremover. Energibehovet globalt er så stort at hovedpoenget er å produsere nok energi, sier hun. 

Norges fremste teknologi-kvinner

8. mars kom listen over Norges 50 fremste teknologikvinner 2018. Bak listen står NHO-foreningen Abelia, og Oda, et nettverk for kvinner i tech-bransjen.

I sommer snakker vi med et knippe av kvinnene på listen, som jobber i alt fra rene IT-bedrifter, energikonsern og forskningsinstitusjoner.

Elisabeth Birkeland Kvalheim er en av kvinnene i leder-kategorien.

Se hele listen: Norges 50 fremste teknologikvinner

Tidligere intervjuer i serien:

Verdens energibehov

Hun understreker at Equinor jakter på den energiproduksjonen som gir lavest mulig klimafotavtrykk. 

– Det er ikke en enten/eller-tilnærming. Personlig er jeg veldig ydmyk for at det er et ufattelig stort behov for energi globalt.

– Det er et behov for å få brakt energi til alle, til en kostnad de faktisk tåler. Da vil vil vi trenge olje og gass, nye tekniske løsninger og fornybar energi, sier Kvalheim.

 

Mener det er mye god grønn teknologi

Equinor har også et mål om at innen 2020 skal 25 prosent av forskningsbudsjettet gå til forskning på fornybar energi.

– Jeg skulle ønske vi var der nå, at 25 prosent av budsjettet gikk til forskning på fornybar energi, men det er veldig mye god teknologi i markedet allerede. Målet er å redusere utslipp. Hvis det er god teknologi tilgjengelig i markedet, er ikke noe bedre enn det, sier Kvalheim.

– Men er du fornøyd med den grønne teknologien Equinor bruker?

– Det skjer utrolig mye, og vi jobber systematisk med flere fornybarprosjekter og med å redusere CO2-utslipp. Men vi har absolutt behov for den banebrytende teknologien. 

Teknologier for elektrifisering, lavere utslipp fra turbiner offshore og redusert energibruk for nye felt er satsningsområder som Equinor ønsker skal vokse for at utslipp fra olje- og gassvirksomheten skal gå ned. 

Vil skape nye verdikjeder

Kvalheim er særlig opptatt av teknologi som reduserer karbonutslipp, og å bygge en posisjon innenfor fornybar energi. 

– Det er helt klart at det er mulig å skape nye verdikjeder. Jeg er opptatt av en verdikjede der produksjon av hydrogen fra gass kombineres med fangst, transport og permanent lagring av CO2, sier Kvalheim.

Statoil, Vattenfall og Gasunie undertegnet sommeren 2017 en intensjonsavtale for å vurdere muligheten for å konvertere Vattenfalls gasskraftverk i Nederland til hydrogendrift. Reduksjon i CO2-utslipp er anslått til fire millioner tonn per år.

– Vi jobber med å få ned utslipp

Johan Sverdrup er elektrifisert med teknologi fra land. Med de elektrifiseringstiltakene som er iverksatt på norsk sokkel totalt, vil CO2-utslippene ifølge Miljødirektoratet hvert år bli nær 1 million tonn mindre enn uten bruk av landstrøm.

Hun mener at det er stort potensiale i nye løsninger for bruk av CO2.

– Du hører mye om karbonfangst og lagring, men hva med å bruke CO2-en til å produsere andre materialer? Da får du gode energikjeder, sier Kvalheim.

Det digitale skiftet i forskningen

Digitaliseringen treffer alt Kvalheim og hennes folk jobber med innenfor ny teknologi. 

– Det er et skifte i industrien. Digitaliseringen hjelper oss med å oppnå større grad av letesuksess, å forstå dataene bedre, produsere feltene våre med mindre brønner og mindre utslipp, for eksempel. Innenfor automatisering er mulighetene enorme, sier Kvalheim.

Hun mener at i fremtiden vil nye og mer digitale industrier vil endre måten vi jobber på dramatisk.

– Jeg mener at det vil bli mer prosjektbasert jobbing, og organiseringsformen vil bli flatere. Mye av de teknisk komplekse oppgavene vil løses i prosjekter, og vi vil trenge grupper som er tverrfaglig sammensatt for å få det til. 

Halve budsjettet til bruk eksternt

Samtidig har Equinor et mål om at halvparten av forskningsbudsjettet på 2,6 milliarder skal brukes eksternt. 

– Like viktig for innovasjon er samhandlinger med universiteter, forskningsinstitutter og mindre startupselskaper, sier Kvalheim.

Et eksempel på et slikt samarbeid er NTNUs Eelume om utvikling av slangeformede roboter til vedlikehold subsea

– Det startet som en innovasjonskampanje, og så har de flinke forskerne pp NTNU gjort mye av jobben. Hvis vi ser stort potensiale, går vi inn i en samhandling der vi tilbyr våre fasiliteter, så det kan testes, sier Kvalheim.

Kjøper fem og ti prosent i oppstartsbedrifter

I noen tilfeller går Equinor inn og kjøper en andel av oppstartsselskapene.

Equinor technologi invest har et styre og kjøper en andel av selskapene, ofte fem eller ti prosent. Når teknoligen er klar blir den enten solgt til et større selskap eller tatt i bruk. 

– Vår intensjon er å få ny teknologi som vi har behov for til markedet. 

Sjef for 960 forskere

 Kvalheim har jobbet i Equnior i 25 år, innenfor ulike forretningsområder. 

– Styrken min tror jeg er forståelse av ulike områder, og det at jeg har hatt privilegiet å jobbe innenfor teknologi i forskjellige fagområder, og har en kombinasjon av bred erfaring og interesse for teknologi.

Hun er øverste leder for 960 personer som jobber med forskning, innovasjon og teknologi.

– Hvordan løser du det å være sjef for så mange? 

– Sjefer har gode medarbeidere. Vi har seks enheter som ledes av en visepresident, og vi har delt opp oppgaveansvaret.

Tenker at hun er en rettferdig leder

– Men hva slags leder tenker du at du er?

– Jeg tror jeg er en veldig rettferdig leder. Og så tror jeg at jeg er flink til å hjelpe andre å lykkes. Noe av det med å være leder i dag, er å skape rom for at folk trives. Samtidig må du være litt utålmodig for at vi kan få nye teknologier som kan brukes. 

Samtidig må du være litt utålmodig for at vi kan få nye teknologier som kan brukes. 

– Hvordan viser du at du er utålmodig?

– Da stiller jeg kanskje litt skarpere spørsmål enn ellers. Men jeg har det privilegium å jobbe med de høyest utdannede personene i Equinor. Innovasjonen og nytenkingen kommer fra virkelig flinke medarbeidere.

– Dette er personer som stadig utfordrer det andre sier er umulig. Disse personene flytter grenser for hva som er teknologisk mulig å få til.

– Tenker du da at dette kommer aldri til å gå?

– Nei, det tenker jeg aldri. 

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)