Klimaåret 2023 – dette skjedde

Målsetninger er vi jo omsider blitt ganske gode på, dersom vi ser bort fra utfasing av olje og gass. Det er vel og bra med ambisiøse mål – tro meg, det trenger vi, men hvor blir det av gjennomføringen av konkrete løsninger? Hvilket skritt tok vi egentlig i 2023 for å nå målene?

La meg ta deg med på et lite tilbakeblikk.

Fra Melkøya til Kenya

2023 er det året vi elektrifiserte Melkøya i det norske klimaregnskapets navn, men dessverre til det verre for global oppvarming. Vi må forstå at klimakrisen er en global krise. Uansett hvor du slipper ut CO₂, det være seg Danmark eller Kenya, har det den samme klimapåvirkningen. CO₂-utslipp fra produksjon av olje og gass utgjør kun en liten promille sammenlignet med utslippene som kommer ved bruken av olje og gass. Tiltak som elektrifisering av olje- og gassfelt, samt rekordinnvilgninger av nye olje- og gassfelt, bidrar ikke til å dempe globale oppvarming. Snarere tvert imot.

2023 er det året da Østlandet fikk kjenne på hvor vått det kommer til å bli, og en realitetssjekk på hvorfor vi må investere i klimatilpasning og klimarisikostyring. Dette er året der Regjeringen gikk imot sine egne faginstanser for å åpne opp utbygging i naturvernområde på Lillehammer, samtidig som Miljødirektoratet kontrer på slutten av året med å foreslå ny lov om forbud mot nedbygging av all norsk myr. En rapport fra NINA viser at Norges kommuner har avsatt 164 kvadratkilometer myr til utbyggingsformål. Dette vil gi et samlet klimagassutslipp på 19 til 55 millioner tonn CO₂e, altså nesten på størrelse med Norges totale klimagassutslipp. Miljødirektoratets forslag om vern av norske myrer vil med andre ord ha store klimagevinster.

2023 er det året vi innså hvor skjørt energisystemet i Europa er, det året Norge fikk rekordinntekter på olje- og gasseksport og det året Terje Aasland bestemte seg for at det var bedre å ha titalls modige samer i departementet enn hundrevis av vindmøller på Fosen.

2023 er det året vi fikk «klimamelk», det året vi skulle få kuene til å fise renere i stedet for at vi skal spise mindre kjøtt, og det året vi hoppet blindt i ukjent farvann ved å åpne for leting etter havbunnsmineraler. Sistnevnte gjorde at Norge utmerket seg til en andreplass i Climate Action Networks kåring av «dagens fossil» under COP28.

2023 ble det varmeste året som mennesket har målt, ifølge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). Det var nok en sommer med dødelige hetebølger – og en høst med «Hans», som oversvømte kjellere, ødela veier og ga oss en faktura på nesten to milliarder kroner.

Lys i mørket

Pust ut. Det er også lysglimt å ta med seg fra 2023. Dette er året vi bestemte at miljø skal vektes 30 prosent i offentlige innkjøp. Dette er året verdens første hydrogenferje ble satt i drift i Norge. Dette er året vi fikk rekordvekst av fornybar energi i verden. 2023 er året der de største faglige instansene innen energi og klima slår fast at vi må fase ut produksjon og bruk av olje og gass for å nå klimamålene. Dette er året den globale skipsfarten bestemte seg for å bli klimanøytrale innen 2050. Og jo da, vi åpnet opp for sørlige Norsjø 2.

Sluttspurten på klimaforhandlingene under COP28 viste seg å by på en nervepirrende photo finish. Med formuleringen «omstilling fra fossilt brensel i energisystemene på en rettferdig, velordnet og rimelig måte» satte landene et punktum for hvordan fossil næring skulle nevnes i den nye klimaavtalen. Med dette kan man både juble og spørre seg hva som egentlig ligger i ordene. Her er det nemlig rom for tolkning. Og si meg, hva er egentlig rettferdig? Rettferdig for hvem? For de som bidrar minst til global oppvarming og som opplever de største konsekvensene av klimakrisen, eller de som bidrar mest til utslipp og må legge flest tusenlapper på kostnadene av omstillingen?

Vi vet at utfasing av fossile energikilder er en forutsetning for å nå klimamålene. Ttil tross for dette øker verdens land produksjonen, og dermed også forbruket, av fossil energi. Planene til verdens oljeland er å produsere mer enn dobbelt så mye av det som er forenlig med 1,5 graders oppvarming.

Overgang fra fossil til fornybar energi er ikke et ønske, det er en forutsetning for å nå klimamålene. Vi trenger derfor et tydelig veikart og klare tiltak for omstillingen fra fossilt brensel som nå er innlemmet i den internasjonale klimaavtalen.

Norge trenger derfor flere bein å stå på i næringslivet når disse kravene skal møtes.

Næringslivet er sektoren som bidrar til de største klimagassutslippene. Jeg oppfordrer alle bedriftsledere til å sette seg nyttårsforsetter for 2024, med klimatiltak for reduksjon av utslipp, klimatilpasning og sirkulære forretningsmodeller på denne listen.

Vi avsluttet året 2023 med et klimatoppmøte i oljehovedstaden Dubai. Hva i alle dager vil 2024 bringe? 2024 må bli det året det norske havvindeventyret får vind i seilene.