Mener regjeringen somler: – Straffer de som har gått foran

Sjøfartsdirektoratet sendte i desember 2023 forslag til regelverk for nullutslipp i de fem fjordene på UNESCOs verdensarvliste til Klima- og miljødepartementet. Departementet skriver i en epost til TU at de fortsatt ikke er i mål med det konkrete regelverket og har ingen dato for når det kan komme.

De fem fjordene, Nærøyfjorden, Aurlandsfjorden, Geirangerfjorden, Sunnylvsfjorden og Tafjorden, krever ekstra beskyttelse for å ivareta miljø og kultur.

Stortingsflertallet ba i 2018 regjeringen innføre krav om nullutslipp til sjø og luft fra skip som vil inn i verdenarvfjordene etter 2026. Det var av hensyn til både miljø og klima. Bilder av eksoslokk over fjordene fikk mange til å reagere. Regjeringen spilte ballen videre til Sjøfartsdirektoratet om å utrede dette.

Null eller klimanøytralt på tanken?

Direktoratet kom med et forslag som skapte debatt og en god del protester. Sjøfartsdirektoratet vil tillate at store skip kan bunkre klimanøytralt biodrivstoff. Dermed kan store cruiseskip fortsatt trafikkere de ettertraktede og sårbare fjordene. Blant forslagsstillerne, Liv Kari Eskeland fra Høyre og Lars Haltbrekken i SV, er det undring og irritasjon over at Sjøfartsdirektoratet vil tillate biodrivstoff.

Maritim næring har påpekt at det undergraver Stortingets intensjon med sitt nullutslippsvedtak fra 2018. Det innebærer også at teknologiutviklingen bremses eller stanser om departementet ikke stiller de strengeste kravene.

– Strenge krav og regelverk er beste pådriver for teknologiutvikling som kan holde Norge i front på grønne løsninger. Det haster med en avklaring fra departementet, sier daglig leder i Maritimt Forum John Anders Lindtveit Røse.

Han påpeker at det også gjelder de varslede lav- og nullutslippskrav til offshoreskip. Røse sier at framtredende og seriøse aktører, rederier og leverandører, allerede har lagt seg i selene og satset på ny teknologi for å møte nullutslipp i den strengeste forstand.

Straffer dem som går foran

Han viser til mange norske selskaper som har vært drevet fram av strengere utslippskrav. Han nevner blant andre rederier som Eidesvik Offshore, Havila Kystruten og batteri- og brenselcelleprodusenten Corvus som har investert mye i ny teknologi og nye drivstoff.

– Det vil være synd om det skal være en ulempe å være «frontrunner». Det vil være svært urettferdig om de som er sent ute tjener på departementets sommel, sier Røse.

Administrerende direktør i klyngeorganisasjonen Maritime Cleantech, Ada Jakobsen, sier at Stortingsvedtaket ga startskuddet for viktige utviklingsløp innen grønne framdriftsløsninger for skip.

– Den stadige usikkerheten om innføringen av regelverket gjør at investeringer blir lagt på is. Det straffer de som har gått foran og tilpasset seg nullutslippsvedtaket, og belønner de som har lobbet for utsettelse og utvanning av vedtaket. Vi er utålmodige på vegne av den grønne maritime næringen, spesielt i lys av at utslippene fra skipsfarten fortsetter å øke mens havtemperaturene setter stadig nye rekorder, sier Jakobsen til TU.

Ansvarlig for maritim i miljøorganisasjonen Zero, Elise Caspersen, sier til TU at næringen trenger tydelige signaler om at regjeringen følger opp det som har vært varslet helt siden Stortingets vedtak i 2018 og bekreftet i oppfølgingsvedtak.

– Et nullutslippskrav i verdensarvfjordene stimulerer til både lokale utslippskutt og innovasjon, og er i tråd med våre nasjonale klima- og naturmål og internasjonale forpliktelser. Det er kort tid til 2026, det haster med en avklaring.

Slår et slag for biogass

Gasnor støtter Sjøfartsdirektoratets forslag om å tillatte biogass. Selskapet leverer allerede biogass basert på avfall fra husholdninger, landbruk og fiskeri. Økt etterspørsel vill kreve utvidelse av produksjonskapasiteten.

– Det haster med en avklaring. Alle aktører, uansett bransje, er avhengig av forutsigbare rammevilkår. Det opplever vi ikke her. Første vedtak om verdensarvfjordene ble gjort i Stortinget i 2018. Nå skriver vi snart andre halvår 2024 og rammevilkårene er fremdeles ikke på plass. Det er utfordrende. Vi jobber med mange biogassprosjekter som kan utvide produksjonen slik at vi har god kapasitet til å levere de kommende årene, sier direktør for marine, Torfinn Gaupås, til TU.

Gaupås mener at klimanøytrale løsninger bør likebehandles med lav- og nullutslippsløsninger i henhold til dokumenterbar utslippsreduksjon.

– Klimanøytrale løsninger har et betydelig potensial for å bidra i dekarboriseringen av den maritime bransjen. Biogass, både norskprodusert og massebalansert, er et fantastisk produkt og har en naturlig plass i en sirkulærøkonomi, sier Gaupås.

Biodiesel for Hurtigruten

Hurtigruten seiler syv skip mellom Bergen-Kirkenes og tilbake på den kjente Kystruten. Selskapet har brukt godt over en milliarder kroner på å bytte 30 år gamle dieselmotorer med moderne Bergen Engines-motorer som kan gå på biodiesel og har lave nitrogenoksidutslipp. I tillegg er skipene hybride med store batteripakker.

Rederiet mener biodiesel er en god overgangsordning og støtter forslaget fra Sjøfartsdirektoratet. Men også de ønsker en avklaring.

– Vi ser at dette er komplisert, men i vår bransje er tidshorisonten lang, og det tar litt tid å tilpasse seg. Vi skulle veldig gjerne sett at dette ble avklart så raskt som mulig, sier kommunikasjonssjef Tarjei Kramviken i Hurtigruten.

Rederiet mener at det må tas hensyn til likebehandling mellom ulike typer biodrivstoff.

– Vi er glade for at det er tatt høyde for biodrivstoff generelt. Med Sjøfartsdirektoratets forslag har man også sikret næringsgrunnlaget og en opprettholdt aktivitet i Geiranger, der reiselivet er svært viktig, sier Kramviken.

Han sier at dersom konklusjonen blir noe annet, vil Hurtigruten forholde seg til det, men vil ha svar raskt.

– Vi og resten av bransjen er avhengige av klare retningslinjer og ser frem til denne avklaringen. Sjøfartsdirektoratet har levert et godt forslag som vi gjerne ser at regjeringen innfører.

Mange hensyn

Da Sjøfartsdirektoratet kom med sin innstilling i desember 2023, skriver det rett ut at det var mange dilemmaer og ikke lett å tilfredsstille alle:

«Å oppnå målene knyttet til klimagassreduksjon og innovasjon står i motsetning til målet om fortsatt trafikk fordi teknologien enda ikke er tilstrekkelig utviklet for de store skipene. I oppdraget er det derfor en målkonflikt og saken er preget av dilemmaer som gjør det krevende å foreslå gode løsninger.»

Les hele anbefalingen her.