kommentar
Slik kan innkjøpere reelt redusere miljøbelastningen
Næringsministeren delte nylig begivenheten om at klima og miljø skal vektes med minst 30 prosent i offentlige innkjøp allerede fra 1. januar 2024. Men for at dette ikke skal ende som (nok) en skrivebordsøvelse, må klimakrav og kriterier for evaluering og tildeling konkretiseres.
Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Det viktigste tiltaket for å redusere klimagassutslipp fra innkjøp, er først og fremst å redusere forbruket. Det hjelper dog lite å ta vare på det vi har og å ha gode reparasjonsordninger dersom varer ikke er designet for lang levetid, mulighet for reparasjon og resirkulering.
Produsenter må ta mer ansvar
En ny forordning fra EU som skal sikre at produkter som kommer på markedet er designet bærekraftig, er forventet innen våren 2024 – den kalles økodesignforordningen. Dette er viktig – produktdesign kan nemlig avgjøre opp til 80 prosent av miljøpåvirkningen til et produkt om du ser på hele livssyklusen. Produsentmarkedet får med andre ord push i to retninger, både fra innkjøper og fra regelverket. Dette vil igjen gjøre det lettere for innkjøpere å konkretisere kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier i anskaffelser fordi markedet allerede må rigge seg for økodesignforordningen.
I tillegg er et digitalt produktpass fra EU på trappene, som krever åpenhet og informasjonsdeling om produkters bærekraftdata. Dette er helt avgjørende for å hjelpe innkjøpere og forbrukere med å vurdere ulike produkter opp mot hverandre. Metodikker for klimaberegninger må standardiseres, slik at vi kan sammenligne og skape konkurransedyktighet på de mest klimavennlige varene.
Innkjøpers klimamakt må synliggjøres
Det offentlige alene kjøper inn varer og tjenester til om lag 740 milliarder kroner årlig. Skal vi gjøre noe med avfallsproblemet, må vi gjøre to ting: For det første redusere forbruket, det er det mest effektive, deretter må vi sette tydelig klimakrav ved innkjøp og velge de mest bærekraftige og klimavennlige varene.
Norge sitter med flere løsninger enn det som per nå er lagt på bordet. Sammen med fremoverlente kollegaer og fire kommuner på Østlandet har jeg vært med på å lage et verktøy for innkjøpere som vurderer tilbud på klima, både kvalitativt og kvantitativt. Det mest klimavennlige produktet, sett i et livsløpsperspektiv, kommer best ut. I høst piloterer vi verktøyet, og det er Gjøvik kommune med andre som er i front.
Klimagassutslippene øker fortsatt
Jeg håper å se flere som tar i bruk løsninger og kompetanse som vårt langstrakte land allerede besitter. For realiteten i dag er at vi er milevis unna å nå klimamålene. Den nye Energy Transition Outlook-rapporten til DNV slår fast at vi ikke er i gang med den grønne omstillingen. I hvert fall ikke når det kommer til investeringer som i sum reduserer klimagassutslipp.
Selv om vi har rekordinvesteringer innen fornybar energi de siste årene, er investeringene i fossil energi enda større. De samlede globale klimagassutslippene går fortsatt oppover. Denne trenden må vi snu. Investeringer i sirkulære produkter, lavutslippsløsninger og teknologi som fanger CO2 er helt avgjørende for en lys morgendag. Gjør som Gjøvik kommune. Ta grep, og del av dine erfaringer.