En av verdens største fabrikker for «grønn hydrogen» etableres i Norge

Lille Jelsa i Suldal er kanskje mest kjent for å ha Europas største steinknuseverk. Nå kan bygda også snart gjøre seg internasjonalt kjent for å levere hydrogen produsert på norsk vannkraft til Europa.

Om alt går etter planen blir anlegget her et av verdens største hydrogenelektrolyseanlegg drevet med fornybar energi.

Kun Shells nye anlegg i Köln i Tyskland vil kunne måle seg. Fabrikken i Jelsa vil ha like stor kapasitet; 10 megawatt.

• TU Ekstra: Norled bestiller hybrid hurtigbåt: – En prestisjekontrakt for oss

Fra tønner til hydrogen

Fabrikken skal bygges i Jelsas gamle plasttønnefabrikk, som ble nedlagt i 2009. Her er det over 6000 kvadratmeter over to etasjer, og en dypvannskai tilknyttet.

Det blir viktig, ettersom planen er å eksportere store deler av produksjonen til Europa.

Daglig leder i Norsk H2 AS, Rainer Winfried Speth, forteller at det er stor etterspørsel etter «grønn» hydrogen i Europa. I dag er hydrogenet på markedet i all hovedsak «grått» – altså fremtstilt med CO2-utslipp.

• Smart industri: – Vi oppfordrer til å tenke stort, men starte smått

Tyske selskaper står bak

Det er en gruppe tyske selskaper som står bak etableringen. Byggingen skal begynne i juli, og anlegget blir tilsvarende Shells anlegg i Tyskland. Ikke bare i kapasitet, men også fordi det bygges av samme leveranør; britiske ITM Power.

Det skal etter planen ta halvannet år å bygge fabrikken. I 2020 skal de første leveransene av hydrogen produsert med norsk vannkraft fra Suldal leveres.

Speth regner med at de i første omgang vil ha behov for fem ansatte direkte i produksjonen.

Mens Shells anlegg i Köln er bygget utelukkende for raffinerivirksomheten, skal Norsk H2 levere nesten utelukkende til mobilitet, forklarer Speth.

• TU Ekstra: De har jobbet med å revolusjonere hvordan man lager hydrogen i 17 år - nå vil de ut med teknologien

Til transport

Altså er det hydrogen som skal tankes i biler, busser, lastebiler, båter, tog og annet som produserer strøm med brenselceller.

Speth sier de allerede har konkrete forespørsler om leveranse til aktører på kontinentet, og i tillegg til konkrete prosjekter her hjemme. Hvor stor andel som skal gå til eksport er imidlertid ikke klart.

Det er uansett ikke hydrogenbiler som blir hovedmottager av leveransene. .

– Det er skip, og kanskje det er industri som vil ha grønn hydrogen. Det kan hende at industrien velger grønn hydrogen om det ikke har stor innvirkning på deres priser, sier Speth.

Han trekker frem aluminiumsfabrikken på Karmøy som et eksempel. Det skal være verdens grønneste aluminiumsfabrikk. De trenger hydrogen, men bruker i dag ikke grønn hydrogen.

• Les også: EU sponser utvikling av norsk el-hurtigbåt med 110 millioner

Tror kundene kommer når produktet kan leveres

Men han vet enda ikke helt hvor alt hydrogenet skal gå.

– Vår filosofi er at når tilbudet først er der, så vil flere satse. Når det nærmer seg at vi begynner å produsere, vil mange komme opp med sine prosjekter og sine bestillinger og ønsker om å kjøpe grønn hydrogen. Da har de mulighet til å satse, noe de ikke kunne før, sier han.

Ifølge Speth finnes det også prosjekter som bare venter på leveranser fra Jelsa før de kan komme i gang.

Han tror ikke det blir vanskelig å få solgt hydrogen, og viser til at vi beveger oss mer og mer over på nullutslipp. Norgesgruppens transportør Asko har for eksempel et prosjekt hvor de skal få lastebilene sine over på hydrogen. Riktig nok med hydrogen de produserer selv.

• Les også: Verdens største litiumion-batteri har tjent millioner på få dager

– Alt kan ikke gå på batteri

Men busser, båter og annen transport som legges ut på anbud har krav om redusert CO2-utslipp. Han mener det bare er spørsmål om tid før det kommer krav om at dette skal være null, og viser til at Statens Vegvesen har sagt at CO2-nøytralitet blir en del av kommende anbudsrunder.

– Folk må ta innover seg hva de sier. De sier at de må over på alternativer. Alle ferger kan ikke gå med batteri, sier Speth.

Og den første hydrogenfergen skal gå i fjorden utenfor Norsk H2s fabrikk.

– Den fergen må også ha hydrogen, sier Speth.

Han tror det er potensial for tilsvarende anlegg andre steder i Norge, med stor produksjon og distribusjon av hydrogen.

• Les også: To steder kan få Norges deponi for farlig avfall

Mye kompetanse finnes

Speth mener at det finnes mye kompetanse på gass her i landet, som kan brukes innenfor hydrogenindustrien.

– Vi satser på at vi kan fange opp folk som kommer fra olje- og gassindustri, som kan kompetanse som kan brukes hos oss. Men Ikke bare hos oss, også brukerne vil trenge folk som har erfaring med kontrollrutiner og dokumentasjon, sier han.

Speth tror Norge trenger industri som dette for å løfte sitt image for ren og fornybar energi.

– Det finnes mye mer kunnskap om hydrogen utenfor Norge, men når de utenlandske interessentene nå kommer til Norge for å bygge dette, så viser det at dette er interessant, sier han.

• TU Ekstra: Hydrogen handler egentlig ikke så mye om biler