BYGG

Fem forutsetninger for å lykkes med sirkulære løsninger i bygg

Det haster med å finne varig og standard praksis for sirkulære løsninger. For å komme i mål kreves det koordinert innsats fra alle aktører i byggenæringen, inkludert politiske beslutningstakere.

Et eksempel fra Brussel: I dette prosjektet bevarer man den nedre delen av bygget og setter en ny konstruksjon oppå.
Et eksempel fra Brussel: I dette prosjektet bevarer man den nedre delen av bygget og setter en ny konstruksjon oppå. Foto: Petra Rüther/Sintef
Kristin Fjellheim, forskningsleder i Sintef, og Petra Rüther, seniorforsker i Sintef
11. juli 2024 - 14:58

Sirkulærøkonomi i bygg og anlegg har fått luft under vingene i Norge. Gjennom handlingsplanen for sirkulærøkonomi skal det utredes et samfunnsoppdrag for temaet, og det er satt ned et ekspertutvalg.

Endelig har det også kommet på plass ISO-standarder (ISO 59004, 59010 og 59020) som hjelper oss på vei til å forstå hva sirkulær økonomi innebærer, hvordan man kan gjennomføre en omlegging av forretningsmodeller og verdikjeder og hvordan man skal måle og vurdere sirkularitet.

En overgang til sirkulære løsninger vil bidra til at vi klarer å redusere klimautslippene, det vil redusere uttaket av jomfruelige materialer og skape muligheter for ambisiøse gründere, produsenter, leverandører, entreprenører og byggeiere til å finne nye forretningsområder.

Ser store muligheter

Så hva er egentlig sirkulære løsninger i byggenæringen? Det er et omfattende felt som inkluderer en rekke tiltak og involverer hele verdikjeden. Det inkluderer alt fra avfallsreduksjon til bevaring av hele bygg, og det inkluderer både direkte ombruk og materialgjenvinning.

En kartlegging utført i henhold til FutureBuilts sirkularitetsindeks viser at byggenæringen i dag bare er 7 prosent sirkulær. Vi har altså en vei å gå. Gjennom våre forskningsprosjekter ser vi at det er store muligheter knyttet til avfallsreduksjon. Gjennomsnittet for avfallsmengder fra nybyggprosjekter ligger på rundt 40-50 kilo pr. kvadratmeter, men vi vet at det er mulig å halvere dette med løsninger som bedre planlegging, tydeligere kommunikasjon og klare retningslinjer. Det er også stort potensial for økt gjenvinning av avfall; i dag materialgjenvinner vi bare rundt 45 prosent av avfallet fra byggenæringen.

Det beste tiltaket av alle er imidlertid å bevare og oppgradere det vi allerede har i mye større grad enn vi gjør nå. I Norge endrer vi bygningsmassen med 2 prosent årlig. Av dette er hele 84 prosent nybygg, 14 prosent blir revet, og bare 2 prosent blir rehabilitert. Det betyr at for få bygninger blir oppgradert, men også at en for stor andel av disse blir revet.

De neste årene vil det komme på markedet en type hybridfly som kombinerer batterier med tradisjonelt drivstoff eller SAF (bærekraftig flydrivstoff).
Les også

Hydrogen kan bli den nye oljen i luftfartsindustrien

Fem hindringer

Så hvorfor blir det ikke renovert mer og brukt mer ombruksprodukter, tiltak som både reduserer avfallsmengdene og gir høyere materialgjenvinningsgrad? Gjennom flere år har Sintef jobbet med mange spennende pilotprosjekter og med engasjerte bedrifter som viser at dette er mulig. Men det går for sakte til at erfaringene fra pilotene blir standard og allmenn praksis i bransjen. Dette er fordi det fortsatt er barrierer knyttet til regelverk, økonomi, verdikjedelogistikk, teknologi og holdninger.

Hindringene som kan gjøre det utfordrende å implementere sirkulære løsninger i byggebransjen i stor skala, er blant annet:

Regelverk: Alt fra byggeforskrifter til avfallsreguleringer gjør det vanskelig å ombruke eller resirkulere materialer i dag. Det skjer en utvikling både nasjonalt og i EU, men det går ikke fort nok, og det mangler kunnskapsgrunnlag for å tilpasse regelverket.

Økonomi: Gjenbruk og resirkulering av materialer er ofte mer kostbart enn å bruke nye materialer. Det er større usikkerhet knyttet til kvalitet og tilgjengelighet, og tidsbruken er knyttet til planlegging, gjennomføring og dokumentasjon.

Logistikk og infrastruktur: Det er fortsatt ikke et stabilt og stort marked for ombruksprodukter, spesielt når det gjelder innsamling, lagring og transport av brukte materialer.

Holdninger og mangel på kunnskap: Mange aktører i byggenæringen er ikke klar over fordelene ved sirkulære løsninger, eller de kan være motvillige til å endre etablerte praksiser.

Teknologiske utfordringer: Det er en del tekniske utfordringer når det gjelder å sikre kvalitet og sikkerhet knyttet til ombrukte materialer, som for eksempel å skaffe teknisk dokumentasjon.

Fem forutsetninger for å lykkes

For å overvinne disse hindringene er det nødvendig med en koordinert innsats. Tiltakene kan inkludere å endre regelverket, øke bevisstheten om fordelene ved sirkulære løsninger, forbedre logistikken og infrastrukturen for innsamling og behandling av brukte materialer og å investere i forskning og utvikling for å overvinne teknologiske utfordringer.

Vi trenger bedre prosesser og grunnlag for å ta bedre beslutninger knyttet til sirkulære løsninger gjennom hele verdikjeden.

Vi vil peke på disse forutsetningene:

  • Det må stilles tydelige krav til klimagassberegninger og klimagassutslipp
  • Det må stilles krav til materialgjenvinningsgrad og ombrukbarhet i nye bygningsprodukter.
  • Det må utarbeides rutiner for teknisk dokumentasjon for brukte materialer og produkter.
  • Avfallsplaner må brukes aktivt som et planleggingsverktøy for å redusere avfallsmengdene og øke materialgjenvinningen.
  • Gjennomføring av ombrukskartlegginger må gjøres i henhold til standardiserte maler og samles inn.

For å fremme sirkulærøkonomi i byggenæringen kreves det samarbeid mellom alle aktører i verdikjeden, inkludert designere, byggherrer, entreprenører, materialleverandører og avfallsbehandlere. Ikke minst forutsetter det støtte fra politiske beslutningstakere, gjennom utvikling av relevant politikk og regulering.

Ved å arbeide sammen mot et felles mål, kan vi få fortgang i overgangen fra enkeltstående pilotprosjekter til en mer varig praksis for sirkulær økonomi i byggenæringen, noe som både vil ha betydelige miljømessige og økonomiske fordeler.

Mottaksterminalen for CO2-lageret til Northern Lights er 98 prosent ferdig. Det samme er offshoredelen av lageret. Til høyre i bildet står tankene som skal lagre CO2 før den sendes ut offshore.
Les også

Northern Lights: Har fullført 98 prosent av det første norske CO2-lageret

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.