- HAR TEKNOLOGIEN: Teknologisjef Oscar Fr. Graff i Aker Clean Carbon mener selskapet kan tilby en kommersiell CO2-fangsteknologi med tilnærmet null aminutslipp innen utgangen av 2010. (Bilde: Jannicke Nilsen)

– Vi har løst aminproblemet

  • Kraft

LONGANNET: Potensielt helsefarlige utslipp av aminer har lenge lagt skygger over en av teknologiene som skal testes ut på Jens Stoltenbergs månelandingsprosjekt på Mongstad.

Forskningsprosjekt er i gang for å finne ut hvor stor faren er, når aminer som slippes ut i luft danner potensielt kreftfremkallende stoffer, som blant annet nitrosaminer.

Siemens og Sargas, som konkurrerer med Aker Clean Carbon om teknologi for CO2-fangst, har lenge trukket fram utslipp av aminer som et vesentlig problem for ACCs fangstteknologi.

Nå mener ACC at de har funnet en såkalt nullutslippsløsning på problemet.

Vasketårn

Nøkkelen har vært å finne et amin med bestemte egenskaper, og å dimensjonere tårnet hvor renset eksos kommer ut på en slik måte at aminutslippene reduseres til et minimum.

– Vi har utviklet en robust aminblanding for kull med lav degradering og lang levetid, som sørger for at utslippene og avfallsmengden blir mindre. I tillegg har vi installert to vannvaske-seksjoner i tårnet på absorberen. På det siste trinnet, tredje trinnet, helt på toppen, blir eksosen spesialpolert, før utslippene går ut i luften, sier Aker Clean Carbons teknologisjef, Oscar Fr. Graff.

I absorbertårnet blir eksosen fra kullkraftverket dusjet med en aminløsning, som gjør at amin og CO2 fester seg til hverandre. En liten andel av aminen som fordamper, og som normalt ville blitt sluppet ut i atmosfæren, skal altså fanges opp på toppen av absorbertårnet.

Her, ved siden av Storbritannias tredje største kullkraftverk i Longannet, ligger Aker Clean Carbons demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst basert på aminteknologi. I ett år er teknologien testkjørt på anlegget.
TESTANLEGG: Her, ved siden av Storbritannias tredje største kullkraftverk i Longannet, ligger Aker Clean Carbons demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst basert på aminteknologi. I ett år er teknologien testkjørt på anlegget. Jannicke Nilsen

Nullutslippsløsning

I ett år har aminløsningen blitt kjørt på det første karbonfangstanlegget på et operativt kullkraftverk i Storbritannia.

Her ble Aker Clean Carbons mobile fangstanlegg skrudd på Europas tredje største kullkraftverk (2400 MW) i mai i fjor.

– Denne løsningen er testet i SINTEF-laboratoriet i Trondheim og vi testkjører den nå på det mobile fangstanlegget vårt ved kullkraftverket på Longannet i Skottland. I løpet av året håper vi å ha en komplett, kommersiell nullutslippsløsning på plass, sier Graff.

Det spesialutviklede aminet skal også redusere energiforbruk og føre til mindre korrosjon i renseanlegget.

– Når vi renser røykgass for kull med flyveaske, nitrogenoksider og svoveldioksid, medfører det gjerne degradering og korrosjon i anlegget. Vi har kjørt det mobile testanlegget vårt i to år, uten tegn til korrosjon. Lang levetid og reduserte utslipp reduserer også aminforbruket, sier Graff.

Kostnader

Sivilingeniør Marius Gjerseth jobber med CO2-håndtering i miljøstiftelsen Zero. Han har tro på nullutslippsløsningen til Aker Clean Carbon.

– Utfordringen med amin i CO2-fangst, er at mye dreier seg om hvor mye ekstra du må betale for å rense aminutslippet. Akers løsning høres veldig fornuftig ut. Når de nå får ytterligere redusert det lille restutslippet av amin, betyr det at helserisikoen er borte. Vi føler oss trygge på at de får dette til, sier Gjerseth.

Den nye renseprosessen som er under utvikling vil øke fangstkostnadene noe, men ikke vesentlig, ifølge Aker Clean Carbon.

– Det er for tidlig for oss å sette en prislapp på dette, sier Graff.

Konkurransefortrinn

En rekke leverandører jobber med å utvikle fangstteknologi ved bruk av amin- og karbonatløsninger. Flere av dem var med i konkurransen om å levere fangstteknologi til gasskraftverket på Kårstø.

Gjerseth tror Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) vil stille utslippskrav som tvinger leverandørene til å komme opp med løsninger som Aker Clean Carbon nå gjør.

– Alle selskapene må dokumentere aminutslippene sine, og Klif må vurdere om disse er helsemessige akseptable. Vi er sikre på at Klif setter en fornuftig maksgrense for aminutslipp som ikke er helseskadelig. De leverandørene som har gode nok systemer blir favorisert, tror Gjerseth.

Aker Clean Carbon mener allerede å se at signalene om den nye teknologien har hatt effekt.

– Vi har fått tilbakemelding fra energiselskaper på at dette gir oss betydelige konkurransefordeler, sier Graff.