kommentar
Rapportér på bærekraft – det gir bedre beslutninger i bedriften
EU er navigatørene som bestemmer veivalg og bærekraftskrav, mens bedriftene sitter bak rattet og styrer etter beste evne. Sørg for at rapporteringskravene ikke ender opp som en skrivebordsøvelse!
Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
EUs bærekraftsdirektiv, altså CSRD, har satt i gang en bølge av rapporteringsinitiativ som rammer de største bedriftene allerede i dag. Fra 2026 til 2028 rammes også små og mellomstore bedrifter, enten direkte, fordi de er børsnotert, eller gjennom verdikjedeprinsippet.
Dette krever mobilisering for revisorhusene i den ene enden, som nå skal revidere bærekraftsrapportene som kommer inn. På den andre siden ser vi økt etterspørsel etter rådgivning knyttet til screening, tiltak og oppfølgingssystemer på klima og bærekraft.
Som en oppfølging til Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Tynes Pedersens gode artikkel kan jeg med konsulent-øyne melde at kravene til bærekraftsrapportering gir større ringvirkninger enn kun rapporteringen i seg selv, heldigvis. Én ting er merarbeidet for revisorene som skal revidere bærekraftsrapportene på den ene siden. Noe annet er arbeidet slik jeg ser det fra den andre siden. Bedrifter som rammes i år, neste år eller i 2026 tar kontakt for å få hjelp til å implementere bærekraft sentralt i bedriften. Ja, noe svevende bestilling i utgangspunktet, men metodikken og kompetansen som trengs på klima, teknologi og endringsledelse, er ofte den samme.
Gir eierskap
Når bedrifter først får krav om rapportering over seg og får se tallene for hva deres status på klima- og miljøpåvirkning er i dag, opplever jeg at dette er noe de ønsker å forbedre. Det gjelder så godt som alle selskapene jeg har vært i kontakt med de siste par årene.
Når du blir pålagt å gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse etter den europeiske ESRS-standarden, får hele selskapet – med ansatte, ledelse, styre og andre interessenter – eierskap til hvordan de påvirker samfunn, klima og miljø. Dette gjør de fordi det er et krav om at de skal involveres i prosessen og komme med sine innspill.
Når hele selskapet fra topp til tå får muligheten til å påvirke, og involveres i prosessen for implementering av bærekraftsstyringssystemer, får de involverte eierskap til hvordan de bidrar til påvirkning både på klima og samfunn, men også hvordan de kan påvirke bedriften til å gjennomføre tiltak for å minimere negativ påvirkning. Eierskap og forståelse av konsekvenser til beslutninger er helt essensielt for å dreie selskap til å bli mer bærekraftige. Og når jeg nevner bærekraftig, mener jeg både i et økonomisk, klima-, natur- og sosialmessig perspektiv.
Påvirkningen går to veier
Så hva godt kommer ut av bærekraftsrapporteringen og de nye kravene? Jo, litt klisjé å si, men det er prosessen. Som prosessledere for bærekraft hjelper jeg og kollegaer selskap med å kartlegge hvordan de påvirker samfunn, klima og miljø og samtidig hvordan klimakrisen med ekstremvær eller geopolitiske prosesser påvirker selskapet tilbake.
Vi hjelper til med å kartlegge klima- og naturrisiko knyttet til virksomheter og kommuner, kompetanseheving og tiltak for å minimere risiko og hvor det er best å implementere tiltak først i et samfunnsøkonomisk perspektiv.
For eiendomsselskap bidrar vi for eksempel med å implementere styringssystemer for å følge opp energiforbruk og klimagassutslipp i byggporteføljen, noe som vil redusere kostnader, utslipp og kunne øke inntekter på sikt. Med en oversikt over klimapåvirkning som man får fra å utføre en dobbel vesentlighetsanalyse, samt å sette opp et klimagassregnskap, kan man begynne å beregne og se effekt av ulike mulige tiltak for å redusere klimagassutslipp og utgifter.
Her er min oppfordring til deg: Sørg for å hente fruktene av arbeidet som må legges ned i bærekraftsrapporteringen. Informasjonen du samler i rapportene og dataene du sitter på, kan brukes til å minimere klimagassutslipp og naturpåvirkning, utvikle nye sirkulære forretningsmuligheter, redusere risiko og øke omsetningen. Lykke til!