Det ble store vanninntrengninger i denne tunnelen da det plutselig begynte å regne på Svalbard i Oktober. Nå er Statsbygg i gang med å se på tiltak for å tette tunnelen. (Bilde: Junge, Heiko/ Scanpix)

FRØHVELVET PÅ SVALBARD

Ingen trodde regn ville bli et stort problem på Svalbard. Slik skal de beskytte frøhvelvet mot klimaendringene

Håper dreneringsgrøfter og vanntett vegg vil løse utfordringene.

I oktober i fjor førte ekstremregn til store mengder vann inne i tunnelen som leder inn til verdens største frøhvelv ved Longyearbyen. Hvelvet er designet for å beskytte frø fra hele verden i permafrosten, og holde dem levedyktige i 200 år. 

Men det alle trodde var solid permafrost, har vist seg å ikke være så solid likevel. Oktober i fjor var måned nummer 70 med temperatur over normalen på Svalbard.

Siden da har utviklingen fortsatt. Tall fra Meteorologisk institutt viser at det i april hadde vært hele 76 måneder på rad med temperaturer over det som er normalt. 

– Foreløpig ligger de siste 30 døgnene 1,8 grader over normalen, så det ser ut som om utviklingen fortsetter også i mai, sier seniorforsker Ketil Isaksen i Meteorologisk institutt.

Bygger grøfter

Temperaturendringene har altså skapt problemer for det enorme frøhvelvet på Svalbard, og nå jobber ingeniører i Statsbygg med å finne ut av hvordan de kan sikre hvelvet mot klimaendringene i årene som kommer. 

– Det har i lengre tid vært problemer med vanninntrengning fordi permafrosten ikke har satt seg rundt inngangspartiet som den skulle, men det har tidligere vært snakk om svært små mengder vann. Ekstremværet på Svalbard i høst gjorde at problemet eskalerte, og at vi fikk vann rundt 20 centimeter inn i tunnelen som fører inn til hvelvet, forteller Hege Njaa Aschim, kommunikasjonsdirektør i Statsbygg. 

Aschim understreker at det aldri har vært noe vanninntrengning inn i selve hvelvet, men at Statsbygg ønsker å ligge i forkant av problemene, og derfor jobber med vannsikring i tunnelen. 

– Det første vi skal gjøre er å bygge dreneringsgrøfter på hver side av inngangen til tunnelen som fører inn til hvelvet. På denne måten vil både smeltevann og regnvann holdes unna og ikke samle seg foran inngangspartiet, forklarer hun. 

Løsningen er allerede godkjent, og Statsbygg planlegger å sette i gang med arbeidet så fort som mulig. 

Fjerner varmekilder

Frøhvelvet på Svalbard ble åpnet i 2008. På grunn av vanninntrengning jobbes det nå med oppgraderinger av tunnelen som leder inn til hvelvet.
Frøhvelvet på Svalbard ble åpnet i 2008. På grunn av vanninntrengning jobbes det nå med oppgraderinger av tunnelen som leder inn til hvelvet. Foto: Statsbygg

Det andre tiltaket Statsbygg planlegger er å bygge opp en vanntett vegg inne i tunnelen. 

– Selv om vann så langt aldri har truet frøhvelvet planlegger vi å bygge en vanntett vegg mellom inngangspartiet i røret og selve frøhvelvet. På den måten er vi sikret at hvelvet aldri påvirkes om det skulle komme mer vann inn i røret, sier Aschim. 

Statsbygg har foreløpig ikke tegninger som viser hvordan dette vil gjøres. 

Videre skal alle varmekilder inne i adkomsttunnelen fjernes. 

– Det er ingen grunn til å ha noen varmekilder her. Akkurat som inne i selve hvelvet vil vi jobbe for å unngå alle unødvendige varmekilder, noe som også inkluderer mennesker, sier hun. 

Og forteller at de er svært restriktive på hvem som får komme inn i selve hvelvet for å unngå oppvarming. Det samme gjelder bruken av teknisk utstyr som film- og fotoutstyr.

Følger permafrosten

Svalbard Globale frøhvelv består av tre like store, separate haller, på 9,5 ganger 27 meter. Frøene som lagres i hvelvet pakkes i forseglede poser og legges i forseglede bokser.

Selve frøene skal ikke være truet, ettersom de ligger langt inne i fjellet, hvor permafrosten ventes å vare i lang, lang tid.

– Vi har kjølesystemer som sørger for at temperaturen er på minus 18 grader, som er mye kaldere enn permafrosten. Permafrosten er bare en backup, dette skal jo vare for evigheten, sier Aschim. 

I det lange løpet vurderer Statsbygg i tillegg å etablere en ny adkomsttunnel til frøhvelvet. Det skal utredes ulike alternativer for å styrke sikkerheten i et langtidsperspektiv. 

Det etableres også et FoU-prosjekt for å følge utviklingen i permafrosten på Svalbard. 

Isaksen på Meteorologisk institutt frykter at utviklingen vil være negativ. 

– Det har vært en veldig spesiell utvikling på Svalbard. Det er alt for tidlig å si noe om hva konsekvensene av de stadige temperaturøkningene vil være på kort sikt, men om dette fortsetter i samme takt er det åpenbart at det vil bli store konsekvenser for mange ting i tiårene som kommer, sier han. 

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)