– For Aker Clean Carbon er det det internasjonale markedet som gjelder, sier Liv Monica Stubholt.
Ingen kritikk
Direktøren for Aker Clean Carbon tar imot Teknisk Ukeblad på kontoret på Skøyen i Oslo. Herfra styrer hun selskapets CO2-fangstprosjekter i Storbritannia, Italia og Norge.
Hun vil ikke kritisere noen, men sier hun er «lei for» at beslutningen om fullskala fangst på Mongstad er utsatt igjen, nå til 2016.
– Vi hadde ønsket et tidlig prosjekt i Norge, sier Stubholt.
– Svekker ambisjonene
– Begynner du å miste troen på Norge som foregangsland innen CO2-fangst?
– Den politiske visjonen som ble trukket opp i 2006 var robust og langt fremme i det internasjonale bildet. Ved å utsette investeringsbeslutningen kanskje helt til 2016 taper man terreng. Det har aldri vært viktig for klimaet å identifisere det ene eller andre landet som ledende, men det har heller aldri vært tvil om at de første prosjektene vil være særlig verdifulle. Jeg er lei for at den industrielle ambisjonen bak den politiske visjonen blir svekket.
– Har Statoil vist liten vilje til å gjennomføre CO2-fangstprosjektet på Mongstad?
– Jeg kommenterer ikke Statoils rolle. Det er regjeringen som har definert den politiske visjonen. De har igjen valgt å utsette. Jeg respekterer beslutningen, men er lei for det. Jeg mener karbonfangst som klimatiltak og potensielt industrieventyr blir utviklet gjennom prosjekter. Jeg synes ikke det er like flott å vente på andre i stedet for å være i tet selv.
Les også: Siemens fanger CO2: Utestengt i Norge – lyktes i Tyskland
Satser på Europa
Mens Aker Clean Carbon venter på Mongstad satser de for fullt i Europa. De forhandler med italienske Enel om rensing av Porto Tolle-kraftverket og med Scottish Power om rensing av Longannet.
– Vi er i forhandling om to prosjekter i Europa som vi håper og tror vi vil bli tildelt i 2011. Begge er kullkraftverk med full verdikjede, altså med både transport og lagring av CO2, sier Stubholt.
Hun håper også på støtte fra EU når de i mai deler ut penger fra det såkalte NER300-fondet til åtte konkrete CO2-fangstprosjekter. Longannet-kraftverket står i tillegg alene igjen i konkurransen om britiske myndigheters utlovede støtte på en milliard pund.
Kan få dobbel støtte
– Kan Longannet få støtte både fra Storbritannia og EU?
– Det kan tenkes. Det vil være en veldig stimulans på prosjektet. Det prosjektet vi forhandler om i Italia er også meldt inn til EU av italienske myndigheter.
– Har konkurrentene om EU-pengene kommet like langt som dere?
– Det vet vi ennå for lite om. Det britiske prosjektet vårt er veldig modent, jeg tror det ligger helt i tet. Men vi venter også modne prosjekter fra Nederland, Tyskland, Italia, Polen og Spania. De har alle meldt inn prosjekter.
Krangelen om Mongstad
Det at fullskala CO2-fangst på Mongstad utsettes skyldes usikkerhet, ifølge Statoil.
Først var de bekymret for nitrosaminer, som var mindre farlig enn antatt. Nå frykter selskapet for høye nivåer av nitraminer, som kan være kreftfarlige.
Statoil og regjeringen sier de vil være føre var.
– Aker Clean Carbon er føre var. Vi er glade for at Statoil bringer ressurser til forskning på helseeffekter. Vi har satt fokus på dette og har et program for å løse saken. Det er utelukket å starte et anlegg som gir helsefare for befolkningen. Vi mener disse spørsmålene vil finne sin løsning i takt med modningen av prosjektene, men respekterer at andre har et annet syn. Vi må konsentrere oss om de prosjektene som modnes, sier Stubholt.
