tu.no skrev for noen dager siden at direktør Gunnar Lindberg i Transportøkonomisk institutt foreslår å bytte ut alle bomstasjoner med GPS-måling.
Nå er problemstillingen aktuell i Trondheim.
Uenige om metode
For å sikre at Miljøpakken i Trondheim får tilført nødvendige midler for å gjennomføre det vedtatte programmet, har bystyret i Trondheim vedtatt at de skal kreve inn mer bompenger.
Men dagens system er urettferdig og lite fremtidsrettet, mener seniorrådgiver Trond Foss ved Sintef.
Bompengesystemet går ut på at bilister betaler en fast sum for enkeltstrekninger, uavhengig av hvor langt de kjører. Faste priser, gjør at prisen bli for høy på enkelte strekninger, og for lav på andre.
Foss foreslår å innføre en distansebasert bomavgift med en ny bombrikke som måler hvor mange kilometer den enkelte bilist har kjørt.
Det vil etter Foss sin mening være en mye mer rettferdig og fremtidsrettet løsning, enn dagens avgiftsystem.
Betaler for distansen
Gjeldende teknologi i norske systemer for innkreving av bomavgift er basert på en Autopass-brikke i kjøretøyet som kommuniserer med utstyr i bomstasjonene.
De som ikke har brikke, blir fakturert ved at registreringsnummeret blir registrert i innkrevingspunktet og bilens eier får tilsendt en faktura.
– Slik bildebehandling og fakturering er en kostbar form for innkreving og det blir veldig lite igjen til finansiering av prosjekter og nye transporttjenester, sier Foss.
Han mener derfor en mye bedre måte å samle inn penger til miljøpakka i Trondheim er en distansebasert avgift basert på GPS-måling.
– Et innkrevingssystem basert på avgift per utkjørt kilometer bygger på at en elektronisk brikke tilsvarende Autopass-brikken har en GPS-sensor som registrer posisjonen og beregner utkjørt distanse innenfor kommunegrensen, forklarer Foss.
Les også: Her har de brukt over 20 år på 9 kilometer tunnel Vil bytte ut alle bomstasjoner med GPS-måling
Bilens pulsklokke
Foss sier det videre må plasseres en del kontrollpunkter rundt om i vegsystemet, for å kontrollere at den nye GPS-brikken fungerer slik den skal og for å hindre juks.
– De som ikke har brikke kan betale en engangsavgift, for eksempel en 24 timers avgift, som bør være så høy at den dekker både bomavgift og ekstra administrasjonskostnader. En slik forhøyet avgift kan være et godt insentiv til å få en høy andel brikkebrukere, sier han.
Og sammenlikner løsningen med den populære pulsklokka.
– På samme måte som en jogger kan ha en pulsklokke med GPS-sensor som beregner løpt distanse, kan da bilen ha en brikke som registrerer kjørt distanse, sier han.
Brikken kan da beregne avgiften og sende melding via GSM-nettet om hvor mye som skal betales, foreslår Foss.
Mer rettferdig
En løsning som dette, vil ifølge Foss bli langt mer rettferdig enn dagens Autopass.
– Pristabellene for avgiften kan ligge i brikken, og prisene kan varieres med hvor i Trondheim bilen har kjørt og når på døgnet den har kjørt, forklarer han.
En gjennomkjøring i Midtbyen på dagtid kan eksempelvis prises høyere enn kveldskjøring på en strekning med lite trafikk.
– Det gir en mye større fleksibilitet, og er mye mer rettferdig for de som bruker veisystemet, sier han.
OPS: De rødgrønne kaller det «vei på avbetaling»...
Følger krav til personvern
I 2010 gjennomførte Sintef i samarbeid med Møreforskning et arbeid med å utrede vegavgifter på tunge kjøretøy.
I arbeidet, som ble gjort på oppdrag for Finansdepartementet, konkluderte de med at GPS-måling, på samme måte som i Tyskland, er en god løsning langs norske veier.
Foss jobbet med utredningen, og er fullt klar over skepsisen rundt GPS-måling og personvern.
– Brikken trenger ikke å sende fra seg data om hvor den har vært. Den kan kun sende den beregnede bomavgiften. Data om hvor brikken har vært krypteres og lagres i brikken og kan eventuelt dekrypteres av en tiltrodd tredjepart i spesielle situasjoner, forklarer han.
Foss legger til at Datatilsynet krav til behandling av denne type data og kravene rundt det selvfølgelig skal oppfylles.
Vil brukes av flere
Ove Skåra, informasjonsdirektør i Datatilsynet, utelukker ikke GPS-måling helt.
– Vi kan ikke se bort fra at det kan være teknisk mulig å komme frem til en løsning der detaljert informasjon blir liggende inne i boksen i bilen til den enkelte fører, og sender rapporter på aggregert nivå til de aktuelle myndigheter, men vi tror det blir veldig utfordrende, sier han.
Skåra er skeptisk til hva som vil skje, dersom man først oppretter et system som lagrer denne form for informasjon.
– Det er en fare for at andre vil kunne ønske seg tilgang til dataene dersom de først eksisterer. Om dataene først finnes, vil det bli en selvfølgelig at for eksempel politiet for tilgang til de ved kriminalitet, sier han.
Oppfordrer teknologer
Med dagens teknologiske løsninger tror ikke Skåra det er mulig å etablere en GPS-måling som ikke går utover personvernet.
– Men det er jo mulig å lage løsninger i fremtiden. Det vil være et hav av forskjell på gode og dårlige løsninger om man skulle gå den veien. Per i dag synes jeg likevel det er vanskelig å se hvordan man kan lage en løsning som ikke går på bekostning av personvernet, sier han.
Skåra oppforder likevel teknologer til å se etter potensielle løsninger.
– Om det er mulig å finne løsninger som ikke strider med personvernet vil GPS-måling kunne være en løsning i fremtiden. Vi kan ikke se helt bort fra at det går an å få til løsninger dr vi bruker GPS, men ivaretar personvernet på samme tid, sier han.
Les også:
Norge mangler rådgivende ingeniører til vei og jernbane
