UKJENTE KONSEKVENSER: CO2-rensingen på Mongstad kan bli satt i gang før man kjenner til konsekvensene av aminutslippene det fører til. I verste fall kan de være kreftfremkallende. (Bilde: Scanpix)

Kreftfare kan forsinke månelandingen

  • Olje og gass

To alternativer

StatoilHydro gir politikerne to muligheter å velge mellom. Hvis tidsplanen med fullskala rensing skal overholdes må man bruke aminbasert teknologi.

Men siden denne teknologien har store ukjente helse- og miljøutfordringer, kan prosjektet bli kraftig forsinket.

Politikerne kan velge å sette av tid til å kartlegge helse- og miljøutfordringene ved bruk av aminer bedre før man tar en investeringsbeslutning. Men da vil ikke rensingen komme i gang før tidligst 2018.

StatoilHydro har definert to hovedalternativer for fullskala CO 2-fangst på Mongstad. Begge hovedalternativene beskriver fangst fra begge kilder og innebærer en total fangst på ca. 2 millioner tonn CO 2 pr. år.

Det raskeste alternativet

Alternativ 1 går ut på at CO 2-fangst fra kraftvarmeverket baseres på dagens tilgjengelige aminteknologi, normal industripraksis for sikker og rasjonell gjennomføring av prosjektet og akseptabel helse- og miljørisiko med mål om raskest mulig oppstart.

CO2-fangst fra krakkeranlegget som fase 2 basert på stegvis teknologiutvikling.

Dette alternativet gjør det mulig med raskest mulig fangst fra kraftvarmeverket. Men man får kun begrenset eller ingen erfaring fra TCM (testsenter Mongstad) for kraftvarmeverket.

Og man får utfordringer knyttet til helse- og miljørisiko ved bruk av aminer og relativt kort tid fram til investeringsbeslutning hvor dette må være avklart.

Vente på teknologiutvikling

Alternativ 2 går ut på at man utsetter fangst fra kraftvarmeverket og satser på en samtidig utvikling av CO2-fangst fra både kraftvarmeverket og krakkeranlegget, basert på en stegvis teknologiutvikling. Dette gir muligheten til å dra nytte av stegvis teknologiutvikling basert på TCM for begge anlegg.

Dette medfører to store parallelle prosjektløp. Denne løsningen gir også utfordringer knyttet til helse- og miljørisiko ved bruk av aminer, men lengre tid til å kartlegge og redusere risikoen.











Rådyrt prosjekt

  • StatoilHydro anslår at de totale investeringene for fangstanleggene og systemer vil være rundt 25 milliarder norske kroner.
  • I tillegg til investeringene for anleggene vil det være årlige driftskostnader knyttet til driften av de to fangstanleggene. Disse er antatt å være i størrelsesordenen 1,0 milliard til 1,7 milliarder norske kroner per år. Disse kostnadene gjør CO2-prosjektet til et svært dyrt klimatiltak.
  • StatoilHydro anslår at fangstkostnadene per fanget tonn CO2 vil være i størrelsesordenen 1300-1800 norske kroner.


Aminer:

  • Aminer er en bred gruppe kjemikalier som inneholder minst én amingruppe (-NH2).
  • Aminer er korrosive og lukter når konsentrasjonen overskrider en gitt grense.
  • I høye konsentrasjoner vil aminer variere fra å være lett toksiske til å være svært toksiske.


– Vi kan ikke akseptere at de sender ut noe som er giftig. De kan ikke bare peise igjennom CO 2-rensing uten at de tar hensyn til sikkerheten, sier ordfører i Austrheim, Ole Lysø, til Teknisk Ukeblad.

Han var totalt uvitende om at CO 2-fangstprosjektet på Mongstad kan føre til utslipp av helsefarlige aminer til luft.

Kort tidsfrist

To år har gått siden statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale sa at Norge innen sju år skulle få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser.

– Det skulle bli Norges svar på amerikanernes månelanding. I Soria Moria-erklæringen lover regjeringen av Kårstø skal renses i 2009. Det har blitt forskjøvet til 2012. Mens varmekraftverket på Mongstad skal bli CO 2-fritt i 2014.

I forrige uke leverte StatoilHydro masterplanen for CO 2-fangstprosjektet på Mongstad.

Her anslår StatoilHydro at totalprisen for renseanleggene vil bli på 25 milliarder kroner, og at rensingen kanskje ikke kommer på plass før 2018.

Les saken: Mongstad sprekker

Sterkt press

Kritikken fra miljøvernorganisasjonene lar ikke vente på seg. Ingen av dem nevnte helse- og miljørisikoen med et ord. De ønsker å få på plass et fullskala renseanlegg så fort som mulig.

Deres hovedargument er at teknologien for rensing av varmekraftverket finnes allerede, og at det bare er å kjøre på.

– Vi er overrasket over at StatoilHydro tar seg så god tid, sier Audun Rødningsby fra miljøorganisasjonen Zero til Teknisk Ukeblad.

Han mener at å utsette investeringsbeslutningen på Mongstad er å forsinke hele implementeringen av CO2-fangst internasjonalt.

– Det må fullskala-anlegg til for å få et teknologigjennombrudd for CO 2-rensing, sier han.

Kreftfare GIFTIG: CO2-rensingen på Mongstad vil føre til utslipp av stoffer som er kreftfremkallende. Hommedal, Marit

Kreftfare

Riktignok er aminteknologien kjent, men den har aldri vært anvendt i den størrelsen som er påkrevd for kraftvarmeverket.

Teknologien har heller ikke vært brukt i åpne systemer der restgassene slippes ut i atmosfæren.

– Ved utslipp til luft kan det dannes flere stoffer som er betenkelige, sier HMS-koordinator for CO 2-fangstprosjektet på Mongstad i StatoilHydro, Hege Nilsen.

Aminer er en bred gruppe kjemikalier som inneholder minst én amingruppe (-NH2).

I fangstprosessen og atmosfæren blir aminene eksponert for komponenter som muliggjør dannelsen av stoffgruppene nitrosaminer, nitraminer, amider og aldehyder.

Dette er stoffgrupper som kan virke kreftfremkallende.

– Det er disse stoffene vi er mest bekymret for. Vi vet ikke om de vil bli dannet, i hvilken mengde de blir dannet og om de kan virke kreftfremkallende. Det er dette vi må finne ut av, sier Nilsen.

Mangel på kunnskap

Utslipp av amin til luft fra prosessen forekommer i svært lave konsentrasjoner, under 5 ppm.

Men siden det samlede volumet fra fullskala fangstanlegg er høyt, gir dette et ikke ubetydelig utslipp av aminer til luft, skriver StatoilHydro i masterplanen.

– Vi har ennå kun en kjemisk teoretisk vurdering. Utfordringen blir å få gjennomført flere reelle eksperimenter som viser hvilke som stoffer som dannes, mengden som dannes og risikoen. Det pågår et omfattende arbeid for å dette til, sier Nilsen.

NILU jobber nå med en rapport på oppdrag fra StatoilHydro om effekten av CO 2-rensing med aminer har på helse og miljø.

– I verdenssammenheng er det gjort veldig lite på dette. Det ble gjort noe tilbake på 70- og 80-tallet, men generelt finnes det lite kunnskap på dette området. Derfor er det viktig at det er flere eksperter som ser på det og kvalitetssikrer dette, sier seniorforsker ved NILU, Svein Knutsen.

Etterlyser aminavfall

Forskningssenteret i Telemark jobber nå med en generell studie av flytende og fast aminavfall. De opplever at det er svært vanskelig å få tak i informasjon.

– Jeg ønsker meg aminavfall. Hvis vi hadde fått tak i noen prøver, så ville vi veldig gjerne hatt det, sier prosjektleder Jon Hovland ved Tel-Tek.

– Det finnes lite tilgengelig informasjon om aminavfall. Det har vært gjort noe teoretisk ved universitetene, men det er gjort lite på ekte avfall, sier Hovland, som mener at det er svært sannsynlig at flytende og fast aminavfall må håndteres som farlig avfall.

KOSTBART: I sin masterplan anslår Statoil at Jens sin månelanding kan kommer til å koste 25 milliarder kroner. Det er andre tall enn det Aker Clean Carbon opererer med.
Kreftfare GIFTIG: CO2-rensingen på Mongstad vil føre til utslipp av stoffer som er kreftfremkallende. Mona Sprenger

– CO2-utslipp har også konsekvenser

– Vi må kartlegge utfordringen og gjøre oss kjent med innsatsstoffene. Vi må også se på tekniske løsninger for å redusere utslippene, sier seksjonssjef Harald Sørby i SFT som ikke har noe kommentar til om det vil bli vanskelig å få kartlagt dette godt nok fram til 2014.

– Vår innsats vil som alltid være å redusere risikoen så mye som mulig. CO 2-utslipp har også konsekvenser. Dette blir derfor en samlet vurdering. Vi ønsker å redusere miljørisikoen så langt det er mulig.

Prosjektet kan bli utsatt

I masterplanen skriver StatoilHydro at det er et krav at helse- og miljørisikoen forbundet med aminer og aminprosessen er akseptabel ved investeringsbeslutning.

Uavklarte forhold omkring dette kan medføre utsettelse av investeringsbeslutningen og endre teknologivalget.

– Vi tar disse utfordringene på alvor. Vi kan ikke ta en investeringsbeslutning med dette hengende over hodet. Det er en forutsetning at dette skal vi klare å løse,hvis ikke så må beslutningen om investeringen utsettes, sier prosjektleder for masterplanen for Mongstad, Hans Petter Rebo.

Men hvis miljøbevegelsen og enkelte politiske partier skal få sitt ønske oppfylt, er det relativt kort tid før en investeringsbeslutning må tas.

Ikke minst gjelder det Kårstø, som ifølge regjeringen skal ha et fangstanlegg på plass innen 2012.

Ordføreren i Lindås kommune kritiserer StatoilHydro for å ikke informere godt nok om CO2-rensingen: – Jeg er veldig bekymret

StatoilHydro vil på sin side føye seg etter regjeringens ønsker: Kreftfrykt skaper miljødilemma