Fyrhusene og reserveaggregatene på Svalbard er drevet på diesel, men har ikke nok kapasitet dersom kullkraftverket får en uventet stans. Nå skal de erstattes - av nye dieselmotorer.
Fyrhusene og reserveaggregatene på Svalbard er drevet på diesel, men har ikke nok kapasitet dersom kullkraftverket får en uventet stans. Nå skal de erstattes - av nye dieselmotorer. (Foto: Eirik Helland Urke)

Dieselkraft og solcelle-forbud på Svalbard

Politikere vil hjelpe Svalbard med mer miljøvennlig reservekraft enn diesel

– Dette er tidspunktet, og det koster ikke all verden, sier lederen i Stortingets energi- og miljøkomité.

– Dette er tidspunktet for å se om vi kan hjelpe Longyearbyen Lokalstyre med en annen mulighet, det koster ikke all verden, sier leder i Stortingets energi- og miljøkomité, Ketil Kjenseth (V).

Onsdag skrev TU at Longyearbyen må ha nytt reservekraftverk, og at Lokalstyret ikke har penger til å velge noe annet enn et nytt dieselkraftverk. Dermed fortsetter effektbalanse-problemene, noe som igjen kan føre til et forbud mot solceller og vindkraft på Svalbard.

Et nytt reservekraftverk basert på diesel er anslått å koste 55 millioner kroner.

Nysgjerrig på hydrogen

Kjenseth vil ikke gå inn på valg av teknologi, men sier at «både bio og hydrogen er bedre enn det man står overfor i dag». 

– En bioløsning kan man sette rett inn, men med hydrogen er det mer et spørsmål om man rekker det, sier Kjenseth. 

Ketil Kjenseth (V) er leder for Energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Foto: Kjetil Malkenes Hovland

Mens nytt reservekraftverk haster, kan politikerne bruke litt mer tid på å bestemme seg for hvilken teknologi som på sikt kan erstatte selve kullkraftverket på Svalbard.

En konsulentrapport skrevet på oppdrag fra regjeringen peker på LNG-kraftverk, kraftvarmeverk basert på pellets, og solkraft i kombinasjon med LNG som mulige løsninger.

I tillegg har Statkraft og Sintef Industri laget en egen rapport som viser hvordan man kan bruke hydrogen laget på vindkraft i Finnmark. Kjenseth synes hydrogen-løsningen er spennende. 

– Jeg er nysgjerrig på dette. Hydrogen er fleksibelt og kan transporteres på flere måter. Det er absolutt en interessant mulighet for Svalbard, sier Kjenseth.

Sier nei til gasskraftverk

Under Zero-konferansen fikk både Kjenseth og komitékollega Else-May Botten (Ap) spørsmål om hvorvidt de trodde det kom til å bli bygget et gasskraftverk på Svalbard. Begge svarte nei:

– Det er store investeringer vi snakker om, så jeg opptatt av et best mulig klimafotavtrykk. Samtidig må vi ha en realistisk debatt om hvor mye penger vi skal bruke, og hva det nye kraftverket skal brukes til. Det skal forsyne folk på Svalbard med energi, men det kan også gi verdifulle erfaringer for fastlandet, sier Kjenseth.

Selv om han sier nei til gasskraft, legger han til at gass er fleksibelt og kan brukes til som drivstoff til skip.

– Vi må investere i en løsning som ser all energi i sum, også drivstoff til maritim trafikk. Da er ikke bio så relevant, og om vi kan unngå fossilt er det det beste, mener Kjenseth.

Avinor presser på for sol og vind

Avinor er den største produsenten av solenergi på Svalbard, og dermed opphavet til effektproblemene i kraftverket.

Flyplassjef Carl Einar Ianssen har ingen intensjon om å stoppe Avinors fornybar-satsing. Han mener det i stedet må tolkes som et incentiv til å velge en fornybar energiløsning for Longyearbyen.

