Bill Gates vil ha atomkraft:

– Vi må ha mer kjernekraft for å stoppe klimakrisen

Bill Gates vil at USA skal bli ledende innen kjernekraft. Han får støtte av norsk klimaforsker, som frykter at tiden har rent ut for kjernekrafttilhengerne.

Bill Gates bruker bloggen sin til å etterlyse en storstilt amerikansk satsing på kjernekraft. Han eier selv et selskap som jobber med nettopp dette.
Bill Gates bruker bloggen sin til å etterlyse en storstilt amerikansk satsing på kjernekraft. Han eier selv et selskap som jobber med nettopp dette. (Bilde: AP/Jean-Christophe Bott)

Bill Gates vil at USA skal bli ledende innen kjernekraft. Han får støtte av norsk klimaforsker, som frykter at tiden har rent ut for kjernekrafttilhengerne.

I et nyttårsbrev på bloggen sin, etterlyser Microsoft-gründeren en amerikansk storsatsing på kjernekraft.

«I året som kommer vil jeg snakke høyt om at USA må ta tilbake en ledende posisjon innen forskning på atomkraft», skriver Gates.

«Kjernekraft er ideelt for å takle klimaendringene fordi det er det eneste karbonfrie, skalerbare energikilden som er tilgjengelig hele døgnet. Problemene med dagens reaktorer, som risikoen for ulykker, kan løses gjennom innovasjon», hevder Gates.

Han mener at USA er særlig godt egnet til å løse disse problemene med sine «verdensledende forskere, entreprenører og investeringskapital». Han ønsker at amerikanske myndigheter legger penger på bordet og oppdaterer lovverket for å «vise investorene at USA mener alvor».

Eier et atomkraft-selskap

Her må det straks nevnes at Gates selv er grunnlegger og styreleder i selskapet Terrapower, som jobber nettopp med forskning og utvikling innen kjernekraft.

«Det finnes flere lovende ideer innen avansert atomkraft som burde utforskes hvis vi kommer over disse hindringene. Terrapower, som jeg startet for ti år siden, har en metode som kalles «traveling wave reactor» som er trygg, hindrer spredning og produserer svært lite avfall. Vi hadde håpet på å bygge et pilotprosjekt i Kina, men den siste tidens politikkendringer her i USA har gjort det lite sannsynlig. Kanskje kan vi bygge det i USA hvis finansieringen og de nevnte lovendringene kommer på plass», skriver Gates.

USA er verdens største kjernekraftproduserende land med 98 reaktorer i drift og fire til under bygging. Gates mener likevel at USA har sakket akterut når det gjelder forskning og utvikling av teknologien. Nå ber han myndighetene om å 

Har liten tro på batterier

«Noen mennesker tror at vi har alle redskapene vi trenger, og at lavere kostnader på sol og vind løser problemet. Jeg er glad for at sol og vind blir billigere og vi bør installere det overalt hvor det er fornuftig.»

Det er usannsynlig at vi kommer til å ha super-billige batterier i nær framtid.

Bill Gates

«Men sol og vind er periodiske energikilder og det er usannsynlig at vi kommer til å ha super-billige batterier i nær framtid som kan gi oss mulighet til å lagre nok energi til perioder der sola ikke skinner og vinden ikke blåser. Dessuten står elektrisitet for bare 25 prosent av alle utslipp. Vi må løse de andre 75 prosentene også», skriver Gates.

Klimamessig fornuftig

Mens miljøbevegelsen generelt er kritisk til kjernekraft, ser flere klimaforskere på kjernekraft som et nødvendig onde for å nå klimamålet. Eller, som Cicero-forsker og fysiker Bjørn Samset sier det:

«Kjernekraft er som svigermor: Du er gift, så lær deg å leve med henne. Klarer du å holde en positiv innstilling så kan det til og med bli rett så trivelig».

Kjernekraft er som svigermor: Er du gift, så lær deg å leve med henne.

Bjørn Samset, Cicero

– Jeg skal gi Bill Gates rett i at hvis hovedmålet er å redde klimaet, er kjernekraft en fornuftig vei å gå. Så må man veie klimamålet opp mot andre mål. Ønsker vi å ta risikoen som ligger i kjernekraft? Vil vi helst ha vindmøller langs kysten, eller et kjernekraftverk et annet sted? Ønsker vi å investere i kjernekraft i stedet for i sol og vind, spør Samset.

Bjørn Hallvard Samset, forskningsdirektør på CICERO, senter for klimaforskning. Foto: Junge, Heiko

Lite investeringer nå

I sin oppsummering av FNs klimapanels siste rapport, framhever Cicero at andelen kjernekraft må økes kraftig i alle scenarier. «I de mest ekstreme tilfellene må andelen nesten dobles innen 2030 og tredobles innen 2050».

– FN skisserer flere veier til klimamålet. Men om vi ser på hele energimarkedet og kjører våre modeller, er det ingen baner hvor bruken av kjernekraft går ned. I mange går det kraftig opp. Det er en økonomisk vurdering: Når CO2-prisen blir høyere, blir det såpass lønnsomt at folk vil investere, sier Samset.

Likevel; Kjernekraft er en mindre del av elektrisitetsproduksjonen i verden nå enn i 1980. I mange år har andelen holdt seg nokså flatt på 10 prosent.

– Det er lite investering nå, men det gjøres en del forskning i India og Kina, og det kommer en flott reaktor i Finland. Men de fleste reaktorene er av en eldre generasjon. De har god sikkerhet, men er ineffektive. De brenner bare én prosent av råstoffet. Resten blir til avfall som lagres i titusener av år, sier Samset.

«Vekk med skylappene»

Han tror det vil komme reaktorer som er langt mer effektive og som produserer mindre avfall. Dette avfallet vil også ha langt kortere halveringstid, noe som gjør lagring til et mindre problem enn i dag.

– Det blir ikke problemfritt, men det er det ingenting som er, sier Samset.

– I et foredrag om temaet bruker du overskriften «Vekk med skylappene». Hva sikter du til da?

– Både politikere, miljøbevegelsen og også en del forskere vil ha vekk kjernekraften - punktum. Kanskje kommer jeg til samme konklusjon, men ikke basert på frykt.

Samset peker på at det oppsto en voldsom fobi mot kjernekraft etter Tsjernobyl.

– Det kan man godt forstå: Vi lå jo i vindretningen fra den verste kjernekraftulykken i historien. Men ser du på tallene, er kjernekraft den minst skadelige og inngripende av alle energiformene vi bruker i dag. Man må se på helheten.

Kunne vært en gullalder

Hvis det ikke var for Tsjernobylulykken, tror Samset at vi ville vært midt inne i en gullalder for kjernekraften.

– Da ville man satset og hatt 4.generasjons reaktorer nå, som ville ha utkonkurrert fossil energi mye tidligere. Så hadde vi hatt kjernekraft å kjøre på mens vi bygde opp fornybarsamfunnet. Nå har vi brukt fossil energi mye lenger, men også solkraft kommet lenger.

Likevel lander Samset på at han ikke tror kjernekraft blir redningen for klimaet.

– Jeg tror det er for sent. Det tar så lang tid å forske, finne en god nok teknologi og ta den i bruk. Om ressursene i stedet satses på solkraft tror jeg man ville kommet langt. Personlig har jeg, som jobber med både fysikk og klima, landet på at jo raskere vi går til sol, jo bedre. Altså tror jeg ikke at kjernekraft blir en stor klimaløsning, men det er ikke fordi jeg er redd for den, sier fysikeren.

Jeg tror ikke at kjernekraft blir en stor klimaløsning, men det er ikke fordi jeg er redd for den.

Bjørn Samset, klimaforsker og fysiker

Tror USA kan tjene på atom-satsning

Og selv om Samset selv har større tro på sol, er han positiv til at både Bill Gates og USA satser på kjernekraft.

– Jeg tror fortsatt at USA kan være tjent med det. Det er ikke enten/eller. I det lange løp tjener vi på å forske på bedre kjernekraftteknologi. Også solkraft trenger en grunnlast, og det kan godt være kjernekraft. Det er ikke lurt å basere seg på bare én teknologi, og kjernekraft er klimamessig fornuftig. 

Cicero-direktør Kristin Halvorsen. Bilde: Håkon Jacobsen

Samsets sjef på Cicero, direktør Kristin Halvorsen, er derimot motstander av kjernekraft:

– Det er altfor stor risiko med ulykker, og problemene med lagring av atomavfall er også for store. Vi må heller kompensere med fornybare ressurser, sa Halvorsen til Fædrelandsvennen i oktober.

Hun mener at FNs klimapanel i noen scenario legger til grunn mer bruk av atomkraftverk enn det er støtte for i befolkningen.

Kommentarer (103)

Kommentarer (103)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå