DEBATT: Forbrenningsskatt energigjenvinning

Ujevnt skattetrykk begrenser effektiv energigjenvinning

Import- og forbrenningsskatten som for tiden innføres både i Norge og andre europeiske land har til hensikt å fremme materialgjenvinning og redusere CO₂-utslipp. Men konsekvensene av ulikt skattetrykk er ubalanse i avfallsmarkedet, noe som kan bidra til å redusere den mest bærekraftige energigjenvinningen vi har.

Norge følger også på og innfører forbrenningsskatt i 2021. Skatten er på NOK 149 per tonn CO2, som tilsvarer rundt NOK 80 per tonn avfall. Denne er nå til behandling hos ESA og det er uklart når skatten blir implementert. Avgiften vil etter alt å dømme igjen gjøre svenske forbrenningsanlegg mer attraktive for norske avfallsprodusenter.
Norge følger også på og innfører forbrenningsskatt i 2021. Skatten er på NOK 149 per tonn CO2, som tilsvarer rundt NOK 80 per tonn avfall. Denne er nå til behandling hos ESA og det er uklart når skatten blir implementert. Avgiften vil etter alt å dømme igjen gjøre svenske forbrenningsanlegg mer attraktive for norske avfallsprodusenter. (Foto: Geminor)

Import- og forbrenningsskatten som for tiden innføres både i Norge og andre europeiske land har til hensikt å fremme materialgjenvinning og redusere CO₂-utslipp. Men konsekvensene av ulikt skattetrykk er ubalanse i avfallsmarkedet, noe som kan bidra til å redusere den mest bærekraftige energigjenvinningen vi har.

  • Debatt

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Debattinnlegg kan sendes til nettdesk@tu.no

Midt i et år preget av covid-19 har flere land innført eller varslet en innføring av forbrenningsskatt på energigjenvinning.

Først ut var Nederland, som 1. januar 2020 innførte en importskatt på 32 € per tonn. Som Europas største importør av engelsk avfall for energigjenvinning, fikk den nye skatten raskt en effekt: Eksporten av avfallsbrensel til energigjenvinning (RDF – refuse-derived fuel) fra England til Nederland – den største RDF-strømmen i Europa – falt med 48 prosent i løpet av fjoråret, til 602.000 tonn, ifølge Footprint Services.

Avgiften som er påført energigjenvinningsanleggene har i sin tur ført til høyere «gatefees» i Nederland – prisen avfallsprodusentene må betale for å levere sitt avfall til gjenvinningsanleggene. Det har igjen gjort eksport lite attraktivt for avfallsprodusenter i hele Storbritannia. Som en konsekvens er deponering i Storbritannia i ferd med å bli et mer fristende, men også et langt mindre bærekraftig alternativ.

Økende skatt i Skandinavia

I likhet med Nederland innførte Sverige en tilsvarende forbrenningskatt på SEK 75 per tonn i 2020, som i inneværende år skal opp på SEK 100 før den flater ut på SEK 125 per tonn i 2022.

Hovedargumentasjonen er et ønske om økt materialgjenvinning av avfall. Utover ekstrakostnadene som pålegges svenske EFW-anlegg (Energy from waste), er svenskene også underlagt kvotehandel for CO₂ som øvrig bransje i Europa slipper å forholde seg til. I tillegg blir svenskene og øvrige skandinaviske mottakere stadig mer presset på pris i et vanskelig covid-19-rammet marked.

Norge følger også på og innfører forbrenningsskatt i 2021. Skatten er på NOK 149 per tonn CO₂, som tilsvarer rundt NOK 80 per tonn avfall. Denne er nå til behandling hos ESA og det er uklart når skatten blir implementert. Avgiften vil etter alt å dømme igjen gjøre svenske forbrenningsanlegg mer attraktive for norske avfallsprodusenter.

Mer materialgjenvinning

Hensikten med det nyinnførte skattetrykket er å øke andelen avfall til materialgjenvinning, samt redusere CO₂-utslipp. Dette vil trolig fremme mer biogene avfallsfraksjoner til energigjenvinning i fremtiden. Intensjonen er god, men noen må ta kostnaden – i dette tilfellet blir det forbrenningsanleggene.

Spørsmålet nå er bare hvor mange egg man må knuse for å lage en velsmakende omelett

Ikke bare blir de pålagt skatt, men de får også mindre betalt for å brenne avfallet fordi det mangler avfall i dagens covid-19-rammede Europa.

I Norden spiller også utslippsrettighetene en rolle i dette regnestykket: Disse utgiftene har økt med over 350 prosent siden 2017, noe som gjør det stadig dyrere å drive effektiv energigjenvinning. I de fleste EU-land slipper forbrenningsanleggene handel med utslippsrettigheter, og dermed konkurrerer ikke svenske, danske og noe norske anlegg på like vilkår med resten av Europa.

Les også

Skatt begrenser effektiv energigjenvinning

Er skatt et politisk redskap som kan medvirke til mer materialgjenvinning og en sirkulær økonomi i Europa? Ja, trolig på sikt. Men spørsmålet nå er bare hvor mange egg man må knuse for å lage en velsmakende omelett.

Kjetil Vikingstad, administrerende direktør i Geminor.
Kjetil Vikingstad, administrerende direktør i Geminor. Foto: Geminor

I dag rammer nemlig skattene ujevnt, og risikerer å ødelegge konkurransekraften til de aller mest effektive forbrenningsanleggene i Norden. At forbrenningen blir dyrere i Norden fører altså til en ubalanse som kan sende avfallet til langt mindre effektive forbrenningsanlegg ute i Europa.

Skandinaviske energigjenvinningsanlegg skaper både fjernvarme, strøm og enkelte steder også industridamp, noe som nærmer seg 100 prosent effektivitet og en høyere virkningsgrad enn noen andre europeiske anlegg kan levere. Å fjerne volumer fra våre nordiske anlegg er derfor lite heldig sett i et bærekraftsperspektiv.

Må lønne seg å bruke avfall

Alle ønsker mer materialgjenvinning. Men for ikke å ødelegge de velfungerende markedskreftene og den mest effektive energigjenvinningen vi har, må vi diskutere mulighetene for å skape andre og sterkere insentiver for materialgjenvinning. Det må lønne seg å bruke avfall til produksjon av nye produkter, men uten at vi setter kjepper i hjulene for nødvendig energigjenvinning.

En rettferdig og jevnt fordelt skattebyrde og kvotehandel er viktig i denne sammenhengen, samt strenge reguleringer og høye avgifter rundt deponering av avfall for de land som fortsatt åpner for slike løsninger. Her har EUs myndigheter fortsatt en jobb å gjøre.

Les også

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå