Det 143 år gamle ikonet «Sundbåten» skal bli autonom

De norske selskapene bak konseptet tror at et vellykket Sundbåt-prosjekt kan åpne dørene til et stort marked for autonome og «smarte» transportløsninger i store havnebyer.

Sundbåten er et ikon i Kristiansund. I 143 år har den fraktet folk mellom øyene i Kristiansunds indre havn. Om to år skal det være klart for å bygge en ny generasjon Sundbåt som bruker batteri og ikke behøver kaptein om bord. Før bygging kan gå i gang, må det forskes og utvikles noe mer.

Maritime Robotics leder et konsortium med åtte partnere som skal bruke dagens Sundbåt, MS Angvik, som plattform for å teste løsninger og utvikle det som skal bli til en autonom Sundbåt. MS Angvik er en 15,6 meter lang passasjerbåt bygget i 2004, med plass til 70 passasjerer.

Norge i front

Administrerende direktør Vegard Evjen Hovstein i Maritime Robotics sier til TU at dette prosjektet, sammen med andre autonomi-utviklingsprosjekter i Norge, er svært viktig for å holde seg i front.

– Norge ligger langt foran på teknologi for autonome fartøy. Det er avgjørende å ha brukere og et marked som presser på. Det er vi heldige å ha i Norge, sier Hovstein.

Et eksempel er Yara Birkeland, som skal spare penger og miljø med at selvgående containerskip på batterier mellom fabrikken på Herøya og utskipingsterminalene i Brevik og Larvik. Hovstein nevner også Asko, matvaredistributøren som skal seile utslippsfritt og autonomt over Oslofjorden.

Hovstein mener også at forskningsmiljøer, som NTNUs sterke kybernetikk- og IT-miljø, er viktige pådrivere. NTNU står blant annet bak autonomiprosjektet «Milliampere» i Trondheim. Der skal en liten ferge kunne bestilles med en app og frakte inntil 12 personer mellom Ravnkloa og Vestre kanal.

– Vi er avhengig av gjennomføringsevne for å bringe teknologien ut i markedet. Da er samarbeid med brukerne uvurderlig. De kjenner behovene, men vi finner løsningene, sier Hovstein.

• Første reelle autonome fergetur: Teknologien er 100 prosent klar

Engasjert rådmann ser store muligheter

Sundbåt-prosjektet har fått seks millioner kroner i støtte gjennom Pilot T-ordningen til Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Beløpet skal brukes til planlegging, design, utvikling av autonomi og simulatorløsninger.

Forsknings- og utviklingsløpet er planlagt å skje over en fire-årsperiode med to revisjoner. I løpet av første periode skal det utarbeides komplett underlag for bygging av ny båt.

Daglig leder Susanne Kirk Lossius i det kommunale Sundbåtvesenet sier at ideen til ny sundbåt først og fremst springer ut av ønske om å bli mer miljøvennlig, ha hyppigere avganger og redusere overfartstiden. Men, så tok det av med en ekspansiv rådmann som ville ha noe nytt og enda mer spennende enn en tradisjonell båt med batteri.

– Vi fikk umiddelbart en enorm støtte hos rådmann som ikke bare så mulighetene for kollektivtilbudet, men også hvilken verdi dette kan ha for det regionale næringslivet, samt tiltrekningskraften til Kristiansund som destinasjon. Vi endte opp med et ambisiøst forskningsprosjekt om autonomi, og søkte FoU-midler, sier Lossius.

• Autonomi-utvikling: Går raskere enn forventet

Kristiansund vil være smart-by

FoU-midler fikk de, og Maritime Robotics og de andre partnerne må matche støtten.

– Vi har et edruelig forhold til prosjektet og målene. Vi regner med å kunne få noe gevinst i form av bedre rutetilbud med økt frekvens, som er det viktigste for et kollektivtilbud, sier Lossius.

Rådmann i Kristiansund, Arne Ingebrigtsen, mener prosjektet viser hvordan det offentlige gjennom anskaffelser kan bidra til både næringsutvikling og innovasjon.

– Dette er helt i tråd med Kristiansunds Smart City-satsing, «Påkobla Kristiansund». Vi har en visjon om å være et forbilde innen å ta i bruk ny teknologi, og det skal i alle tilfeller bety bedre tjenester for våre innbyggere», sier Ingebrigtsen.

• Wärtsilä: Demonstrerer autonom dokking og overfart med fergen Folgefonn

Kaptein om bord i lang tid

Sundbåten frakter rundt 96.000 passasjerer i året. Sundbåtvesenet disponerer tre båter, MS Angvik, MS Framnæs (2012; en kopi av gamleferga fra 1916) og MS Rapp (1958). I tillegg til rutetrafikk, brukes fartøyene til charterturer.

I dag er det tre kapteiner ansatt i Sundbåtvesenet, to menn på henholdsvis 65 og 72 og en dame på 40. De stiller seg 100 prosent bak prosjektet og ser det ikke som en trussel. Og Hovstein i Maritime Robotics regner med at det vil være en kaptein om bord en god stund framover.

– Det er svært viktig å ha med erfaringen til sjøfolk og navigatører i å avgjøre hva som er viktige og riktige beslutninger i de ulike scenarier og situasjoner man kommer opp i., sier Hovstein.

Objektgjenkjenning og oppfatning av situasjoner er kritisk.

– Sensorer og system må se forskjell på en kajakk og Hurtigruten og vite hvordan den skal håndtere og oppføre seg, sier Hovstein som eksempel.

• Kongsberg i tet: Førerløs buss i ordinær rute (TU Ekstra)

Havn med tett trafikk

Sundbåten går mellom fire øyer fra klokka 07.00 om morgen til 17.30 og gjør 92 anløp. Havna er temmelig trafikkert med en variasjon av alt fra kajakker, fritidsbåter, Hurtigruten, supplyskip, oppdrettsbåter og cruiseskip.

– Det er mye og variert trafikk. Et autonomt fartøy som takler forholdene her, vil klare det mange andre steder også, sier Lossius.

Både Sundbåtene og Maritime Robotics ser en autonom Sundbåt som starten på en smartere transportform med stort internasjonalt potensial. Hovstein sier at Sundbåtprosjektet er det første offentlige kollektivprosjektet innen autonomi hvor kunden er pådriver.

• Førerløs buss på Svalbard: Kan bli et vanlig syn i Longyearbyen

Kan bety ekstra båt og nye havner

Sundbåtene i Kristiansund kan dermed bli et viktig referanseprosjekt som kan vise internasjonale byer og regioner med stort transportbehov at dette kan dekkes med selvkjørende fartøy.

Bestilling og betaling kan gjøres sømløst i en app, og Hovstein ser for seg smarte transportløsninger der man slipper mye ventetid mellom de ulike transportformene.

Sundbåtene vurderer også mulighetene for å utvikle transporttilbudet. Et intelligent system med en bedre ferge som tåler mer sjø og kan gå litt raskere, kan bety at nye havner kan anløpes.

– Vi ser for oss et mer fleksibelt transportsystem. Kanskje vil det bli behov for en båt nummer to for å utfylle transportbehovene. Men det ligger kanskje et stykke fram i tid, sier Lossius.

• Plages av stygge forbikjøringer: Den førerløse bussen kjører for sakte

Bestilling i 2021

Prosjektet har oppstart nå i vår og vil strekke seg over fire år. Planen er å få nødvendig underlag for å bestille et nytt fartøy i 2021. Maritime Robotics har helt bevisst ikke brukt tid på å lage tegninger av ny Sundbåt.

– Dette er et utviklingsprosjekt. Vi vil ikke binde opp noen i en visjonstegning, sier Hovstein.

Prosjektet skal også se på lovverk og reguleringer sammen med myndighetene.

– Autonome fartøy skal være minst like sikre som dagens bemannede fartøy, sier Hovstein.

Sundbåtene er et kommunalt kollektivtilbud uten planer om store overskudd, og Lossius ser ikke på autonomi som et ledd i å spare lønn til kapteiner.

– Vi gjør ikke dette for å spare penger. Vi regner med at det er behov for kompetansen videre, men med en litt annen arbeidshverdag, sier Lossius.

• Maling ga lade-problemer for verdens største batteriferge: Svartmaling ble løsningen (TU Ekstra)