Kartlegging av skadelig luftforurensning

Blodprøver skal avsløre konsekvenser av luftforurensing

Skal sammenholdes med partikkelmålinger fra hele Danmark.

Tusenvis av danske blodprøver skal sammenholdes med partikkelmålinger rundt om i landet, og forhåpentligvis gi ny kunnskap om konsekvensene av luftforurensning.
Tusenvis av danske blodprøver skal sammenholdes med partikkelmålinger rundt om i landet, og forhåpentligvis gi ny kunnskap om konsekvensene av luftforurensning. (Illustrasjonsfoto: Bjørn Halfdansen/NTB Scanpix)

Skal sammenholdes med partikkelmålinger fra hele Danmark.

  • Industri

Et stort prosjekt på Aarhus Universitet skal koble tusenvis av blodprøver sammen med partikkelmålinger i hele landet. Målet er å finne den konkrete koblingen mellom luftforurensning og sykdom.

Forbrenningsovner, stearinlys og mye trafikk. Partikkelforurensningen flyr rundt nesene våre i storbyene, og det er velkjent at dette kan føre til helseproblemer.

Men hvorfor er det, helt konkret, slik at vi blir syke av det? Hva er det som skjer i kroppen?

Det vil det helt nye forskningssenteret Bertha (Big Data Centre for Environment and Health) på Aarhus Universitet i Danmark nå undersøke grundig.

Det skal foregå ved å lete etter spesielle biomarkører i det blodet som i forveien blir samlet inn via blodgivere, og som inngår i Den Danske Bloddonorstudie. Denne studien begynte i 2010 med det formålet å se på hvordan helse og sykdom kan avleses i blodet.

«Håpet er at vi i fremtiden vil kunne identifisere sykdomsdannelse tidligere, og foreta forebyggende tiltak i tide,» sier lederen av prosjektet, professor Christian Erikstrup i en melding.

Data hentes gjennom et helt liv

Når blod er så interessant å granske, skyldes det at påvirkninger utenfra kan avleses i blodet, og det kan være påvirkninger som øker risikoen for kreft, hjertesykdommer eller infeksjoner.

Dette måles blant annet ved å se på de såkalte cytokinene, som er signalmolekyler i immunsystemet, og som blir avgitt hvis det er en inflammasjon i kroppen. Ved løpende å måle nivåene av disse, forventer man å kunne si noe om hvorvidt kroppen er på vei mot en sykdom.

Det skal gjøres ved å koble sammen målingene fra blodet, tappet på forskjellige tidspunkter i døgnet i forskjellige deler av landet med den svært detaljerte kunnskapen som finnes om luftforurensningsnivåene – også de målt i hele landet på forskjellige tidspunkter.

Grunnlaget er stort, for flere enn 110.000 givere mellom 18 og 67 år deltar i blodgiverstudien.

«Det finnes lignende tilganger i prosjekter fra for eksempel Det fjerne østen, hvor man har påvist mulige sammenhenger mellom visse biomarkører og forurensningsnivåer. Det enorme forurensningsnivået som finnes noen steder i verden, gjør at resultater ikke umiddelbart kan overføres til danske forhold,» understreker Christian Erikstrup for å vise relevansen til et dansk prosjekt.

Helsen til blodgivere er som et blankt lerret

Det kan virke litt skjevfordelende å bruke blodgivere som utgangspunkt, siden disse i forveien er screenet til å være ekstra sunne og friske – og derfor kanskje ikke er så bredt representative. Men Christian Erikstrup mener at dette er en god ting.

– Det gir et godt utgangspunkt for å finne fram til påvirkningen av luftforurensning på en sunn bakgrunn, sier han.

Hos blodgivere er forventningen dermed at cytokin-nivået er lavt fra starten, og da blir det interessant å se på om eventuelle økninger senere kan kobles til målingene av luftforurensning.

– I løpet av livet vårt blir vi møtt av forskjellige påvirkninger som kan være gode eller dårlige for helsen vår. Håpet vårt er å kunne se på det levde livet og utlede verdifull kunnskap om påvirkningenes betydning for helsen vår, sier Christian Erikstrup, som er klar til å begynne arbeidet, når de påkrevde godkjennelsene er på plass. De første resultatene forventes å være på plass om et års tid.

Bertha-forskningssenteret åpnet offisielt i forrige måned, men forskerne har vært i gang siden mars. Formålet er generelt å bruke big data til å påvise hvordan miljø og livsførsel virker inn på helsetilstand og livskvalitet. Dette gjør man for å se om adferdsendringer – og hvilke – ville kunne være direkte gunstig for helsen.

Data fra sosiale medier og sensorer

Forskningssenteret vil også arbeide med andre grupper av forsøkspersoner, hvor datamengdene blir store. Her vil det bli hentet inn opplysninger om hvor forsøkspersonene bor, hva de jobber med, og deretter blir det også lagt inn bidrag om bevegelser ved hjelp av sosiale medier og personlige sensorer. Men dette inngår ikke som en del av den omtalte blodgiverstudien.

«Vi lever i en unik tid på grunn av den teknologiske utviklingen, fordi vi nå har teknologi til å analysere de dataene som har blitt samlet inn i årevis. Mye av denne informasjonen har vært tilgengelig for blant annet forskere her i Danmark i mange år, men ingen har ennå forsøkt å koble sammen de mange datagruppene for å lete etter det store bildet, kan man si. Det er det unike i vår tilnærming,» sa sentrets leder, professor Clive Sabel i forbindelse med åpningen.

«Ved å følge mennesker gjennom de mange daglige bevegelsene i livene deres, kan vi komme med mer nøyaktige forklaringer på hva som på den ene siden forårsaker sykdommer og på den andre siden livskvalitet. Det vil gjøre det mulig å finne svar på om sykdom er et resultat av enkeltstående tilfeller av høyrisiko-eksponering eller av langsom akkumulering gjennom livet til et individ,» sa Clive Sabel.

Senteret har fått støtte på ca. 78 millioner norske kroner fra Novo Nordisk Fonden, og skal foreløpig drives i seks år.

Denne artikkelen ble først publisert på ing.dk.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå