INDUSTRI

Gruver uten avfallsdeponi – slik kan de bli en realitet

Svære mengder knust stein blir «til overs» ved mineralutvinning og ender i naturen. Om vi utvikler ny kunnskap, kan slik masse i stedet brukes i betong og til å forbedre dyrkingsjord.

Rana Gruber nevnes som et eksempel på gruvedrift hvor artikkelforfatterne mener det bør være mulig å utnytte overskuddsmasser etter sortering. Bildet er fra 2010.
Rana Gruber nevnes som et eksempel på gruvedrift hvor artikkelforfatterne mener det bør være mulig å utnytte overskuddsmasser etter sortering. Bildet er fra 2010. Foto: Sintef
Bjarte Arne Øye og Randulf Høyli, forskere i Sintef, og Svein Willy Danielsen, rådgiver innenfor geomaterialer
5. juni 2024 - 13:11

Mineraler er i skuddet som aldri før. Verken dagens samfunn eller resten av det grønne skiftet vil klare seg uten. Men uttak av slike råstoffer har den ulempen at de skaper store overskuddsmasser, i form av knust og nedmalt stein.

Til stadig større protester fra miljøbevegelsen har restmasser fra gruvedrift til nå blitt deponert i naturen. Til lands og til sjøs. Dette er en hovedutfordring når det gjelder samfunnsaksept.

Men nyttige anvendelser av disse massene, som alternativ til deponering, lar seg utvikle. Det forutsetter at samfunnet tar seg råd til å bygge opp mer kunnskap på området.

14 millioner tonn årlig

Ifølge Direktoratet for mineralforvaltning utgjør såkalte ikke-salgbare masser fra mineralutvinning i overkant av 14 millioner tonn årlig. På toppen av dette vil oppstart av nye, planlagte gruvevirksomheter – som Nussirs prosjekt ved Repparfjorden og Nordic Minings anlegg ved Førdefjorden – gi en betydelig økning i overskuddsmasser fra norsk mineralnæring. Det samme vil  revitaliseringen av nedlagte gruver som Sydvaranger gruve gjøre.

– Regjeringen bør følge opp mineralstrategien sin med ordninger som stimulerer til kunnskapsbygging viet ny bruk av overskuddsmasser fra Norges mineralnæring, mener Bjarte Arne Øye (t.v.), Svein Willy Danielsen og Randulf Høyli. <i>Foto:  Privat</i>
– Regjeringen bør følge opp mineralstrategien sin med ordninger som stimulerer til kunnskapsbygging viet ny bruk av overskuddsmasser fra Norges mineralnæring, mener Bjarte Arne Øye (t.v.), Svein Willy Danielsen og Randulf Høyli. Foto:  Privat

Her er to eksempler på hvordan overskuddsmasser fra Norges mineralnæring kan forvandles til en ressurs:

  • Ved bygging av ny lufthavn i Bodø, og påfølgende utvikling av en ny bydel på tomta til den gamle, planlegges 15.000 boliger og 20.000 arbeidsplasser. Her blir materialbehovet stort, selv om mye av betongen fra dagens bygninger skal resirkuleres.

Litt lenger sør deponerer Rana Gruber årlig tre millioner tonn overskuddsmasse i forbindelse med oppredning av jernmalm fra gruvene på Storforshei. Denne massen har egenskaper som kan gjøre den egnet for bruk i betong.

Kan brukes i betong 

Men den har en kornstørrelse som fin sand (< ¼ mm). Dette er litt for fint til at den kan brukes i betong etter dagens standard. Materialet kan likevel gjøre en jobb som ingrediens i betong, såfremt Norge investerer i kunnskapsoppbygging som gjør det mulig å justere standarden. Fraktavstanden er bare litt over 200 kilometer med skip.

  • Flytting av matjord ved utbyggingsprosjekter kan bli et annet bruksområde for overskuddsmasser. Slik flytting kan tvinge seg frem i en verden som satser mer og mer på bevaring av naturmangfold.

Restmasse som forvitrer lett, er det mulig å bruke som underlag på det stedet der flyttet matjord skal få sitt nye hjem – fordi slike masser ofte er rike på næringsstoffene fosfater og nitrater og i tillegg har en kornstørrelse som er egnet for slik bruk.

Kan bli en viktig mineralprodusent 

Andelen overskuddsmasse varierer voldsomt avhengig av mineraltypen som utvinnes. I kobbergruver utgjør overskuddsmasse rundt 97 prosent av steinvolumet som hentes ut av grunnen. Ved utnyttelse av løsmasser som sand og grus, er det tilsvarende tallet 10 prosent.

Mineraler omfatter malmer – råstoffunderlaget for viktige metaller – pluss pukk, sand og grus. Hvor tilgjengelig nettopp disse ressursene blir, i tillegg til rent vann, vil avgjøre hvilket mulighetsrom menneskeheten får fremover.

Tilgangen på mange nødvendige mineraler kontrolleres i dag av noen få land. Først og fremst Russland og Kina, samt noen land i Amerika og Afrika.

Med dette som bakteppe har EU erklært at et mest mulig selvforsynt Europa blir viktig i en tid med stor geopolitisk uro. Norge er et lite land i denne sammenhengen. Likevel har vi et potensial til å bli en viktig mineralprodusent i Europa, om vi klarer å gjøre landets mineralnæring bærekraftig nok.

Bør følge opp mineralstrategien 

Med sin nye mineralstrategi har regjeringen erkjent at Norge trenger å utvikle nettopp en bærekraftig mineralindustri. Bærekraft handler i denne sammenhengen i stor grad om at resirkulering og gjenbruk må erstatte deler av de jomfruelige materialer vi tar ut i dag. Uten at dette skjer, vil det bli vanskelig for næringen å få aksept fra samfunnet.

Dagens standarder for materialbruk i ulike næringer vektlegger egenskaper opp mot kostnad. Da vil overskuddsmasser ofte tape. Samtidig er de europeiske målene for mineralutvinning (Critical Raw Material Act) svært ambisiøse på feltet gjenbruk, noe som peker i retning av at nye forskrifter kan komme på dette feltet.

Alt dette tilsier at regjeringen bør følge opp mineralstrategien sin med ordninger som stimulerer til kunnskapsbygging viet ny bruk av overskuddsmasser fra Norges mineralnæring.

Pantheon i Roma ble bygget med vulkansk puzzolan. Det tidligere tempelet har stått i over 2000 år.
Les også

Tester Romerriket-metode: – Svært store miljøgevinster

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.