– Det er bra med offensive statlige aktører, men det må jo være koordinert. Flere departementer er involvert i styringen av Svalbard, og jeg vil oppfordre regjeringen om å koordinere seg og vite hva hverandres etater gjør. Det er bra å legge press, men det hjelper jo ikke hvis man ikke har noen bidrag til den endelige investeringen. Da blir det jo bare manko på effekt, sier Kjenseth.

Vil ha «Svalbardpakke» for energisparing

Han peker på at regjeringens utredning viser et stort potensial for å redusere energiforbruket i Longyearbyen. I dag bruker bygningene på Svalbard 40 prosent mer energi enn bygg på fastlandet.

– Vi bør se på en egen «Svalbardpakke» for energisparing, og bruke den som læring for fastlandet. Aktører i bygg og anlegg kan få være med og prøve ut nye løsninger, og gi evalueringer underveis. Svalbard er en veldig interessant treningsarena, og kan bli et arktisk «høydehus» for nye energitiltak og byggemetoder for arktisk klima, sier Kjenseth.

Bosettingen i Longyearbyen ble bygget nærmest som en midlertidig brakkeby for gruvene, noe boligmassen bærer preg av. Kjenseth mener boligene må inkluderes i planlegging av infrastruktur på Svalbard. 

– Man kan ikke fortsette å fyre for kråka, og velge en energiløsning i henhold til dette. Det blir bare ytterligere feil med dieselkraftverk som reserve. Nå må vi hjelpe Longyearbyen til å få gjort de riktige grepene.

Dyrest å ikke gjøre noe

Leder av Longyearbyen Lokalstyre, Arild Olsen. Foto: privat

Leder i Lokalstyret i Longyearbyen, Arild Olsen, er glad for signalene fra Kjenseth. 

– Nå handler det om å få kontroll på situasjonen og drive en energiomstillingsprosess samtidig. Det er satt av 55 millioner til et nytt reservekraftverk, men det hadde vært fornuftig å bruke litt mer, så reservekrafta kan bidra til energiomstilling. Det kan for eksempel gjøres med en viss mulighet for batteridrift, sier Olsen.

Han mener, som Kjenseth, at det ikke trenger å koste så mye.

– Det er dyrere å sitte og vente, mens driftskostnadene på kraftverket bare øker. Vi har allerede store problemer med driften på grunn av designet som ble valgt i 1982. Strøm- og varmeproduksjon er knyttet sammen, og vi er i stor utakt. Mens strømbehovet i Longyearbyen har stått stille i 20 år, har fjernvarmebehovet skutt i været. Dette vil bli verre ettersom byen vokser, sier Olsen.

De største strømforbrukerne forsvinner

Driftskostnadene for kullkraftverket fram til 2038 er beregnet til 1,8 milliarder kroner. Og i innen 10-20 år vil begge de største strømkundene i Longyearbyen forsvinne: Gruve7 og kullkraftverket står tilsammen for 30 prosent av forbruket.

– I tillegg installerer stadig flere kunder solceller, men de er fortsatt avhengige av fjernvarme — som igjen er avhengig av strømproduksjonen. Dermed kommer vi stadig mer i utakt, sier Olsen.

Han mener problemet er fullt ut løsbart, hvis Lokalstyret settes i stand til det.

– I dag har vi bare økonomi til å utføre den driften staten satt oss til å gjøre, ikke til å drive innovasjon eller utvikling. Det må staten sette oss i stand til.  Det trengs tiltak innen både bygg, fjernvarme, nett og energiproduksjon, sier Olsen.

Han er derfor glad for at Kjenseth ønsker å satse på energisparing

– Vi ønsker alle å få ned energibehovet. I dag har man mange ukoordinerte tiltak som ikke går så godt sammen, og som øker kostnadene på hovedanlegget, sier lokalstyrelederen.  

 

Kommentarer (18)

Kommentarer (18)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå