Klimaåret 2024 – dette skjedde Året 2024 blir det varmeste året noensinne målt, og det første året med en gjennomsnittstemperatur over 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid. Nå er det viktigere enn noen gang å ikke legge ned årene.
Beredskap i det grønne skiftet Det er tirsdag morgen og beredskapsalarmen går. Hva gjør du? Vedlikeholdsetterslep gjør at infrastrukturen ikke er robust i møtet med klimaendringene.
Norge mangler ikke kunnskap – vi mangler styring etter kunnskapen Vi bygger ned landet bit-for-bit med store motorveier, næringsparker, industrianlegg, og hyttefelt.
Vi må se tre steg inn i samfunnsutviklingen Klimaet kommer ikke til å tilpasse seg våre veier, broer og bygninger. Hvis vi årlig får ekstremvær, kan man jo tenke seg de økonomiske konsekvensene for landet.
Vi ødelegger det vi er avhengige av. Det skremmer meg Vi er avhengig av naturen, og det skremmer meg å se hvordan vi er i ferd med å ødelegge den.
Rapportér på bærekraft – det gir bedre beslutninger i bedriften EU er navigatørene som bestemmer veivalg og bærekraftskrav, mens bedriftene sitter bak rattet og styrer etter beste evne. Sørg for at rapporteringskravene ikke ender opp som en skrivebordsøvelse!
Klimaåret 2023 – dette skjedde Klimarevisorene var samlet på verdens klimatoppmøte i Dubai før jul. Når (klima)regnskapet ikke går opp, gjør vi som vi pleier, vi øker (klima)budsjettrammen for i år og svarer med et enda mer ambisiøst mål for 2035.
Politikerne våre må bli enige om en langsiktig klimapolitikk Jeg er enig med Hadia Tadjik om at Norge trenger et faglig, upolitisk klimapanel. Men mer enn noe annet trenger vi at dagens faglige klimaråd legges til grunn når beslutninger tas, samt en felles klimaretning for Norges største partier.
Slik kan innkjøpere reelt redusere miljøbelastningen Næringsministeren delte nylig begivenheten om at klima og miljø skal vektes med minst 30 prosent i offentlige innkjøp allerede fra 1. januar 2024. Men for at dette ikke skal ende som (nok) en skrivebordsøvelse, må klimakrav og kriterier for evaluering og tildeling konkretiseres.
Kommune-Norge har makt til å løse mye av klimakrisen – vet de det? Den største makten og muligheten for reell grønn omstilling ligger i dag hos lokalpolitikerne. Men følger staten opp med kapital bak ansvaret som tynger kommunene?
Gruvedrift på havbunnen bidrar ikke til å løse klimakrisen All naturforvaltning skal være basert på føre-var-prinsippet. Vi kan ikke derfor, i klimaets navn, kaste føre var prinsippet på sjøen, eller i dette tilfellet på havbunnen.
Vi må ta klima fra megatrend til megahandling Aldri før har klima og et grønt stempel på dine produkter og selskap vært mer populært. Grønnmaling er internasjonal mote, og du ser nesten ikke en reklame på TV uten at det skrytes av hvor grønne produktene er.
Tung omstilling eller elektrisk tungtransport? I dag er det kun de aller største aktørene som har økonomi til å investere i elektriske lastebiler. Dette hemmer grønn omstilling, men regjeringens nye uttalelser om satsning og støtte gir håp og forventninger.
Er arealforvaltningen av Norge styrt av tilfeldigheter? Hvor er den overordnede og langsiktige planen over hvilke områder som er, eller bør være, vernet? Det har sjelden vist seg at tilfeldig arealforvaltning er lønnsomt. Ei heller bærekraftig.
Dersom du er i tvil: Kutt i klimatiltak bidrar ikke til at vi når klimamålene Store samferdselsprosjekter får lov til å fortsette å ødelegge urørt natur og slippe ut klimagasser. Hva er det vi driver med?
Vi trenger et smartere krafttak for norsk energiforsyning Skal Norge gjøre seg uavhengig av olje- og gassinntektene, må vi løse energibehovet på egen jord – uten å ødelegge mer jord.
Velg arbeidsplassen som gir deg et bedre liv – i dag og i morgen Norge og verden trenger flere grønne selskaper som bruker arbeidshverdagen til å forme fremtidens bærekraftige samfunn.
Arealinngrep er vår tids største hinder mot å redde jordas helse Flyplasser kan være bedre for naturen enn veiutbygging. Vi må tenke nytt og smartere når vi jobber med arealplanlegging.
Slik kan vi kjøpe oss et grønnere samfunn Årlig brukes det over 650 milliarder i løsninger som bør være med på å flytte samfunnet og næringslivet i en grønnere og mer bærekraftig retning. Slik kan det gjøres.
Klimabudsjett er bra – handling må bli bedre Regjeringens nylig fremlagte klimabudsjett er et godt initiativ, men vi trenger mer og bedre prioriteringer i Statsbudsjettet dersom vi skal klare å gjennomføre den grønne omstillingen.
Den billigste energien er den du ikke bruker Regjeringens strømstøtteordning for bedrifter har fått blandet mottakelse. Spørsmålet bør ikke være hvorvidt den er god nok eller ikke, men heller hvordan bedrifter kan bruke den til å redusere energiforbruk, kostnader og klimagassutslipp.
Vi må ikke sove: Sommeren har vist oss at klimaendringene allerede er her Samtidig som Europa brenner, kritiseres Regjeringen for manglende klimaberedskap. La oss sørge for at byggene som bygges i dag, er trygge å bo i også i morgen.
Er sentralisering en bremsekloss i bærekraftig byutvikling? Se ikke byen for bare bygg. Vi har ikke tid til å sentralisere oss bort fra bærekraftig byutvikling og kun tenke ett og ett bygg for seg.
Vi må handle for i morgen I Norge går kun 2,4 prosent av ressursene vi bruker tilbake til kretsløpet. Skal vi nå 1,5-graders målet er vi avhengig av en overgang til sirkulær økonomi - og har derfor en jobb å gjøre.
