Kommune-Norge har makt til å løse mye av klimakrisen – vet de det?

Ekstremværet Hans kom med enorme vannmengder og forårsaket flom og skred som feide ned hus og fylte kjellere med jord og vann. Klimaforsker Tore Furevik er tydelig i sin tale: «Sommerens ekstremvær er bare en forsmak».

Som en «amuse-bouche» (en forsmak/appetittvekker) har Hans vist oss hvordan konsekvenser av klimakrisen kan se ut i Norge. Og én ting er sikkert. Norge er ikke rigget for å møte konsekvensene av klimaendringene som er her i dag. Dette til tross for at vi har visst at ekstremvær vil forekomme i sterkere styrke og hyppigere. Besøket av Hans skulle jo ikke kommet som en overraskelse. Hvordan kunne vi likevel bli tatt på sengen?

En kartlegging utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser at 30 prosent av Norges kommuner ikke har utført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) på minst fire år. Vi har derfor ikke hatt noen oppdatert oversikt over risikoer Norges kommuner er utsatt for. Hadde en slik ROS-analyse blitt utført i dag ville vi fortsatt ikke hatt et helhetlig bilde av klimarisikoen i kommunene våre, da det per i dag ikke er et krav om klimarisiko-analyse i sin fulle forstand i ROS-rammeverket.

I tillegg har klimatilpasning ikke blitt prioritert i statsbudsjettet eller vært på dagsordenen i norsk politikk på altfor lang tid. Dette til tross for at skadeerstatninger for bygninger og innbo etter vær- og naturskader har passert 30,3 milliarder kroner de siste ti årene. Skader fra ekstremnedbør står for halvparten av denne summen.

Det koster mer om vi ikke gjør noe

Norsk Naturskadepool estimerer utgiftene til over én milliard kroner bare for skadene etter ekstremværet Hans. Til sammenligning har regjeringen kun bevilget 6,4 millioner kroner til klimatilpasning gjennom ordningen klimasatsmidler. Vi kommer med andre ord godt ut av denne investeringen dersom det er nok til å annullere skader fra ekstremvær i årene fremover. Men det sier kanskje seg selv at investeringen er altfor liten til å ruste alle Norges kommuner for fremtidens klimaendringer med denne potten.

Norges tilstand 2021 – rapporten til Rådgivende ingeniørers forening (RIF) viser at oppgradering og vedlikehold av kommunale og regionale veier, bygninger og infrastruktur har et etterslep på 3200 milliarder kroner. 6,4 millioner kroner til klimatilpasning blir en dråpe i havet sett fra resultatene av denne rapporten. Vi snakker faktisk astronomiske forskjeller mellom tiltrengt kapital til klimatilpasnings-tiltak og faktiske investeringer fra Norge AS.

Lokalpolitikere må på banen for klimatilpasning

Nå har vi akkurat hatt et lokalvalg i Norge. Et valg det skulle ha vært enda større oppmerksomhet rundt, et valg som burde engasjere langt flere enn det gjør i dag. Visste du at kommuner får stadig mer myndighet over arealforvaltningen? Det ligger et større ansvar på dagens folkevalgte enn det gjorde for bare 20 år siden. De lokale politikerne har i dag mer de skulle sagt når det gjelder planer for samfunnsutviklingen, miljøet og økonomien.

Dette setter kommunestyrene i frontlinjen for klimatilpasning og for å redusere konsekvensene av klimaendringene. Det er de som regulerer norsk grunn, sier hvor det skal bygges ut og forvalter store deler av Norges bygninger, kjøpesentre og næringsparker.

Den største makten og muligheten for reell grønn omstilling ligger i dag hos lokalpolitikerne, og det er opp til dem at innbyggere er trygge og enkelt kan ta grønnere valg i hverdagen. Men følger staten opp med tall (les: kapital) bak ansvaret som tynger kommunene?

I min arbeidshverdag er jeg omgitt av fageksperter innen klimarisiko og klimatilpasningstiltak med kompetansen som trengs for å kartlegge klimarisiko og liste opp konkrete tiltak for alle bygg, infrastruktur og områder i Norge. Vi har kompetansen som trengs. Nå må den mobiliseres. Noen må betale for at dette blir gjort. Kanskje er det dette noe av overskuddet fra norsk olje og gass burde gå til? Nemlig å sikre en tryggere fremtid for dagens og morgendagens innbyggere.

I juni i år la regjeringen frem en stortingsmelding om klimatilpasningsarbeid i Norge. Målet er å få mer kunnskap om utviklingen i klimarisiko og sårbarhet for Norge og mer kunnskap om effekter av klimatiltak. Regjeringens mål er at «Samfunnet og økosystemene skal forberedes på og tilpasses klimaendringene». Som et resultat av dette forventer jeg å se:

1. Mobilisering av eksisterende kompetanse på klimarisiko og klimatilpasning i Norge
2. Reelle støtteordninger med krav og føringer for å sikre at kompetanse og verdi legges igjen lokalt i kommunene
3. Klimarisiko og klimatilpasning må inn som krav i arealplanlegging, den tekniske byggeforskriften samt i ROS-analyse-kravene