– Sitter dere på en «magisk» løsning som kan få utslippene ned i null?
– Man skal være forsiktig med å omtale absolutt nullutslipp. Vi snakker om veldig marginale kjemiske størrelser. Aker Clean Carbon vil tilfredsstille de krav myndighetene stiller. Slik er det også innen annen teknologi. Vi har vært tidlig ute i bransjen med å adressere helserisiko. Vi har testdata som gir oss selvtillit til å konkurrere om disse prosjektene.
Les også:
Maksgrense for Mongstad-utslipp
Tror fortsatt på aminer
– Frykter du at hele aminteknologien kan bli utkonkurrert eller forsinket etter Statoils advarsler om helserisiko?
– Nei, jeg frykter ikke det. En edruelig og miljøorientert vurdering vil føre til den konklusjon at det er riktig å fortsette med utviklingen av fullskalaanlegg. Mange av dem vil være aminbaserte, sier Stubholt.
– Hva vil du si til dem som tror at Norge aldri kommer til å gjennomføre CO2-fangst i stor skala?
– Jeg har god erfaring med å legge til grunn at folk mener det de sier. Leser du stortingsmeldingen fra regjeringen er det en fullgod og helhjertet tilslutning til at fullskalaanlegget på Mongstad skal bygges. Det er det vi forholder oss til. De har en annen timeplan enn de hadde, men det ligger et veldig klart budskap i den meldingen om at de opprettholder ambisjonen om å bygge fullskala Mongstad.
– Krevende samarbeid
– Det er mye politikk i denne saken. Hvordan er det da å jobbe med de tekniske sidene?
– Forskjellige aktører i samfunnet har forskjellige roller. Det er viktig å ha respekt for det. Denne saken illustrerer hvor krevende det er å danne robuste, varige partnerskap mellom offentlig og privat sektor om en litt langsiktig visjon. Jeg syns det er et tankekors.
– Det blir mye sirkus?
– Og det er det mange som må ta et medansvar for. Men alle vet betydningen av langsiktighet og forutsigbarhet hvis man skal kommersialisere forskningsresultater. I dette tilfellet vil man oppskalere kjent teknologi fordi man ønsker å hurtigmodne et reelt og kostnadseffektivt tilbud på et klimatiltak. Det er en stor utfordring at man trenger langsiktighet både politisk og næringsmessig. Men det kommer mange hindringer i veien.
– Manglende beslutningsgrunnlag
– Hele det såkalte «lavutslippssamfunnet» bremses vel av at vi er mest opptatt av nåtiden og ikke hva som skjer tjue år frem i tid?
– Jeg tror det er en veldig riktig observasjon. Vi er i en transformativ fase for samfunnet. Energi- og miljøspørsmål går som en rød tråd gjennom veldig mange vanskelige samfunnsmessige konflikter og dilemmaer. Det stiller ekstraordinære krav både til politikere og næringslivsledere. Vi blir utfordret på å tenke litt annerledes. Når utfordringene er såpass ekstraordinære som de er nå blir det tilbakeskuende å bruke rigide, gammeldagse strukturer for å fatte beslutninger og planlegge.
– For per i dag lønner det seg ikke å fange CO2 selv om det skal hindre katastrofale klimaendringer?
– Det beslutningsgrunnlaget som i dag baserer seg på at ting fortsatt vil være som de er i fremtiden, det er et ufullstendig beslutningsgrunnlag. Vi har valgt å legge betydelige ressurser inn i et løp som forutsetter endringer i fremtiden. Hvis det nasjonale og internasjonale samfunnet ikke endres utløst av klimatrusselen er ikke Aker Clean Carbon en meningsfull kommersiell virksomhet. Vi forutsetter endringer, men tar ikke mål av oss til å kunne beskrive dem presist. Det er mange uforutsigbare faktorer. Men vi forutsetter en retning som vil gjøre Aker Clean Carbon til et viktig selskap.
Les også: Kreftfare kan forsinke månelandingen
– Null utslipp av skadelige gasser
