DEBATT: Oppdrett

Vi trenger mer FoU og digitalisering

Teknologi innen matproduksjon – ofte kjent som aquatech innen havbruk og agritech innen landbasert jordbruk  – har potensial til å forbedre dyrehelsen og dyrevelferden, samtidig som den bidrar til å gi mer mat til verdens raskt voksende befolkning.

Digitale verktøy vil bidra til mer bærekraftig oppdrett av fisk, både når det gjelder plassering av merder og utvikling av nye produksjonsmetoder, skriver artikkelforfatterne. Dette anlegget ligger i Sjona på Helgelandskysten.
Digitale verktøy vil bidra til mer bærekraftig oppdrett av fisk, både når det gjelder plassering av merder og utvikling av nye produksjonsmetoder, skriver artikkelforfatterne. Dette anlegget ligger i Sjona på Helgelandskysten. (Foto: Gorm Kallestad/NTB)

Teknologi innen matproduksjon – ofte kjent som aquatech innen havbruk og agritech innen landbasert jordbruk  – har potensial til å forbedre dyrehelsen og dyrevelferden, samtidig som den bidrar til å gi mer mat til verdens raskt voksende befolkning.

  • Matproduksjon

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Teknologi kan bidra til å beskytte biologisk mangfold og redusere både forurensning og utslipp, samtidig som det gir kostnadsbesparelser og rask vekst i produksjonsvolum. 

Dette er viktig, da det er akkurat det kloden trenger for å møte den forventede økningen i etterspørsel etter mat når jordens befolkning forventes å nå ti milliarder mennesker innen 2050.

Å produsere nok mat til alle på en bærekraftig måte som samtidig ivaretar naturens behov, er i ferd med å bli en større utfordring enn noen gang tidligere. Det er derfor viktig at vi bruker globale ressurser på en mest mulig effektiv måte.

Vår innsats for å oppnå bærekraft strekker seg over en rekke områder. Vi må sørge for at mennesker har et balansert kosthold, og vi må balansere hvor mye vi tar med hva vi gir tilbake til naturen. Samtidig må vi sikre at matproduksjonen hensyntar ringvirkningene av sitt fotavtrykk, både lokalt og globalt. 

Overvåkingsteknologi og maskinlæring

For matprodusentene vil en smart innføring av digital teknologi gjøre det enklere å ivareta både hensyn til naturen og produktiviteten. Denne balansen blir stadig viktigere når vi skal legge til rette for økt matproduksjon samtidig som vi skal ivareta naturen og dens ressurser på en bærekraftig måte.

Mye av teknologien eksisterer allerede, men for å øke transformasjonstakten må vi fortsette å investere i digitalisering. Vi må investere i overvåkingsteknologi som sensorer og kameraer, i maskinlæringsteknologi som behandler dataene på meningsfulle måter og i programvare for kunstig intelligens som gir best mulig anbefalinger til systemene og personene som skal ta beslutninger.

Hvis vi gjør dette riktig, vil vi kunne utvikle løsninger som gjør det enkelt for oppdretteren å velge produksjonsmetoder som er effektive med hensyn til ressursbruk, kapital og bærekraft.

Må baseres på forskning og utvikling

Forskning og utvikling må være kjernen i vår søken etter effektive og ansvarlige oppdretts- og landbruksløsninger. Slike løsninger vil bli de eneste bærekraftige og langsiktige løsningene.

Bedrifter og land som tar i bruk teknologi tidlig, vil kunne øke matproduksjonen på måter som ivaretar begrensede ressurser, noe som igjen bidrar til å redusere sløsing og med det også forurensning.

Både havbruk og landbruk vil se fremvekst av mer effektive og mer bærekraftige selskaper med fokus på oppdrett av nye arter, bruk av nye produksjonsmetoder og forbedring av eksisterende produksjonspraksis.

Les også

Autonom fôring

Digital havbruksteknologi muliggjør bærekraftig produksjon i konvensjonelle laksemerder og støtter utviklingen av merdteknologi. I konvensjonelt oppdrett går utviklingen blant annet mot autonome föringssystemer som gir bedre tilvekst og mindre fôrspill, digital overvåking av fiskens helse og miljøet den lever i og overvåking av konstruksjonene som blant annet reduserer risiko for rømming. I lukkede merder benyttes sensorteknologi og styringssystem til å optimalisere vannkvaliteten, noe som muliggjør bærekraftig intensivering av produksjonen.

Digitalisering gjør det mulig for oppdrettere å identifisere de områdene i havet som er best egnet for oppdrett, enten langs kysten eller mer eksponerte havområder – arealer som er nødvendige for å sikre nok, bærekraftig og effektiv matproduksjon.

Trenger en helhetlig tilnærming

For å utnytte bærekraftpotensialet til havbrukssektoren må vi presse grensene for digital teknologi ved å investere stadig mer i målrettet forskning og utvikling. Vi trenger en helhetlig tilnærming der privat sektor, akademia og offentlige organer samarbeider enda tettere for å legge til rette for effektiv utvikling og implementering av digitale løsninger. Økonomisk kapasitet, klok forvaltning og akademisk innsikt må gå hånd i hånd.

Beslutningstakere må gjøre sitt beste for å få fart på forvaltningsmessige reformer og godkjenningsprosesser, samt legge til rette for ekstra støtte til utvikling av nytt teknologisk utstyr og digitale innovasjoner for å bidra til å bane vei for fremgang. Ordningene må tilpasses slik at de støtter opp om teknologier på ulike modenhetsnivåer, slik at de omfavner både utvikling av nye løsninger og videreutvikling av etablerte plattformer.

Kun gjennom å samarbeide på denne måten vil vi være i stand til å nå vårt felles mål: å tilby mat til verden på måter som både ivaretar og gjenoppretter planeten vi er avhengig av.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå