skip
Slik jobber de for å sikre at 60 nye ferger blir bygget i Norge
Vil hindre at kontraktene forsvinner til utlandet.
I løpet av de fire-fem neste årene skal det bygges et 60-talls nye ferger i forbindelse med nye fergeanbud og behov for å skifte ut en flåte på cirka 200 der gjennomsnittsalderen er på rundt 30 år.
Norsk Industri, El- og IT-forbundet og Fellesforbundet vil sikre at flest mulig eller alle bygges i Norge. På den måten håper organisasjonene at miljøvennlige ferger med de mest innovative tekniske løsningene er med på å bygge kompetanse og sikre arbeidsplasser og verdiskaping i Norge.
De to LO-forbundene og Norsk Industri har gått sammen og forfattet et notat som skal sendes politikerne.
Der uttrykker de stor frykt for at maritim kompetanse forsvinner til utlandet om ikke stat og fylker kan samle seg om å lage en helhetlig plan for fergefornyelse.
Dersom alle bestilles så å si samtidig med samme leveringstidspunkt, vil verftskapasiteten i Norge antakelig sprenges.
Tøff konkurranse
Tidligere i år vant Fjord1 anbudet på E39 Anda-Lote. To batteriferger skal bygges i Tyrkia. Pris var avgjørende. Men differansen på beste norske tilbud og det tyrkiske, skal ha vært så liten at den er så å si spist opp av valutautviklingen.
For en uke siden vant Klevens verft Myklebustkontrakten med Fosen Namsos Sjø på bygging av to hybridferger til Flakk-Rørvik-sambandet.
Den kontrakten bruker Norsk Industri og LO som eksempel på at norske verft er konkurransedyktige. Fosen Namsos fikk tilbud fra flere utenlandske verft som var med helt mot slutten.
Dårlig erfaring
At Fjord1 gikk til Tyrkia, skaper bekymring i Norsk Industri.
– Jeg frykter at vi kommer til å få levert et produkt fra Tyrkia som ikke er driftsklart fra første dag. Verftet har ikke erfaring fra miljøvennlig skipsfart, sier administrerende direktør Stein Lier Hansen i Norsk Industri.
Norsk Industri og El- og It-forbundet og Fellesforbundet skriver i notat at ferger bygget i Polen ikke har holdt kvalitet medført misfornøyde passasjerer.
«LNG-fergene til Torghatten strekningen Bodø-Moskenes-Røst (Rv80) og Lødingen-Bognes (Rv85), som ble bygget i Polen har hatt store utfordringer knyttet til driftssikkerhet. Selv etter et lengre verkstedsopphold ved Fiskerstrand Verft etter leveranse fra Polen for "avlusing" av feil utført byggeperioden. Det tok 2-3 år før fergene i Nordland fikk "målebrev" av klasseselskapet, og Sjøfartdirektoratet måtte gi midlertidig driftstillatelse i 2,5 år. Dette burde fortelle at innkjøpsrutinene og kontraktene ikke var tilstrekkelig kvalitetssikret og at oppdraget ble gitt hovedsakelig pga lavere pris. Resultatet ble et "folkelig opprør" mot fergene at miljøvennlige ferger derved fikk et negativt stempel.»
– Hvis LNG-fergene i Nordland var bygget i Norge, vil de sannsynligvis blitt levert på kost og tid, og være driftsklar fra første dag, sier Stein Lier Hansen.
Solvik-Olsen-sympati
Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen sier til Teknisk Ukeblad at også regjeringen helst ser at den maritime kompetansen beholdes her hjemme.
– Vi ser lyst på mulighetene og Kleven viste at de kan være konkurransedyktige. Men det er vanskelig for departementet å få fylker til å se helheten for landet og koordinere seg imellom. Vi kan heller ikke diktere at fylker og rederier bygger fergene ved norske verft, sier Solvik-Olsen til TU.
Han sier at Statens vegvesen har fått i oppdrag å se på ulike strategier for fergesambandene staten har ansvar for.
– Et statlig rederi som eier alle fergene og leaser dem ut til rederiene, kan være et alternativ. Vi har ikke konkludert ennå, sier statsråden.
Solvik-Olsen er heller ikke overbevist om at alle verftene ønsker å legge om strategi og bygge ferger.
God kapasitet
Bransjesjef Lars Gørvell-Dahll i Norsk Industri sier det er nok verft. Ikke alle fergene er store.
– Vi har ti verft som kan bygge fartøy over 100 meter og tre mellomstore verft. I tillegg har vi en underskog av verft som kan bygge noen mindre ferger. Dessuten er det ikke uvanlig å bygge skroget ute og gjøre utrustning ved kai, og da kan enda flere melde seg på, sier Gørvell-Dahll.
Den samlede fergeflåten er på cirka 200 og trafikkerer 19 riksveisamband og 102 fylkessamband. Fergene fraktet i 2015 over 20 millioner kjøretøy, hvorav 90 prosent er personbiler og 8 prosent lastebiler.
Norsk Industri og LO-forbundene mener at en nasjonal strategi for flåtefornyelse med norske verft som leverandører, vil sikre at fergepassasjerene ikke vil oppleve lav kvalitet og manglende driftssikkerhet. LO er tydelige på at det er fare for dårlig håndheving av krav til HMS ved bygging av skipene i lavkostland.
Blant verftene som kan bygge ferger er Vard (fem verft, Aukra, Brattvåg, Brevik, Langsten, Søviknes), Kleven (Ulsteinvik og Myklebust), Ulstein Verft, Fiskerstrand, Havyard og Westcon, Simek og Fjellstrand. I tillegg finnes det en stor underskog av verft som kan bygge mindre ferger eller utruste skrog fra utenlandske underleverandør.
- Les også: Slik kan verdens første skipstunnel bli