Equinor skal inn i nok et uutforsket område av Barentshavet
(Oljedirektoratet)
EKSTRA

Barentshavet

Equinor skal inn i nok et uutforsket område av Barentshavet

Og møter igjen motbør for årets borekampanje i nord.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Til tross for skuffende resultater i fjor, fortsetter Equinor borekampanjen i Barentshavet til sensommeren i år. På årets boreplan, står blant annet Gjøkåsen og Gjøkåsen Deep i en helt uutforsket lisens i Barentshavet Sørøst.

Samtidig utsetter oljeselskapet den andre brønnen i Korpfjell-prospektet, fordi de ikke kan være sikre på at det ikke er is i området. 

Men borekampanjen kommer heller ikke i år til å skje uten motstand. Greenpeace har nå levert inne en klage på vedtaket om å tillate boring i en av brønnene som ligger nærmest iskanten. 

Nytt område i Barentshavet

Gjøkåsen-prospektet ligger i lisens 857 i Barentshavet Sørøst, og er den sørligste av de tre lisensene som ble delt ut nærmest grensen til Russland i 23. konsesjonsrunde. Det blir den første letebrønnen i dette området. 

– Her får vi muligheten til å bore i et helt nytt område. Så langt har vi bare boret én brønn i Barentshavet Sørøst. Dette er fortsatt et område vi trenger mer kunnskap om, og det får vi med disse brønnene, sier pressetalsperson Morten Eek til Teknisk Ukeblad.

– Hva forventer dere å finne her?

– Det er bare en måte å få et svar på det, og det er å bore de to brønnene, poengterer han.  

Kampanjen bygger videre på de fem brønnene som ble boret av oljeselskapet i Barentshavet i fjor. Her ble det gjort et oljefunn i Kayak-brønnen, ikke langt fra Castberg-feltet.

Fjorårets letekampanje i Barentshavet ga ellers ikke de helt store suksesshistoriene. 

– Resultatmessig så var det ikke det vi håpet på siden målet var funn som kan gi nye selvstendige utbygginger. Men det er jo slik at når vi borer i et område som i liten grad er utforsket før, så har vi fortsatt behov for mer informasjon om hva som finnes nede i geologien, sier Eek. 

Kan ikke utelukke is

Han viser blant annet til Korpfjell-brønnen, som er den første brønnen i Barentshavet Sørøst, og den nordligste brønnen på norsk sokkel noensinne. Denne var sett på som en svært spennende brønn, som potensielt inneholdt store volumer. Det ble funnet litt gass, men ikke nok til at det kunne være kommersielt.

– Dette er i et område langt fra land og uten nærhet til noen infrastruktur fra før, da blir det krevende å gjøre noe utav funnet. Hadde det funnet vært på et annet sted på norsk sokkel, så kunne det vært mulig å utvikle, påpeker Eek.   

Opprinnelig var det planlagt at Korpfjell Deep, som er den andre brønnen de har forpliktet seg til å bore i lisensen, skulle være med i årets kampanje. Den har de likevel valgt å utsette. 

Årsaken er at de ville bruke riggen West Hercules til oppgaven, etter at den var ferdig med en kampanje på britisk sokkel. Men det er stor usikkerhet rundt om riggen vil bli ferdig tide. Ettersom de planlagte brønnene i Barentshavet vil bli boret på sensommeren og høsten, og Korpfjell trolig ville blitt den siste i rekken, kan ikke selskapet sikre seg mot at det ikke er is i området.  

– Vi regner det ikke som sannsynlig at riggen blir klar i tide. Det er viktig å kunne gjennomføre uten hindringer og avbrudd, og selv om det er lite sannsynlig at det er is der, så kan vi ikke hundre prosent utelukke det så sent på høsten. Derfor har vi besluttet at den skal bores til sommeren neste år i stedet for, forklarer Eek. 

Sender inn klage

Den første brønnen i kampanjen blir Intrepid Eagle, med tidligst oppstart i midten av august, etterfulgt av Skruis, som ligger i Castberg-lisensen, ikke langt fra Kayak-funnet fra i fjor.  

Intrepid Eagle ligger på 73 grader, nord om lag 172 kilometer sørøst for Bjørnøya. 

Greenpeace Norge leverte fredag en klage på brønnen, etter at Miljødirektoratet ga Equinor tillatelse, uten å sette noe krav om tiltak for å ta hensyn til sjøfugl i området. 

Hovedproblemet er at brønnen ligger langt nord mot iskanten, slik Polarinstituttet definerer den.

Sjøfugl er hovedårsaken til at Greenpeace nå sender inn en klage på tillatelsen til å bore brønnen Intrepid Eagle. Her fra naturreservatet på Bjørnøya. Fugl herfra trekker i nærheten av der brønnen skal bores. Bilde: Greenpeace

– Sjøfugl har trekket sitt tett opp til der boringen skal foregå. Likevel har ikke Miljødirektoratet satt noen krav til tiltak for å beskytte den sjøfuglen som er der, og det reagerer vi på, sier Erlend Tellnes i Greenpeace til Teknisk Ukeblad.

Polarlomvien har status som nært truet på den norske rødlisten og lomvien har status som sårbar for Svalbard-området. Tellnes ønsker at det skal komme krav om at oljeselskapet må telle fugler.

