Den førerløse bussen på Forus har nå vært i trafikk i tre måneder. Siden juni har den hatt med rundt 600 passasjerer i ordinær trafikk.
Men bussen får ikke lov til å kjøre fortere enn 12 kilometer i timen.
Det er det mange som synes er for sakte, så bilister kjører forbi, ofte med snau klaring, forklarer Jørgen Tengs-Pedersen i Forus PRT, til Rogalands Avis.
Siden bussen er i en testfase er sensorene stilt inn på full sikkerhet. Dermed bråbremser bussen når biler legger seg tett inntil den.
- 360-/VR-video: Slik er det å kjøre buss uten sjåfør
Forstår frustrasjonen
Ifølge kollektivselskapet Kolumbus har det heldigvis ikke dukket opp noen farlige situasjoner. Daglig opplever bussen likevel at det tas stygge forbikjøringer.
– Den lave hastigheten gjør at en del bilister tenker at de kommer seg forbi bussen uten at det er farlig, sier Teng-Pedersen til avisen.
Ellers er erfaringen med bussen så langt at den takler de fleste utfordringer med myke trafikanter, syklister og bilister.
Forbikjøringer er likevel et problem, og bussen har nå fått opp et varsel i bakruta med teksten «Vis hensyn. Unngå forbikjøring».
Prosjektgruppen har forståelse for at bilister blir frustrerte over den lave farten. Grensen på 12 kilometer i timen er satt som et vilkår i vedtaket om å tillate test av bussen. Derfor jobber de nå med en søknad til Vegdirektoratet om å få tillatelse til å øke hastigheten til 20 kilometer i timen, ifølge RA.
- Fornebu: Tre dager etter at den første selvkjørende bussen ble satt i rute, var den neste i rekken klar
Bedt om ny risikovurdering
Lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy
Loven ble enstemmig vedtatt av Stortinget 28. november. Den trer i kraft 1. januar 2018.
Loven tillater i praksis helt førerløse kjøretøy på norske veier, så lenge søkeren klarer å sannsynliggjøre overfor myndighetene at bilen er i stand til å kjøre seg selv.
Det er flere vilkår som må oppfylles, før det vil gis tillatelse til å prøve ut førerløse kjøretøy. For det første må man søke, for å få en formell tillatelse. For å få tillatelse må søkeren sannsynliggjøre at de oppfyller en rekke krav til blant annet trafikksikkerhet, kjøretøykontroll og nødprosedyrer.
Det må utpekes noen til å være juridisk ansvarlig for bilen. Disse vil også stå ansvarlig dersom en ulykke oppstår.
Definisjonen på selvkjørende kjøretøy som lovforslaget omfatter er kjøretøy der en fører kan overlate kjøringen til det tekniske systemet som automatisk fører kjøretøyet. Det kan også være et kjøretøy som er konstruert for å kjøre uten fører.
Regelverket i seg selv setter ikke noen hastighetsbegrensninger. Derfor kan det bli aktuelt for Vegdirektoratet å la den førerløse bussen på Forus kjøre fortere enn i dag.
Da må det i så fall være mulig å gjøre dette, samtidig som bussen klarer å stoppe minst to meter fra et objekt i veibanen.
Kolumbus er dermed bedt om å få en ny risikovurdering fra bussprodusenten som viser hvordan det går an å få opp hastigheten, samtidig som sikkerhetsmarginen til objekter i veibanen holdes.
Bussen har en maksfart på 40 kilometer i timen.
Observatør om bord
Den førerløse bussen på Forus var den første i rute i Norge, og ble satt i trafikk i juni i år. Den kjører nå en 1,2 kilometer lang strekning på tvers av næringsområdet, hvor 3500 selskaper, med 40.000 ansatte, holder til, og kobler arbeidsplassene til en kollektivakse med hyppige avganger.
Lovverket tillater fortsatt ikke kjøretøy helt uten fører på norske veier, så det er alltid en operatør om bord som kan trykke på bremsen dersom det skulle oppstå en farlig situasjon. Operatøren er også observatør, og skal analysere trafikkbildet rundt bussen, for eksempel situasjoner som de nevnte forbikjøringene.
Bussen følger en fastsatt trasé, og blir på mange måter som en trikk uten skinner. Den bruker GPS, kamera og lidar for å orientere seg.
Den er av typen EZ10, og er en elektrisk, autonom buss.
- Utdatert etter tre år: Nå snur de opp ned på hva et parkeringshus skal være
Kommentarer (61)