Modulen som bygges i Haugesund blir den midterste av de tre modulene til boreplattformen. (Bilde: Eirik Helland Urke)

JOHAN SVERDRUP-UTBYGGINGEN

Midt i nedbemanningen fikk Aibel Sverdrup-oppdrag til åtte milliarder. Nå er de snart ferdige

Bli med til Sverdrups boreplattform.

Haugesund: Om lag 8200 tonn plattform står inni den nærmest stappfulle Nordsjøhallen på Aibels verft i Haugesund. Da byggeleder Bjørn Pedersen en gang ble spurt om de kom til å få ut Sverdrup-modulen rent fysisk, svarte han «nja». Mest på spøk, men det er ikke mye som skiller toppen av den såkalte Drilling Support Frame-modulen og toppen av døråpningen.

– Modulen er 38 meter høy. Døråpningen er på 38 meter. Det skiller 10 centimeter, ifølge Pedersen.

Utenfor hallen blåser det noe som kan minne om en vestlandsk sommer. Det er slutten av juni, og Aibel anslår at de er 91,8 prosent ferdige med modulen som skal stå i midten av det som til slutt blir boreplattformen på Johan Sverdrup, prosjektet som nærmest ble frelsen for den norske oljebransjen.

– Vi ligger rundt 0,9 prosent foran skjema. Statoil smiler. Og de som jobber hos oss har ikke det presset man kanskje ville hatt dersom man ikke lå foran tidsplanen, sier han.

– Det blir et landemerke

Inni Nordsjøhallen på Aibels verft er det for øyeblikket proppfult. Det skiller kun ti centimeter fra toppen av modulen til toppen av døråpningen.
Inni Nordsjøhallen på Aibels verft er det for øyeblikket proppfult. Det skiller kun ti centimeter fra toppen av modulen til toppen av døråpningen. Foto: Eirik Helland Urke

Boreplattformen består av tre deler. I tillegg til denne modulen bygges det også en modul, den såkalte MSF-en (Main Support Frame), ved Aibels verft i Thailand.

Den tredje modulen, selve boretårnet, blir bygget av Aibels samarbeidspartner, Grimstad-baserte Nymo.

Tidlig på høstparten i år skal de tre modulene møtes, for å sammenstilles i Klosterfjorden.

– Det er datoer som skal nås, og det er store transportoppdrag, blant annet fra Thailand. Alt dette skal komme sammen i første halvdel av september, sier kommunikasjonsdirektør i Aibel, Bjørg Sandal.

– De tre forskjellige modulene møtes da i Klosterfjorden, der fartøyet Thialf skal løfte. Dette blir den store begivenheten når vi ser fremover, sier hun.

Først skal modulen fra Thailand opp på lekteren. Deretter kommer modulen fra Haugesund, før boretårnet plasseres på toppen.

– Dette kommer til å bli et landemerke i Haugesund når det tas inn til land igjen. Totalt  blir det rundt 150 meter høyt, sier mannen som smiler, Statoils Lars Haavardsholm, prosjektleder for Sverdrups drillingplattform.

Statsministerens fødselsdag

Stavanger, 24. februar, 2015. Det var statsminister Erna Solbergs fødselsdag og hun hadde funnet veien til Aibels hovedkontor i Stavanger. Oljeindustrien hadde lenge snakket om å kutte kostnader. Og da oljeprisen startet å synke sommeren 2014, begynte tilstanden til den norske oljebransjen å synke inn for alvor.

– På dette tidspunktet var industrien i ei klemme. Vi hadde holdt på med nedbemanninger i ett år allerede. Vi var absolutt i gang med disse enorme omstillingsaktivitetene som pågår i industrien, sier Bjørg Sandal.

Kommunikasjonsdirektør i Aibel, Bjørg Sandal. Her avbildet inne på modulen som bygges ved verftet i Haugesund.
Kommunikasjonsdirektør i Aibel, Bjørg Sandal. Her avbildet inne på modulen som bygges ved verftet i Haugesund. Foto: Eirik Helland Urke

Denne dagen kom gladnyheten. Statoil, på vegne av partnerskapet i Johan Sverdrup, tildelte en såkalt EPC-kontrakt til Aibel. Det innebærer engineering, innkjøp og konstruksjon av boreplattformen.

– Da vi vant denne kontrakten kan dere bare se for dere hvor viktig dette var og hva slags glede det utløste i Aibel. Dette var utrolig viktig for oss. Hadde vi ikke hatt Sverdrup-prosjektet, så måtte vi i våre stille sinn ha lurt på hvordan det hadde sett ut, sier hun.

Gleden og entusiasmen for oppdraget – som er det største Aibel noensinne har hatt, skal ha vært til å ta og føle på. Det hele eskalerte såpass kraftig at både Statoil-ledere og Aibel-sjefer stemte i en allsang for å hylle statslederen som fylte år.

Etter bursdagsfeiringen startet jobben på ordentlig. Det har blitt tegnet og kalkulert. Det har blitt gjort innkjøp og det har blitt prefabrikert.

– Jeg kunne ha snakket om dette i det uendelige, sier Sandal.

Ett år etter kontraktstildelingen, startet det fysiske arbeidet med modulen.

Nå nærmer det seg 100 prosent ferdig. Rundt 4000 personer i Aibel har vært involvert i prosjektet. Fra Statoils side er det rundt 150 personer på boreplattformen. 

Åtte ganger Gudrun

Johan Sverdrup, tidligere kjent som Aldous/Avaldsnes, funnene som ble gjort på Utsirahøyden. Først av Lundin. Deretter av Statoil.