– Det er blitt prøvde tidligere, hvor man drar rundt i området og teller sjøfugl, for å se hvor stor tetthet det er. Tiltakene finnes, som krav om at det maksimalt kan være 10 sjøfugl per kvadratkilometer før de må utsette boringen. I fjor brukte Equinor supplybåter til å telle fugler, men det må komme krav i tillatelsen om at dette må skje, understreker han.  

– Det er det vi mener er mest kontroversielt. Som tidligere mener vi også at det er problematisk at myndighetene deler ut flere lisenser og tillater at det letes etter mer olje.

Vil vurdere flere klager

Foreløpig er det kun den første brønnen i kampanjen som har fått tillatelse fra Miljødirektoratet. Greenpeace vil vurdere om de skal klage også på de andre planlagte barentsbrønnene, når de eventuelt får godkjenning.

Gjøkåsen-prospektet ligger som nevnt i én av lisensene som ble delt ut i 23. konsesjonsrunde, som Greenpeace og Natur og ungdom har klaget inn for retten. Miljøorganisasjonene fikk ikke medhold i første runde, men har anket til lagmannsretten. 

– Vi synes Equinor burde vente med å bore. Det er uansvarlig så lenge det er en pågående rettssak. Det mener vi både Equinor og staten burde skjønne, sier Tellnes.

Som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet har oljeselskapene med lisenser i 23. konsesjonsrunde sin fulle rett til å fortsette leteboring her, så lenge de ikke foreligger en dom som tilsier at de må stanse.

– Regnes som isfrie i perioden

Equinor tar en klage med fatning.

– Det skal gis anledning til å klage og å ha meninger knyttet til slike vedtak, og det respekterer vi fullt ut. Vi boret fem brønner i Barentshavet i fjor uten noen hendelser av noe slag. Brønnene ble i tillegg gjennomført på tid og kost. Med det planverket og risikovurderingene vi har på plass og de beredskapstiltakene vi har tilgjengelig, mener vi det ikke er mer risikofylt å letebore her enn andre steder på sokkelen, understreker Eek.

Han påpeker at de bygger videre på det arbeidet som ble gjort i forkant av brønnene  i fjor, hvor de hadde to år med planlegging før kampanjen startet.

Equinor samarbeider med miljømyndigheter, oljeselskaper, forskningsorganisasjoner og instanser slik som Meteorologisk institutt. De har delt 50 år med meteorologiske data og leverer i dag også iskart og overvåker iskanten i sanntid.

–  Ny teknologi gjør at alle til enhver tid ser hvordan sjøis og iskanten beveger seg, og iskanten er flere hundre kilometer fra der vi skal arbeide. Dette er områder som regnes som isfrie i perioden vi har aktivitet her, og med værforhold tilsvarende de vi er vant til i Nordsjøen, poengterer han. 

– Introduserer en risiko

Greenpeace har ved en rekke tidligere anledninger gått til aksjoner mot oljeoperasjoner i Barentshavet. Sist var tidligere i år, da de tok seg om bord på en rigg til kai, som Equinor skulle bruke til leteboring senere i år. Riggen var på det tidspunktet ikke på kontrakt for Equinor.

Aktivister fra Greenpeace tok seg tidligere i år ombord på West Hercules, som da lå til kai. Målet var å protestere mot den planlagte leteaktiviteten i Barentshavet i sommer. Foto: Greenpeace

I fjor brøt de forbudet mot å bevege seg inn i sikkerhetssonen på 500 meter rundt riggen i Barentshavet, for å protestere mot Equinors leteboring i Hoop-området.

– Vi respekterer deres rett til å uttrykke sin mening i lovlige former, slik vi vet de gjør på andre arenaer. Greenpeace har en gjennomgående god dialog med oss i all hovedsak. Men når de bryter sikkerhetssonen under operasjoner og tar seg inn i området, da er de selv med på å introdusere en risiko og øke sjansen for at noe uforutsett kan skje. Det er ikke akseptabelt, poengterer Eek.

I de tilfellene hvor dette har skjedd har selskapet bedt aksjonistene forlate området. I tilfeller hvor de har sett det som nødvendig har selskapet i tillegg kontaktet politiet.

Tellnes utelukker ikke at det kan bli flere aksjoner i år.

– Det er ille at det gjennomføres så mange leteboringer i Barentshavet, at tildelingene i området går på autopilot. Klimaet blir verre og det haster å gjøre noe med det. Vi er utålmodige og vil endre dette. Nå har vi ikke noe skip i området denne våren, men vi bruker de sjansene vi har til å stanse disse boringene, understreker han.

To tredeler av uoppdaget olje er i Barentshavet

Oljedirektoratet la torsdag frem sin ressursrapport for norsk sokkel. Direktotatet anslår at 55 prosent av forventede olje- og gassressurser på norsk sokkel ennå ikke produsert.

Av disse er litt under halvparten ikke engang funnet – og to tredjedeler av de uoppdagede ressursene befinner seg trolig i Barentshavet.

OD mener dessuten potensialet for å gjøre større funn som kan løfte ny infrastruktur er størst i lite utforskede områder på sokkelen. 

De totale uoppdagede ressursene er estimert til mellom 2330 og 6200 millioner standard kubikkmeter (Sm3) olje og gass. Forventningsverdien er 4000 millioner Sm3 noe som er en økning på 37 prosent fra 2015. 

– Økningen skyldes hovedsakelig nytt estimat for Barentshavet nord i 2017. Her har ODs kartlegging avdekket store strukturer som kan gi store olje- og gassfunn, skriver direktoratet i rapporten. 

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)