Det gamle kraftverket fra 1924 står fortsatt vegg i vegg med «det nye» fra 1982. Nå skal det erstattes av framtidens energiproduksjon, men hva det skal bli er det stor uenighet om.
Det gamle kraftverket fra 1924 står fortsatt vegg i vegg med «det nye» fra 1982. Nå skal det erstattes av framtidens energiproduksjon, men hva det skal bli er det stor uenighet om. (Eirik H. Urke)

Foreslår gasskraft på Svalbard

Vil erstatte kullkraftverk med gasskraft på Svalbard: – Jeg blir helt matt

«Uten miljøkonsekvenser av betydning», konkluderer rapporten.

Få steder skjer klimaendringene raskere enn på Svalbard, og hvert år valfarter klimaforskere til øya for å selv se effektene som kan bli en realitet andre steder i verden.

Samtidig har Svalbard Norges eneste kullkraftverk i drift – som mange håper å erstatte med mer klimavennlige løsninger.

Tidligere i sommer overleverte Thema og Multiconsult en «bred teknisk-økonomisk mulighetsstudie» om framtidige energiforsyninger på Svalbard til Olje- og energiminister Terje Søviknes. Rapporten og anbefalingene møter imidlertid reaksjoner. 

– Jeg blir helt matt, utbryter Andreas Thon Aasheim, spesialrådgiver i Norwea, til TU.

Han mener at forslaget med å anbefale urenset gasskraft på Svalbard er så umusikalsk at det er vanskelig å ta seriøst. 

– Det å foreslå et urenset gasskraftverk på det stedet i Norge der klimaendringene er mest synlige gir en svært tydelig signaleffekt, sier han.

– Ikke et en-til-en-forhold

Prosjektleder for prosjektet og partner i Thema, Berit Tennbakk, mener dette skyldes en misforståelse. 

– Det er ikke et en-til-en-forhold mellom utslipp på Svalbard og konsekvenser fra klimaendringene på Svalbard, svarer Berit Tennbakk i Thema til TU. 

Hun understreker at de har priset CO2-utslippene inn i den økonomiske konsekvensene av analysen og at CO2-kostnaden som er brukt, er konsistent med 2-gradersbanen.  

– Når vi skriver at gasskraft uten rensing ikke har noen miljøkonsekvenser av betydning, er det fordi vi vil benytte den infrastrukturen som allerede finnes på Svalbard. En slik omlegging vil dermed ikke gi nye naturinngrep i den urørte naturen, forklarer hun. 

Tennbakk understreker at dette har vært en stor jobb som de har gjennomført på kort tid. 

«Gårsdagens teknologi»

– Her foreslår de å bygge seg inn i gamle løsninger. Dette er å bruke gårsdagens teknologi til å løse morgendagens utfordringer, mener Aasheim. 

Aasheim understreker at Olje- og energidepartementet ikke har publisert oppdragsbrevet for utredningen, så han kan ikke vurdere i hvor stor grad Thema og Multiconsult faktisk har svart på oppgaven de har fått tildelt, men resultatet er uansett ikke tilfredsstillende. 

– Hvis dette er svaret så må spørsmålet ha vært feil. 

I dag er det Longyear Energiverk, et kraftvarmeverk fra 1982, som sørger for 40 GWt kraft og 70 GWh fjernvarme i året som produserer mest strøm på Svalbard. Reservekraftanlegget består av dieselaggregater.

I tillegg produserer Barentsburg kullkraftverk, fra 1974, strøm og fjernvarme til bosettingen i Barentsburg. Også her er det dieselaggregat som gir reservestrøm. 

Den norske ikke-fornybare strømproduksjonen

Cruiseskip på vei inn Kongsfjord, Ny Ålesund på Svalbard. SO2-målinger er gjort ved hjelp av UV-kamera. Bildeserien er fra en fagartikkel fra 2007 om tilpassing av UV-kamerateknologi fra landbasert industri til maritimt bruk. Bilde: PDf

Til sammen slipper kullkraftverkene ut rundt 200.000 tonn CO2 årlig, i tillegg til rundt 1250 tonn SO2

Kullet som brukes er svært svovelholdig og særlig anlegget i Barentsburg skal være mindre energieffektivt og svært forurensende. Tidligere analyser av nærområdet viser økt konsentrasjon av både svovel og andre tungmetaller. 

I 2017 ble det kjent at regjeringen vil avvikle kullvirksomheten på Svalbard. I dag er det bare driften av Gruve 7 som opprettholdes, det forsyner nemlig kullkraftverket. Den vil være tom i løpet av 10-15 år. 

– Jeg er glad for at vi nå har kommet i gang med arbeidet med vurderingen av energiforsyningen på Svalbard. Utredningen gir oss en første oversikt over de ulike mulighetene, og vi skal nå vurdere nærmere de aktuelle energiløsningene, sier olje- og energiminister Terje Søviknes da rapporten ble lagt fram. 

Anbefaler gasskraft uten rensing

Alternativene som blir trukket fram i oppsummeringen av rapporten og holdt opp mot hverandre er:

  • å legge en strømkabel fra Finnmark
  • en kombinasjonsløsning med vindkraft og gass
  • en kombinasjonsløsning med solkraft og gass
  • en kombinasjon med vind-, solkraft og hydrogen
  • en kombinasjon med vind-, solkraft og batteri
  • pellets
  • gasskraft med og uten CO2-fangst og lagring
  • biokull
  • en videreføring av dagens kullkraft med og uten CO2-fangst og lagring

I tillegg skriver de at også andre alternativer har blitt vurdert, men blir regnet som så umodne at de ikke egner seg for en fremtidsanalyse. 

«En skjønnsmessig analyse»

Overraskende nok er det ikke alternativene med høyest andel av fornybar energi som gir de laveste CO2-utslippene i analysen. 

– CO2-utslippene avhenger av kullforbruk, LNG-forbruk og dieselforbruk. Dieselforbruket er distribuert og kan ikke renses. Når de rene fornybare alternativene har relativt høye CO2- utslipp, skyldes det at reservekapasitet basert på diesel må brukes relativt ofte, skriver konsulentene i rapporten.

Dimensjoner, dimensjoner, dimensjoner

Men Aasheim nekter å akseptere at det er så vanskelig.

– Når man utreder et fornybart alternativ der 50 prosent av kraften skal komme fra dieselaggregat, da har man bommet på dimensjoneringen, sier han.  

Bjørn Thorud, solenergiekspert i Multiconsult, sier at i hans analyser av alternativet med solkraft fant han at man ved å legge solceller på de eksisterende byggene kunne få en installert effekt på 26-33 MWp, avhengig av modulenes virkningsgrad. 

– Man kunne selvfølgelig bygget en stor frittstående solpark på Platåfjellet, som allerede er regulert til i næringsvirksomhet, men det som er problemet er at det er store perioder på vinteren der det både er mørkt og relativt vindstille på Svalbard, forklarer han. 

Dermed må den fornybare energiproduksjonen være enten ekstremt overdimensjonert eller ha backup. 

Batterier og sol - uansett

– Det er ikke vanskelig å finne fornybare alternativer som kunne fungert godt på Svalbard, problemet er å finne fornybare alternativer som kan levere 100% sikker kraftforsyning og samtidig konkurrere på pris, sier han. 

Han mener likevel at det er to helt åpenbare løsninger som man uansett bør gå for allerede i dag, det ene er solkraft og det andre er batteri. 

– Det er en no-brainer. Selv i dag vil det være bedre med batteri som kan bistå med effektregulering. 

Longyearbyen på Svalbard. Foto: Eirik H. Urke

«Kombinasjonen gir en fornybarandel på 80 prosent. Dersom fornybarandelen skal økes ytterligere, vil det kreve betydelige investeringer i hydrogenlagring med liten brukstid. Kostnaden for hydrogenproduksjon og -lagring er relativt høy pr. i dag. Ulempen med hydrogenproduksjon, -lagring og -forbrenning i brenselceller er videre at energitapene er relativt høye, står det i rapporten. 

«Ingen miljømessige konsekvenser av betydning»

Når TU snakker med Thorud påpeker han at det i rapporten ikke er utredet om hydrogen eventuelt kunne blitt solgt som nullutslippsdrivstoff til turistskipene som kommer til Svalbard, og dermed økt lønnsomheten i et mer klimavennlig alternativ. 

En isbjørn på et isflak på Svalbard.   Bilde: Kystverket

Han innrømmer at formuleringen om at gasskraft ikke gir noen miljømessige konsekvenser av betydning er litt uheldig. 

– Her kunne vi formulert oss bedre og heller skrevet lokalmiljø. 

Men han understreker at det er en rekke utfordringer på Svalbard som er helt unike og som legger premisser som gjør det vanskeligere å finne gode og rimeligere løsninger. 

– Fjernvarmeanlegget må ikke fryse og med -40 grader på vinteren så kan du ikke da oppleve strømstans. må vi ha diesel som back-up. Her kunne imidlertid biodiesel vært et alternativ, men på grunn av lave temperaturer hvor biodieselen tykner så vil nok det kreve tilpasninger og ytterligere investeringer. For best mulig kostnadseffektivitet har vi derfor lagt til grunn at eksisterende utstyr benyttes videre, forklarer han. 

Klimaendringer i nord 

  • Oppvarmingen i Arktis skjer omtrent dobbelt så fort som det globale gjennomsnittet. 
  • Dette skjer i stor grad på grunn av at smelting av snø og is gir en mørkere overflate og dermed økt opptak av solenergi i disse områdene (albedoeffekten). 
  • Denne betydelige regionale oppvarmingen fører til stadig mindre havis, smelting av isbreer og innlandsisen. Dette bidrar sterkt til havnivåstigning. 
  • I Longyearbyen har den gjennomsnittlige årstemperaturen økt med ca. 0,25 °C per tiår siden målingene startet i 1912 frem til 2011, noe høyere enn gjennomsnittet for Arktis som helhet i samme periode. 
  • Oppvarming vil kunne påvirke dypvannsdannelse gjennom overflateoppvarming og økt ferskvannstilførsel, og påvirker dermed motoren i havsystemet, som igjen danner rammen for det globale klimaet. 
  • Tinende permafrost bidrar til utslipp av klimagasser (først og fremst metan) som i dag så å si er «låst» i grunnen. 
  • Økosystemene er tilpasset klimaet i et gitt område, og klimaendringene vil dermed også påvirke økosystemene. På Svalbard ser man nå betydelige skader på faunaen, noe forskerne tror skyldes økte vintertemperaturer. 
  • Alle disse påvirkningene kan til sammen forsterke konsekvensene av klimaendringene i resten av verden. 

Kilde: Polarinstituttet.

Prisene raser

Det er ikke uten utfordringer å prissette løsninger for framtida når det skjer så raske endringer som vi ser på kostnadssiden av fornybare energiløsninger i dag.

– Vi trodde at vi ga en optimistisk pris på batteriløsningene, men allerede nå har prisen på batteri sunket, forklarer Thorud. 

Samtidig endrer klimaet seg på Svalbard raskere enn noe annet sted i verden. I sommer har regjeringen bevilget over 50 millioner kroner til reparasjoner av bygninger i Ny-Ålesund. Når permafrosten tiner mer og mer om sommeren i det varme været synker deler av bygningene ned i grunnen. 

Ikke siden desember 2010 har man målt en normal gjennomsnittstemperatur på Svalbard. Og selv om vi er opptatt av den varme sommeren vi er inne i, er det varmere vintertemperaturer som er mest skadelig.

All respekt, men..

Aasheim sier han har all respekt for Multiconsult og Thema, men mener at denne oppgaven burde blitt gitt til noen andre. 

– Vi har tekniske miljøer i Norge som er verdensledende, jeg er trygg på at de kunne kommet fram til et godt fornybart alternativ, sier han. 

Senior prosjektleder, SINTEF Nye Energiløsninger, Anders Ødegård, er blant de som har reagert på rapporten. Han sier at han gjerne skulle sett at Multiconsult og Thema hadde sett på import av LH2 i kombinasjon med sol også. Noe han mener også Equinor kunne vært interessert i. 

Svalbard, Ny-Ålesund.  Foto: Eirik Helland Urke

Kommentarer (48)

Kommentarer (48)