Først ble det anslått at prosjektet skulle koste 120 milliarder kroner. Men med synkende oljepriser, synker også investeringskostnadene. Nå er prislappen på under 100 milliarder kroner. Og nesten uansett oljepris, kommer Sverdrup til å produsere lønnsomt: Oljen er enkel å utvinne, utvinningsgraden er nesten forbausende høy, på 70 prosent, og det er svært få teknologiske utfordringer for å få ut oljen.

Det som er utfordrende, er størrelsen. Fordi Sverdrup er så stort, har det vært helt nødvendig å spre kontraktene for alle vinder.

For å illustrere størrelsen på Sverdrup-prosjektet som helhet, kan man ta en titt på Gudrun-plattformen. Plattformdekket her er relativt stort, på 10.000 tonn. Sverdrups fire dekk vil veie rundt 80.000 tonn til sammen. Mens det er 40 lugarer på Gudrun, planlegges det for 450 på Sverdrup.

Over halvveis på hele Sverdrup

Deler av Sverdrup bygges i Thailand. Noe på Vestlandet. Deler bygges i Sør-Korea. Grimstad er på leverandør-kartet. Polen.

– Vi er veldig stolt over at 70 prosent av kontraktene på Sverdrup har landet på norske hender. Det er aktivitet på kontrakter fra Bodø i nord og nedover langs hele kysten, og deretter videre til Oslo, sier prosjektleder Lars Haavardsholm.

Han har vært med siden starten og føler på en ganske påtrengende stolthet når han ser modulen inne i Nordsjøhallen.

– Det handler om en industri som sleit og som har vært med på en forbedringsprosess og som konkurrerer i et internasjonalt marked. Det er vi stolte over.

Lars Haavardsholm er Statoils prosjektleder for boreplattformen.
Lars Haavardsholm er Statoils prosjektleder for boreplattformen. Foto: Eirik Helland Urke

– Dessuten, det er god lønnsomhet for prosjektet. I disse dager er ikke dette gitt, sier Haavardsholm.

Dagen før Teknisk Ukeblad møter prosjektlederen på Haugesund-verftet har det blitt kjent internt i selskapet at man har bikket en viktig grense.

– Vi er nå 50 prosent ferdig med Sverdrup. Og vi holder planen på det vi nærmest kan kalle et mega-mega-prosjekt. Det er veldig gledelig, sier han.

Ifølge pressetalsmann Eskil Eriksen er det mye som skal klaffe i et prosjekt som Sverdrup.

– Dette er et unikt prosjekt. Selv om utbyggingen bygger på kjent teknologi, bygger vi nå ut i et omfang og i en størrelse som Statoil ikke har gjort tidligere. For å lykkes er vi avhengig av at alle brikker i et enormt komplekst puslespill leveres uten alvorlige hendelser, med riktig kvalitet og til riktig tid, sier han.

– Vi er over halveis i gjennomføringen. Prosjektet går i henhold til fremdriftsplan og vi ligger an til å levere prosjektet 20 prosent under investeringsestimat i PUD, ifølge Eriksen.

220.000 meter kabel

En annen stolt hane på byggeprosjektet er byggeleder hos Aibel, Bjørn Pedersen. Han er stolt av teamet som har jobbet for å få alt på plass, og samtidig ligge i forkant.

– Det viktigste er at sikkerheten kommer først. Vi er nødt til å ha kontroll på det. Det som kan velte dette prosjektet nå, er om vi får alvorlige hendelser. Vi kan aldri være helt sikre, fordi det er risiko i det vi driver med.

– Dette handler om å ha folk som er påskrudd. Og det har vi, sier han.

Og jobben som er gjort er massiv. Bare for å illustrere mengden arbeid, viser Pedersen til de enorme mengdene med kabel kun på denne modulen.

– 220.000 meter kabel er strukket, sier han.

Bjørn Pedersen er byggeleder for drillingmodulen som Aibel bygger i Haugesund.
Bjørn Pedersen er byggeleder for drillingmodulen som Aibel bygger i Haugesund. Foto: Eirik Helland Urke

Modulen inneholder for øvrig alt som trengs for å bore: Mud-pumper, mud-tanker, ventilasjon, kontorer og pipe-dekk, for å nevne noe.

Halvannen meters klaring

Pedersen peker på at det er flere ting som er viktig for å kunne få et prosjekt som dette på plass til riktig tid: Folk. Med kompetanse.

– Dessuten er HMS viktig. Og trivsel. Hvis folk går rundt og surmuler, så behøver man ikke være her. Her for en tid siden hadde vi pølsefest med husorkester som spilte. Men det viktigste er selvsagt at folk har det bra hver eneste dag på jobb, sier han.

– Dessuten er det en utrolig kompetanse i alle ledd. Og for at vi skal lykkes, må alle være med, sier Pedersen. 

Modulen som bygges i Nordsjøhallen er 88 meter lang, 38 meter høy og 47 meter bred.

– Døråpningen er på 50 meter. Det vil si at vi har halvannen meters klaring på hver side når den skal tas ut.

I tillegg til kontrakten på drillingplattformen har Aibel et knippe andre betydelige oppdrag på Sverdrup, blant annet skal de stå for hook-up på boreplattformen, og broene som skal knytte plattformene sammen.

Dessuten har de fått kontrakt knyttet til elektrifiseringen av Sverdrup.

– Fra Haugsneset rett bak Kårstø skal det gå kabler ut til Sverdrup. Det er en viktig og relativt stor jobb for oss, sier Bjørg Sandal i Aibel.

Johan Sverdrup-feltet skal etter planen komme i drift sent i 2019. Det er ventet at 51.000 årsverk genereres i fasen før oppstart, samt at det vil være 4000 årsverk når feltet kommer i drift.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)