Verdens energisuksess kan bli Norges investeringstap

Norges viktigste energimarked sender et signal vi bør ta på alvor.

I sin nye Arktis-strategi, som ble lansert 20. oktober, opprettholder EU motstanden mot ny olje- og gassutvinning, til tross for norske myndigheters ønske om en kursendring. EU har riktignok droppet ambisjonen om et internasjonalt forbud, men den politiske retningen ligger fast.

Norge fortsetter samtidig å legge til rette for mer oljeleting. I årets konsesjonsrunde har regjeringen utvidet områdene oljeselskapene kan søke om tillatelser i, med 70 blokker eller deler av blokker, hele 38 ligger i Barentshavet.

Energiminister Terje Aasland understreker at Norge bestemmer over egne ressurser, ikke EU. Det har han rett i. Men det er stor forskjell på å bestemme hvor vi skal lete etter olje, og hvem som skal kjøpe den om tjue år.

Når vårt viktigste energimarked peker mot en fremtid med mindre fossil energi, bør det vekke økonomisk ettertanke.

Større enn petrostaten

Som borger i petrostaten Norge er det lett å miste motet på klimaets vegne.

Det finnes imidlertid grunn til betydelig optimisme når vi løfter blikket. I 2025 bygget verden rundt 800 gigawatt ny fornybar kraftkapasitet, det tilsvarer nesten 20 ganger kapasiteten i alle norske kraftverk til sammen.

Kina alene bygget nær 500 gigawatt. I gjennomsnitt bygget Kina dermed hver måned like mye ny fornybar kapasitet som Norge har bygget opp gjennom generasjoner.

India bygget sol- og vindkraft tilsvarende nesten halvannen gang Norges samlede kraftkapasitet, USA bygget fornybart tilsvarende litt over én gang og EU omtrent to ganger. Dette er installert kapasitet, ikke faktisk strømproduksjon, men tallene viser hvor raskt verdens energisystem er i endring.

For klimaet er dette gode nyheter. For nye norske olje- og gassinvesteringer er det et varsel om økende konkurranse, særlig når fornybarutbyggingen kombineres med elektrifisering av transport og industri.

En mer effektiv konkurrent

Sol og vind erstatter i stor grad kull og gass i kraftproduksjonen, men elektrifiseringen utfordrer også oljen.

I 2025 ble det solgt over 20 millioner ladbare biler globalt. Én av fire nye biler kunne lades. I Kina var andelen nær 55 prosent. Verdens elbilpark fortrengte rundt 1,7 millioner fat olje daglig i 2025. IEA anslår at dette kan øke til rundt fem millioner fat daglig i 2030.

Elektrifiseringen har dessuten en grunnleggende fordel: En elbil utnytter rundt 90 prosent av energien i kjøretøyet, mot rundt 30 prosent for en bensinbil. Det betyr at vi trenger langt mindre energi for å utføre det samme transportarbeidet.

Samtidig gjør geopolitisk uro og forsyningskriser energiomstillingen til et spørsmål om nasjonal sikkerhet. Kina, India og EU ønsker mindre importavhengighet og større kontroll over egen energiforsyning.

Falsk trygghet

For Norge kan energikriser gi enorme inntekter. For kundene våre er de samme krisene en påminnelse om hvorfor de ønsker alternativer.

Høye oljepriser i dag er ingen garanti for lønnsomheten i nye arktiske utbygginger som skal produsere olje og gass langt inn i 2040- og 2050-årene. Olje og gass vil fortsatt bli brukt, men etterspørselen trenger ikke forsvinne for at investeringer skal tape verdi. Lavere priser, økte kostnader og hardere konkurranse kan være nok.

Gjennom petroleumsskattesystemet deler staten både risikoen og avkastningen med oljeselskapene. Dermed er lønnsomheten i nye utbygginger også et spørsmål om hvordan vi forvalter fellesskapets verdier.

Nye utbygginger bør derfor tåle åpne stresstester med raskere elektrifisering, lavere oljepriser og høyere kostnader.

Klimasuksess og investeringstap

Verdens energiomstilling drives i økende grad av teknologi, økonomi og energisikkerhet, ikke bare av klimapolitikk. EUs motstand mot ny arktisk olje og gass er et politisk signal. Den globale utbyggingen av fornybar energi og økt elektrifisering er et enda sterkere markedssignal.

Vi kan bestemme oss for å bygge ut i Arktis, men vi kan ikke bestemme hva kundene skal kjøpe om tjue år.

Den største faren for en petrostat er å forveksle egne inntektsbehov med kundenes fremtidige energibehov.