– Dagens uheldige effektbalanse gjør at vi kan måtte innføre et forbud mot sol og vind på Svalbard, sier Rasmus Bøckman, ansvarlig for fjernvarme i Longyearbyen Lokalstyre.
Dagens reservekraftsystem er for lite, og dersom kullkraftverket faller ut klarer man bare å dekke halvparten av behovet. Det er derfor satt av 55 millioner til et nytt dieselanlegg, men det er ikke dette Bøckman egentlig ønsker seg:
– Vi ser for oss en løsning for reserve- og spisslast basert på dieselgeneratorer og batterier, kombinert med et termisk lager - en gigantisk termos med en innebygget el-kjel. Vi har myndighet til å vedta dette selv, men vi har ikke penger, sier Bøckman.
- Vil erstatte kull med gass på Svalbard: – Jeg blir helt matt
Fornybar energi gir driftsproblemer
Uten penger til å installere ny teknologi, kan Lokalstyret se seg nødt til å forby solceller og vindkraft.
Forklaringen er at Longyearbyen sliter med effektbalansen mellom fjernvarme og strøm.
– Vi har allerede opplevd stopp på grunn av effektproblemer. Kraftverket er basert på to dampturbiner, en mottrykksturbin og en kondensturbin. Ved høy fjernvarmelast og lav elektrisk last blir det for lav belastning på kondensturbinen som bare produserer el. Ett alternativ er hyppig start og stopp av turbinen, men turbiner er hverken glade i å gå på lav last eller å starte og stoppe hyppig. Det fører til driftsproblemer og økt vedlikehold. Derfor kan vi ende opp med en situasjon hvor det blir nødvendig å forby utbygging av sol- og vindkraft, sier Bøckman.
- Har allerede satset på sol: Solbes byttet ut kull og diesel med solceller på Svalbard
Bruker mye penger på diesel
Men tiden begynner å løpe ut. Vedtaket er fattet og behovet for et nytt anlegg er prekært.
– Det haster å installere ny reservekraft i Longyearbyen, og man kan se for seg å bygge nå og installere batterier i ettertid. Men vi må uansett ta noen tekniske valg nå som kan få konsekvenser framover. Det er for eksempel viktig at vi velger riktig størrelse og utforming på dieselanlegget, sier Bøckman.
Han sier at diesel til spisslast er en stor utgift for fjernvarmeanlegget i dag, og at en ny løsning uansett kan bli billigere.
– Vind og sol er allerede lønnsomt i dag, og gir billigere energi enn kullkraft. Med batterier, termisk lager og el-kjel kan kullkraftverket og dieselgeneratorene få bedre driftsforhold. Da reduserer vi kullforbruket og vedlikeholdet, samtidig som vi legger til rette for fornybar energi. Vi kjøper oss også tid, så man kan utrede konvensjonell teknologi skikkelig og utforske mer eksperimentell teknologi, som kan gi teknologiarbeidsplasser i Longyearbyen, sier Bøckman.
Statkraft peker på brenselsceller
Også Statkraft har kastet seg inn i debatten om framtidig energiforsyning på Svalbard. De har laget et innspillsnotat til regjeringen om hvordan Longyearbyen kan forsynes med hydrogen fra overskuddsvindkraft i Finnmark den dagen kullkraftverket skal erstattes.
Senioringeniør Geir Magnar Brekke ledet arbeidet. Han mener også at en annen reservekraftløsning for Longyearbyen er mulig.
– Brenselsceller finnes i moduler, og kan settes inn som byggeklosser. Man trenger jo ikke installere alt på én gang. Man kan f.eks starte med 500 KW og se hvor driftssikkert det er, sier Brekke.
Notatet er skrevet sammen med Sintef, som leder EU-prosjektet Haeolus, som neste år begynner hydrogenproduksjon i Berlevåg. Målet deres er å produsere ett tonn hydrogen per dag.
- Statkrafts konsernsjef: Hydrogen, sol og vind bør bli løsningen for Svalbard (TU Ekstra)
Foreslår varmelagring i bakken
Regjeringen har i sommer fått utarbeidet en egen rapport. Den peker på gasskraftverk som den mest aktuelle løsningen. Oppstart er tenkt allerede i 2025.
Rasmus Bøckman i Lokalstyret mener at man egentlig har bedre tid, og derfor kan se på andre energikilder enn dem som er hyllevare i dag. Eksempelvis sesonglagring av varme i bakken, bruk av vannreservoaret som pumpekraftverk og produksjon av hydrogen lokalt.
– I regjeringens rapport dumpes det strøm tilsvarende 60 GWh, fordi man mangler sesonglager for energi. Men Drake Landing Solar Community i Canada sesonglagrer energi i bakken, det kan vi også teste! Pumpekraftverk avvises i rapporten, fordi elvene fryser. Men vi kunne jo bruke vannreservoaret vårt. En hydrogenløsning er også mulig, selv om det krever mye strøm, mener Bøckman.
TU har tidligere skrevet om at dagens energiforbruk i Longyearbyen er enormt høyt. Svært mange bygninger er ikke skikkelig isolert, og det er få muligheter til å regulere varmeforbruket.
– Det bør settes fokus på å redusere fjernvarmeforbruket i byen. Når neste energisystem skal på plass, bør det tilpasses et fornuftig energiforbruk og ikke dimensjoneres for et unaturlig høyt forbruk, sier Bøckman.
- Statsbygg klimasikrer frøhvelvet: – Vi har verdens øyne på dette prosjektet
