Fleksibel norsk vannkraft kan eksporteres til Tyskland gjennom kraftkabler og gjøre det lettere å bygge ut ufleksibel vind- og solkraft. (Foto: Statnett) (Bilde: Statnett)

EUROPEISK KAPASITETSMARKED

Tyskland vil redde norske kabelplaner

Vil ha med norske kraftkabler i et felles europeisk kapasitetsmarked.

I mange europeiske land bygges det nå så mye subsidiert, upålitelig fornybar kraft at det kan gå utover forsyningssikkerheten. Årsaken er at vind- og solkraften gjør den mer forutsigbare gasskraften og kullkraften ulønnsom slik at kraftverkene blir stengt ned og stående ubrukt.

Hvordan skal man da sikre at forutsigbar kraftproduksjon er tilgjengelige når man trenger dem, for eksempel på en kald, overskyet, vindstille vinterdag når forbruket er høyt?

Både Tyskland og Storbritannia har varslet at de vil innføre såkalte kapasitetsmarkeder, som går ut på at alle kraftbrukerne må betale en liten avgift som går til å holde gass- og kullkraftverkene i beredskap som backup når det trengs.

Les også: Frykter enorme strømbrudd etter solkraft-boom

Frykt hos Statnett

Akkurat hvordan dette markedet skal se ut, er imidlertid ikke klart, og EU-kommisjonen har saken ute på høring.

Statnett har imidlertid fryktet at opprettelse av kapasitetsmarkeder vil gjøre nye kabelprosjekter ulønnsomme. Årsaken er at kapasitetsmarkedene vil minske sannsynligheten for perioder med svært høye kraftpriser i Storbritannia og på kontinentet, siden reservekraftverkene vil forhindre dette.

En utenlandskabels lønnsomhet er avhengig av relativt store og hyppige prissvingninger mellom de to landene den binder sammen.

Les også: – Krafteksport øker CO2-utslippene

– Norge bør med

På en konferanse i forrige uke, i regi av Norsk-Tysk Handelskammer, forsvarte leder for avdelingen for energi i det tyske nærings- og teknologidepartementet, Dorothee Mühl, å opprette et kapasitetsmarked.

– Vi trenger et nytt markedsdesign fordi vi trenger produksjonskapasitet og vi ser at konvensjonelle kraftverk ikke tjener nok penger, sa hun til Teknisk Ukeblad etter å ha holdt sitt innlegg.

– Men kan ikke et kapasitetsmarked gjøre de norske kablene ulønnsomme?

– Det kommer an på hvordan man innretter kapasitetsmarkedet, og om kablene blir en del av det. Jeg tror at på grunn av forsyningssikkerheten og fordi vi har et svært godt forhold til Norge, så er det viktig at både kabelen og Norge også blir en del av det nye markedsdesignet, sa Mühl.

Les også:  Kabelavtale med Tyskland er klar

Lederen for den tyske nettregulatoren Bundesnetzagentur, Jochen Homann
Lederen for den tyske nettregulatoren Bundesnetzagentur, Jochen Homann, mener de norske utenlandskablene må med i et felles europeisk kapasitetsmarked. (Foto: Øyvind Lie) Øyvind Lie

– Kablene viktig for markedet

Lederen for den tyske nettregulatoren Bundesnetzagentur, Jochen Homann, var enig i at det er nødvendig med et kapasitetsmarked.

Han mener beslutningen om hvordan markedet skal se ut bør tas i 2014 slik at det blir tid til å bygge nye konvensjonelle kraftverk som kan erstatte de siste tyske kjernekraftverkene som fases ut i 2020-2021.

Homann sier til Teknisk Ukeblad at det ville være umulig å opprette et rent tysk kapasitetsmarked siden strømnettet i landet har så mange forbindelser til nabolandene.

– Derfor må diskusjonen føres på et europeisk nivå, sier han, og viser til EU-kommisjonens høring som nå pågår.

– Bør Norge bli med i et slik europeisk kapasitetsmarked?

– Ja, jeg mener at Norge bør være en del av det. Forbindelsene mellom EU og Norge og mellom Tyskland og Norge er jo nære.

– Hvis Norge blir med i markedet, har vel ikke Statnett grunn til å frykte det?

– Når man forstår et kapasitetsmarked som riktig, som en mulighet for lagring av energi, vil kabelen mellom Tyskland og Norge være en viktig bestanddel av kapasitetsmarkedet, sier Homann.

Les også: – Elektrifisering øker CO2-utslippene

– Lite konkret

Statssekretær Ane Hansdatter Kismul i Olje- og energidepartementet er imidlertid forsiktig med å kommentere Norges forhold til et mulig europeisk kapasitetsmarked.

– Det pågår diskusjoner om kapasitetsmarkeder både på europeisk nivå og i flere europeiske land. Så langt er man ganske tidlig i debatten, og lite konkret har kommet ennå. Så fra norsk side følger vi debatten som går, og ser det ikke som hensiktsmessig å begynne å gjøre vurderinger av de forskjellige forslagene før det er en større grad av konkretisering av planene, sier statssekretær Ane Hansdatter Kismul i Olje- og energidepartementet til Teknisk Ukeblad.

– Kommer Norge til å gi et innspill til EU-kommisjonens høring om kapasitetsmarkeder som nå pågår?

– Foreløpig følger vi prosessene som går ute, det er det vi gjør så langt.

– Vil Norge jobbe for å bli med i et eventuelt kapasitetsmarked?

– Som sagt er det veldig mange diskusjoner som pågår samtidig. Norge følger med, og har oversikten over dem, og det er det vi gjør så langt, sier Kismul.

Les også: – Statnett må tvinges til å planlegge nye kabler

Avhenger av designet

Prosjektdirektør Ingar Moen sier til i Statnett vil ikke avblåse faren for at et kapasitetsmarked kan skape problemer for utenlandskablenes lønnsomhet.

– Det kommer an på markedets design, og det vet vi veldig lite om i dag, sier han.

– Bør Norge jobbe for å få være med i et eventuelt felles europeisk kapasitetsmarked?

– Ja, Statnett jobber for å påvirke både tyskerne og britene til å ta hensyn til kablene og norske behov, sier Moen.

Les også:

Konkurransetilsynet vil ha flere utenlandskabler  

– IEA overdriver mulighetene for krafteksport

Ny EU-toll kan koste Norge 800 millioner i året

– Frykten for kraftoverskudd er absurd