Batteripark Svalbard

Vil bygge batteripark i Longyearbyen for å stabilisere strømforsyningen

Store forskjeller i energibehovet sommer og vinter skaper problemer for Svalbard.

Snøscootere på bar bakke sier noe om temperaturvariasjonene energiverket i Longyearbyen må forholde seg til. Nå vil de bruke batterier til å stabilisere strømproduksjonen.
Snøscootere på bar bakke sier noe om temperaturvariasjonene energiverket i Longyearbyen må forholde seg til. Nå vil de bruke batterier til å stabilisere strømproduksjonen. (Foto: Jo Gytri)

Store forskjeller i energibehovet sommer og vinter skaper problemer for Svalbard.

Et energiverk satt i drift for over 30 år siden, kombinert med store variasjoner i behovet for strøm og varme gjennom året, fører til utfordringer for strømforsyningen på Svalbard

Som Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet trenger Longyearbyen et nytt reservekraftverk, og Longyearbyen lokalstyre ønsker nå å bygge en batteripark som kan ta unna spisslastene, slik at de får bedre forsyningssikkerhet. 

I tillegg til å øke forsyningssikkerheten og forlenge levetiden på den eksisterende energiforsyningen, vil en batteripark reduserer drift- og vedlikeholdskostnadene med omkring 20 prosent og kutte i miljøutslippene.

Les også

Dyre spisslaster

– Dagens system er en kjempeutfordring, anlegget ble dimensjonert etter de forholdene som gjaldt for 30 år siden, sier prosjektleder Jo Gytri til Teknisk Ukeblad.

Strøm- og fjernvarmeproduksjon i Longyearbyen forestås av Norges eneste kullfyrte kraftvarmeverk. Anlegget består av to turbiner – en turbin som bare produserer elektrisitet, og en turbin som produserer elektrisitet og fjernvarme. Produksjon av elektrisitet er avhengig av fjernvarmebehovet i byen, og med store variasjoner i fjernvarmebehovet gjennom året betyr dette at anlegget tidvis må kjøres svært energiineffektivt og helt på grensen av hva utstyret er laget for.

– En konsekvens av dette er høye kostnader knyttet til drift- og vedlikehold, samt at at vi bruker mye penger på å ta spisslastene, forklarer Gytri.  

Spisslastene dekkes i dag av dieselaggregater.

I arbeidet med å finne frem til den mest praktiske løsningen er det sett på flere ulike alternativer, som fjernvarmeakkumulator, solceller og batteri. 

– Løsningen som gir oss høyest effekt i målet, den som gir oss mest bang for the bucks, er batteriløsningen, poengterer Gytri. 

Ikke nok med det, det er også den billigste løsningen og den de kan få i stand raskest. Dersom finansiering kommer på plass vil de kunne ha en batteripark i funksjon i løpet av neste år. 

Kjent teknologi

Selve løsningen, slik den er skissert i dag, er enkelt og greit et batterilagringsssytem på 10MWh og 5MW. Det vil ha et styringssystem som knyttes til det eksisterende energiverket.

Målet er at batteriene skal kunne lagre overskuddskapasiteten i produksjonen i perioder med lavt forbruk, og at man kan tappe fra batteriparken i perioder med høyt forbruk. 

– Dette vil kunne stabilisere energisystemet vårt veldig, understreker prosjektlederen. 

Han viser til at det er snakk om kjent teknologi, det er ikke noe nytt som kan skape utfordringer. 

– Men dette er likevel et veldig interessant prosjekt. Longyearbyen er kanskje stedet i Norge som vil ha mest praktisk effekt av en slik løsning.

Utfordringen nå er finansiering. Lokalstyret har ikke muligheten til å bære hele investeringen med lokale midler. 

Derfor ber de om at prosjektet blir fullfinansiert av staten, men har også parallelt samtaler med relevante støtteordninger.

Leder i Stortingets energi- og miljøkomité, Ketil Kjenseth (V), har tidligere uttalt til Teknisk Ukeblad at det kan være aktuelt å bidra med midler

Les også

– God investering

Batteriparken kommer i tillegg til det større pågående prosjektet om fremtidig energiforsyning på Svalbard

Multiconsult har vært involvert i begge prosjektene, og prosjektleder Bjørn Thorud påpeker at reservekraftverket har gitt dem mulighet til å gå mye mer detaljert til verks. 

– Vi har kunnet se nærmere på de tekniske løsningene og optimalisere caset. Det har blant annet gjort at vi har kunnet få inn gode prisantydninger fra leverandører, så vi har ganske sikre anslag, påpeker han. 

I arbeidet har de tatt for seg den faktiske driften av kraftverket, snakket med dem driftspersonalet der om hvilke utfordringer som finnes og inspisert anlegget selv. Informasjonen de har fått har de brukt til å dimensjonere batteriparken etter økonomiske og tekniske vilkår. 

– Det koster en god del penger, men det er en god investering som vil være lønnsom. Batteriet vil redusere driftskostnadene. I tillegg mener vi det vil bedre strømkvaliteten og forsyningssikkerheten, understreker han. 

Kullkraftverket kompliserer

Samtidig mener også Multiconsult at det vil være gunstig på sikt å bygge ut løsningen med batterier med et termisk varmelager. 

– Batteriene kommer først, men vi ser at det vil være fornuftig å kunne ha et varmelager også. Et batteri som strømlager og et termisk lager for varme. Batteriet vil også gjøre det mulig å bygge ut solkraft i større skala, uten at det skaper problemer for kraftverket, sier Thorud.

Med det termiske lageret kan eventuelt overskudd av solkraft og annen fornybar energi også lagres billigere enn i batteriet.  

Han påpeker dessuten at batterier og lignende reserveløsninger for kraft er vanlige flere steder med off-grid-systemer i verden, og nevner en rekke prosjekter i Afrika. Og de blir stadig større. 

Likevel mener han Svalbard er spesielt komplisert. 

– Dette er jo egentlig forvokste hytteanlegg, men på Svalbard skal batteriet kobles med et kullkraftverk som produserer både strøm og varme. Dermed henger alt sammen med alt, og hvis du endrer på én ting så får det følger for alt annet i systemet. Det er denne kraft-varmekoblingen med kull som gjør Longyearbyen unikt som off-grid anlegg og spesielt utfordrende, understreker han.

– Så kan du legge til at dette er et miljø som er ekstremt sårbart for bortfall av energiforsyning.

Les også

Kommentarer (64)

Kommentarer (64)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå