Alle vil ha PC og Iphone, men ingen vil ha gruvedrift på havbunnen

Jeg vedder på at du som leser er glad for at du har en smartphone, og at du ikke kunne levd ditt vanlige liv uten laptopen eller elbilen. Alle vil ha de elektriske duppedingsene, men ingen (sett bort fra Regjeringen) vil ha gruvedrift i hagen eller på havbunnen.

Kompetanse må ligge til grunn

Kompetanse må ligge til grunn for en bærekraftig utvikling. Det er faktisk helt avgjørende. Da er det hårreisende å lese at Regjeringen overser de miljøfaglige vurderingene av Konseptutredningen (KU) for gruvedrift på havbunnen utenfor norskekysten. Miljødirektoratet er tydelige på at KU som er utført ikke gir tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å åpne opp for mineralutvinning til havs. Miljødirektoratet viser til «vesentlige kunnskapsmangler om natur, teknologi, og miljøvirkninger, samt om det er mulig å drive mineralvirksomhet på en forsvarlig og miljømessig bærekraftig måte.»

Norge er kompetanselandet og har store verdier å hente på bruk av denne. Hvis ikke Regjeringen, landets øverste beslutningstakere, legger kompetanse og kunnskap til grunn for sine handlinger, hvordan skal vi da sikre en bærekraftig utvikling?

Gruvedrift på havbunnen får rødt kort

Vi trenger ikke å utvinne mineraler fra norsk havbunn for å lykkes med det grønne skiftet. Snarere tvert imot. Mineralene det er mest snakk om (som litium, kobolt, nikkel, mangan, REE, platina og kobber), trengs innen kort tid. Men gruvedriften på norsk sokkel er under oppstart, og vil trolig ikke levere mineraler før om ti til tjue år. Behovet for jomfruelige mineraler vil på den tiden være drastisk redusert ifølge Sintef sin rapport fra 2022. Innen 2050 forventes det at mesteparten av mineralene som trengs for det grønne skiftet vil kunne leveres av resirkulerte produkter.

Regjeringens beslutning om å åpne for leting etter mineraler på havbunnen er med et gammelt tankesett som ikke hører hjemme i verken dagens eller morgendagens samfunn. Jeg snakker om lineærøkonomien som baserer seg på en «ta-lag-bruk-kast»-modell som er enormt ressurssløsende og bidrar til enorme menger klimagassutslipp. Å basere seg på nettopp å hente ut jomfruelige mineraler fra havbunnen for å lage produkter som ender opp på søppelhauger på andre siden av jorden etter kort tid er ikke i tråd med en bærekraftig utvikling. Det er heller ikke klimavennelig.

Sirkulærøkonomi er muliggjøreren

For å gjennomføre det grønne skiftet på en bærekraftig måte, er vi avhengige av å endre den tradisjonelle, lineær-økonomiske modellen som verdens næringsliv er bygd oppunder. Sirkulær økonomi må tas i bruk i bedrifter, i kommuner, i fylke og stat. Dersom vi sikrer overgang fra lineær til sirkulær økonomisk modell vil vi kutte klimagassutslipp, redusere naturinngrep og samtidig skape flere arbeidsplasser og merverdi.

En sirkulærøkonomisk modell minimerer avfall, sikrer at produkter forblir lengre i verdikjeden, legger til rette for resirkulering og ombruk, og reduserer materialbruken. Dette fører til redusert mineraletterspørsel, og vil dermed redusere behovet for utvinning av jomfruelige mineraler fra havbunnen. Denne forståelsen og kompetansen må legges til grunn for videreutvikling av norsk næringsliv og forvaltning av våre naturressurser.

Dagens og morgendagens generasjoner er avhengige av kunnskapsbaserte valg hos våre politikere.