ENERGI

Hva slags energikilder skal holde liv i Svalbard?

Redaktør Tormod Haugstad om tiden etter kullkraft.

Longyearbyen Energiverk forsyner i overkant av 2000 innbyggere med strøm basert på kullkraft. Maksimallast for byen er på litt over 8 MW. For fjernvarme er effektbehovet om vinteren 10-12 MW.
Longyearbyen Energiverk forsyner i overkant av 2000 innbyggere med strøm basert på kullkraft. Maksimallast for byen er på litt over 8 MW. For fjernvarme er effektbehovet om vinteren 10-12 MW. Foto: Eirik Urke
19. sep. 2018 - 17:25

Utredningen som Thema Consulting Group og Multiconsult presenterte tidligere i sommer gir ingen svar på det spørsmålet. Tvert i mot. Forvirringen øker når ekspertutvalget banker til med en gjennomgang av hele 11 alternative energikilder til dagens kullkraftverk.

Mandatet for utredningen har ikke OED gått ut med. Utvalget presiserer at de ulike energikildene og kombinasjonen av dem er vurdert ut fra ”samfunnsøkonomisk kostnadseffektivitet”.

Derfor konkluderes det med at gasskraft (LNG) uten rensing er det alternativet som scorer best på en samlet vurdering av kostnader, forsyningssikkerhet og miljøkonsekvenser. Fornybarbransjen mener dette er det samme som å bruke gårsdagens teknologi på fremtidens løsninger, mens politikerne som vanlig er tilbakeholdne med å engasjere seg i teknologispørsmål. 

 

Til tross for Svalbardmeldinger der regjeringen bruker mange flotte formuleringer om øygruppens betydning for miljø, sikkerhet og næringsliv, finnes ingen konkret fremtidsvisjon for Svalbards energiløsning. Etter at regjeringen i fjor høst sa nei til videre gruvedrift i Svea og Lunckefjell, er det Gruve 7 som opprettholdes for at innbyggerne og næringslivet skal få strøm og varme. 

Til tross for oppgraderinger er det ikke bærekraftig å støtte seg til et 36 år gammelt kostbart kullkraftverk, selv om det finnes en vedlikeholdsplan for å holde det gående til 2038.

Gasskraft uten rensing er selvsagt billigere enn gasskraft med CCS, noe vi forøvrig ennå ikke har fått til i stor skala i Norge, men utredningen viser at fornybarandelen er høyest i alternativene med kraftproduksjon basert på pellets eller biokull i et kraftvarmeverk eller strømkabel fra land. 

Disse alternativene når likevel ikke opp i konkurransen med kraftvarmeverk basert på LNG med eller uten CCS, alternativt i kombinasjon med solkraft. Dette begrunnes med høye kostnader og usikkerhet når det gjelder leveranser av pellets og biokull, mens en 930 km lang strømkabel fra Finnmark blir vurdert som for kostbar.

 

For et par år siden beregnet ABB sjøkabelalternativet. Løsningen ble mottatt med stor interesse lokalt fordi det ville sikre strømforsyningen uten store naturinngrep. En løsning med to HVDC-kabler vil koste minst fire milliarder, men så vil den også gi langt mer kraft enn et lokalsamfunn på 2000 innbyggere trenger. Den vil gi kapasitet til forventet vekst i befolkning og næringsliv, landstrøm til alle cruiseskipene og bidra til elektrifisering av nye utbygginger i Barentshavet. Den kan til og med trekkes videre til Barentsburg for å gi strøm på døra til russerne om de vil betale for det.

Turister fra hele verden kommer med hundrevis av cruisebåter og fulle fly til Longyearbyen for å oppleve polar natur. Her er både et arktisk forskningssenter, universitetssenter, verdens største sivile satelittstasjon, et globalt frøhvelv og museum, men ingen tydelige politiske signaler om hva slags energikilder som skal erstatte kullet. Utredningen gir faktisk et godt teknisk grunnlag for å ta stilling.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.