UBEMANNEDE OG BEMANNEDE FLY 

USA flyr to ubemannede jagerfly som kontrolleres av piloten i et tredje

To ubemannede og én bemannet EA-18G Growler i formasjon.

Dette er to EA-18G Growler fra US Navy over Afghanistan 23. januar i år. Bilder fra det den siste testinga har vi ikke fått tak i.
Dette er to EA-18G Growler fra US Navy over Afghanistan 23. januar i år. Bilder fra det den siste testinga har vi ikke fått tak i. (Staff Sgt. Matthew Lotz)

To ubemannede og én bemannet EA-18G Growler i formasjon.

USA gjør stadige framskritt i arbeidet med å utvikle samvirket mellom ubemannede og bemannede plattformer.

US Navy og flyprodusenten Boeing har nylig gjennomført fire flyginger med tre EA-18G Growler – fly som vanligvis brukes til elektronisk krigføring. Samtlige ble kontrollert av de to i cockpiten på ett av flyene.

Testflygingene ble gjennomført under den årlige Flex-øvelsen som arrangeres av Navy Warfare Development Command. Der fikk de, ifølge US Navy og Boeing, demonstrert noe av det som skal til for at EA-18G og F/A-18 Super Hornet kan utføre kampoppdrag sammen med tilsvarende fly uten besetning om bord.

Les også

De ubemannede tar risken

Dette er fortsatt på teststadiet. Eksempelvis satt det flygere i cockpit på begge de to fjernstyrte flyene, klare til å gripe inn dersom noe skulle gå galt.

– Ut fra denne demonstrasjonen kan vi og US Navy analysere dataene som er samlet inn og bruke dette som beslutningsgrunnlag for hva slags teknologi vi skal satse på å utvikle videre framover, sier Tom Brandt, som leder «Manned-UnManned Teaming»-demonstrasjonen i Boeing, i en pressemelding.

Han påpeker samtidig at testinga som nå pågår også kan ha nytte for arbeidet med lignende prosjekter med andre ubemannede plattformer, både i US Navy og andre våpengrener.

Noe av tanken er å bruke de ubemannede flyene til oppdragene det ikke er ønskelig å sette mennesker til å utføre, eksempelvis på grunn av risikoen. De kan bruke dem som framskutte sensorer, eller som våpenbærere.

Summen av en slik paring av ubemannede og bemannede fly kan potensielt bli det militærfolk liker å kalle styrkemultiplikator, der én enkelt besetning kan kontrollere flere fly uten at arbeidsmengden øker altfor mye, med økt situasjonsforståelse som én av flere gevinster.

MQ-25A Stingray fløy første gang fra Boeing-fabrikken i St. Louis 19. september : Boeing

Lojale vingmenn

Det foregår og har foregått mange lignende prosjekter. Allerede for fem år siden hadde det amerikanske flyvåpenet, USAF, fullført en autonomistudie der det ble brukt forskjellige eksempler på at F-35 tidlig på 2020-tallet vil kunne fly sammen med droner som en forlengelse av våpenplattformen med utveksling av sensordata.

Blant annet pekte «Autonomous Horizons»-rapporten på at ubemannede fly framover vil bli benyttet i et mye bredere spekter av oppdrag enn langvarige ISR-oppdrag (etterretning, overvåking og oppklaring). Rapporten tok for seg hvordan USAF kan øke bruken av automatiserte systemer «som krever mindre menneskelig interaksjon».

Ulike «loyal wingman»-konsepter er blant det som skal utvikles i neste generasjon kampfly, altså sjette generasjon. Det gjelder også europeiske, enten det er Future Combat Air System (FCAS) fra Airbus og Dassault eller Tempest fra BAE Systems, Leonardo og Saab.

Da en fullskala konseptmodell av førstnevnte franske ble avduket på Le Bourget i fjor sommer, ble det eksempelvis vist en video av et tenkt tokt i 2040, der jagerflyet flyr i formasjon med flere våpenbærende droner som er blitt sluppet fra et A400M transportfly.

Les også

Ubemannede tankfly

I tillegg til våpen og sensorer kan dronene om få år bli nyttige som flygende bensinstasjoner. For halvannet år siden ble det klart at Boeing skal levere MQ-25A Stingray. Dette er ubemannede tankfly som skal operere fra hangarskip sammen med kampfly og bidra til å øke rekkevidden på disse.

US Navys hangarskipsbaserte flystyrke består ellers av en miks av F-35C, F/A-18E/F Super Hornet, EA-18G Growler, E-2D Hawkeye og MH-60R/S-helikoptre.

Stingray fløy for første gang 19. september i fjor, omtrent et år etter at Boeing varslet at de egentlig var klar for jomfruferd.

I første omgang er Boeing tildelt en kontrakt verdt cirka 800 millioner dollar som skal dekke design, utvikling, produksjon, test, levering og støtte for fire MQ-25A, og i tillegg sørge for at dronene integreres på hangarskip og oppnår første operative evne (IOC) i 2024.

På sikt er planen å anskaffe en flåte på 72 slike droner med en total programkostnad på 13 milliarder dollar. Blant kravene er at dronene skal kunne levere 15.000 pund (6,8 tonn) drivstoff 500 nautiske mil ut fra hangarskipet. I dag bruker US Navy blant annet Super Hornet utstyrt med «aerial refueling system» (ARS) for å øke kampradiusen på øvrige fly.

Les også

Kommentarer (11)

Kommentarer (11)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå