Kabelen skal gjøre Johan Sverdrup-feltet mer «klimavennlig». Nå vil de ha slike anlegg langs hele kysten

Bygging av store landstrømanlegg langs norskekysten, som kan forsyne olje- og gassinstallasjoner i havet, vil trolig tvinge seg fram.

Denne spådommen kommer fra Borghild Lunde som er sjef for olje- og gassdivisjonen i ABB. Selskapet har vært involvert i fem av de store elektrifiseringsprosjekter som er fullført på norsk sokkel: Troll A, Gjøa, Valhall, Goliat og Martin Linge.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Spennende å jobbe med løsninger som har en direkte og målbar effekt på miljøet

I disse dager legger ABB siste hånd på verket med installasjon og prøvekjøring av likeretteranlegget på Haugsneset ved Kårstø. Dette anlegget skal forsyne første fase av Johan Sverdrup-feltet med strøm fra land.

På Haugsneset er byggetomta dessuten gjort klar for neste likeretteranlegg, som skal forsyne andre fase i utbyggingen av Johan Sverdrup. Samtidig skal dette omfattende anlegget like ved Kårstø tilby strøm nok til flere produksjonsinnretninger i samme område på Utsira-høyden, Edvard Grieg, Ivar Aasen og Gina Krogh.

Første i sitt slag

Samlet vil et fullt utbygget likeretteranlegg på Haugsneset kunne tilby 300 MW. Det vil si at anlegget kan yte større effekt enn hva dagens kjente etterspørsel på Utsirahøyden tilsier. Nye felt og nye behov i denne delen av Nordsjøen vil dermed kunne bli dekket med strøm fra land i framtida, istedenfor å bruke gassturbiner til energiproduksjon om bord på installasjonene.

Alle tidligere landstrømanlegg i Norge er bygget for å kunne dekke bare et enkelt felt. Anlegget på Haugsneset er det første i Norge som blir bygget for å kunne forsyne et helt område på sokkelen med strøm fra land.

Artikkelen fortsetter under bildet.

ABB-direktør Borghild Lunde tror slike anlegg kan bygges flere steder langs norskekysten. Hun viser til at myndighetene har høye ambisjoner om kutt i norske CO2-utslipp ved elektrifisering. I følge vedtak i Stortinget kreves vurdering av kraft fra land som energiløsning for nye felt og ved større ombygginger av eksisterende felt.

• Kommentar: IEA omfavner solkraft og elektrifisering. Nå må de bare oppdatere rapportene sine

Vindparker

Lunde mener lokale og regionale kraftselskaper kan stå for utbyggingen av framtidige landstrømanlegg; eie dem og drive dem og selge strøm til brukerne på sokkelen.

Vindmølleparker til havs vil ifølge Lunde kunne bli knyttet til slike anlegg ved produksjon av strøm som sendes til et knutepunkt.

– Dette aktualiserer dessuten mulighetene for å legge et likeretteranlegg ute i havet med tilknytning fra flere strømproduserende havvindparker.

ABB i samarbeid med Aibel har allerede gjort erfaring med bygging av en stor plattform, Dolwin Beta, i tysk del av Nordsjøen, hvor likeretteranlegget om bord mottar strøm fra 240 vindturbiner i havet og omformer strømmen til likestrøm før den sendes gjennom havbunnskabel til et annet omformeranlegg på land.

– Samme teknologi kan brukes for å hente elkraft fra vindturbiner til drift av flere olje- og gassinstallasjoner i samme område på sokkelen, sier Borghild Lunde, leder av ABBs olje- og gassdivisjon.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Podcast: Slik kan hydrogenproduksjon bli mer bærekraftig

• Mitt i nedbemanningen fikk Aibel Sverdrup-oppdrag til åtte milliarder: Nå er de snart ferdige

Kraftige kutt

Med de elektrifiseringstiltak som er iverksatt, vil CO2-utslippene fra norsk sokkel ifølge Miljødirektoratet hvert år bli nær 1 million tonn mindre enn uten bruk av landstrøm.

Samlede klimagassutslipp fra olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel tilsvarte 13,8 millioner CO2-ekvivalenter i 2016. Etter elektrifisering av Johan Sverdrup fase en og fase to vil næringen kunne holde cirka 460.000 tonn CO2 borte fra atmosfæren årlig. Sammen med elektrifisering av de resterende installasjonene på Utsirahøyden, vil sparte CO2-utslipp i dette området samlet kunne passere 700.000 tonn. Det tilsvarer utslipp fra cirka 350.000 personbiler.

Men disse utslippskuttene har sin pris. For å kunne fjerne utslipp av mer enn 700.000 tonn C02 fra Utsira-høyden årlig, må det investeres mellom 12 og 14 milliarder kroner. Dette går fram av Statoils konsekvensutredning. I tillegg kommer årlige driftskostnader med el-anlegget på cirka 85 millioner kroner. Utgifter til kjøp av strøm er derimot ikke regnet med i konsekvensutredningen. 

På den andre siden i regnestykket kan gjøres fratrekk for at man slipper å bygge og drive gassturbiner på installasjoner offshore, samtidig som innretningene i havet kan designes noe enklere. I tillegg regner man med å spare på vedlikehold og slippe utgifter til kjøp av gass. Det hevdes også at arbeidsmiljøet offshore blir bedre uten gassturbin om bord med mindre vibrasjoner og mindre støy.

Den nøyaktige tiltakskostnaden per tonn, med reduserte CO2-utslipp gjennom elektrifisering av sokkelen, blir imidlertid vanskelig å beregne nøyaktig. Men kostnadene ligger nok langt høyere enn dagens kvotepris for CO2. For eksempel benyttet Miljødirektoratet en kvotepris per tonn CO2 på 70 kroner ved beregning av CO2-kompensasjon til kraftintensiv industri for 2016.

Anlegget på Haugsneset nærmer seg ferdigstilling. ABB skal i vinter i samarbeid med hovedkontraktør Aibel gjennomføre testing og kalibrering av utstyret. Aibel har gjennomført installasjon av utstyr, reist bygninger og anlegg. 

Aibel har i tillegg klargjort tomta for neste byggetrinn, som blir et HVDC-anlegg nummer to for elektrifisering av resten av Utsira-høyden. For første gang har Statoil tildelt kontrakten til Siemens for levering av et slikt HVDC-anlegg.

• Svenske skapte rabalder med leserbrev om solcelle-trøbbel: Her er utfordringene norske kunder møter på