Vraket av LN-ORH tyder på at det ble fløyet med relativ stor hastighet inn i fjellsida.
Vraket av LN-ORH tyder på at det ble fløyet med relativ stor hastighet inn i fjellsida. (Bendiksby, Terje)

Helikopterulykken i Røldal

Studerer videoopptak og snakker med andre flygere

Vrakrestene tyder på at Robinson R44-helikopteret ble fløyet rett inn i fjellsida.

Statens havarikommisjon for transport (SHT) jobber fortsatt med å undersøke hva som gikk galt da et Robinson R44 II havarerte nær Røldal i Hordaland søndag 17. februar.

Et ektepar fra Avaldsnes på Karmøy i Rogaland omkom i helikopterulykken.

Det privateide helikopteret skulle fly fra Røldal til Karmøy. Da det ikke kom fram, ble det meldt savnet og ble dagen etter funnet i bratt fjellterreng nord for Røldal skisenter.

Høy hastighet inn i fjellet

– Vi har foreløpig prioritert å snakke med vitner, blant annet en annen helikopterflyger som fløy i området kort tid før ulykken og hadde god oversikt over værforholdene. Vi har også gått gjennom videoopptak av helikopteret som ble tatt i skitrekket før avgang. Foreløpig har vi kun gjort en enkel teknisk undersøkelse av vraket som ligger trygt forvart i en hangar. Det blir en grundigere gjennomgang senere, opplyser havariinspektør Tor Nørstegård som leder undersøkelsen.

Det var et helikopter av denne typen som havarerte i bratt fjellterreng nord for Røldal skisenter 17. februar. Robinson R44 har blitt produsert i snart 30 år. Foto: Wikimedia commons

Også i denne saken er havarikommisjonen forsiktig med å antyde noe om årsakssammenhengen før de er trygge på at de har god nok oversikt over hendelsesforløpet.

Det som imidlertid er på det rene, er at det var utfordrende vær i området da ulykken skjedde og at helikopteret skulle flys i henhold til de visuelle flygeregler (VFR) med en uerfaren fartøysjef i cockpit. Men det er ikke det samme som å utelukke en annen utløsende årsak eller flere medvirkende årsaker til ulykken.

Vrakrestene tyder på at helikopteret ble fløyet i stor hastighet inn i fjellet. Etter det Teknisk Ukeblad får opplyst, ble helikopteret liggende omtrent der sammenstøtet skjedde. Det betyr at skadene ikke har oppstått i etterkant for eksempel ved at det har trillet nedover fjellsida. Dette indikerer at ulykken verken ble forårsaket av et mislykket landingsforsøk eller en katastrofal teknisk feil som skjedde i lufta.

Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, er det ingen ferdsskriver eller taleregistrator i disse helikoptrene, noe som ellers kunne bidratt med verdifull informasjon.

Neppe overrepresentert

Det er pekt på at helikoptertypen har vært utsatt for flere ulykker i Norge de siste årene. Siden 1997 har Robinson R22/44 vært involvert i 25 ulykker og hendelser som er undersøkt av SHT. 17 av dem gjelder R44.

Robinson R44 II

Motor: Lycoming IO-54O, sekssylindret

Effekt: 245 hk (takeoff), 205 hk (kontinuerlig)

Diameter hovedrotor/halerotor: 10,06/1,47 m

Total lengde/høyde/bredde: 11,66/3,28/2,18 m

Maksimal avgangsvekt: 1 134 kg

Standard drivstoffkapasitet: 80 kg

Marsjhastighet: 109 knop

Maksimal rekkevidde: 300 nautiske mil

«Hovertak»: 8 950/7 500 fot (med/uten bakkeeffekt)

Klatreevne: >1 000 fot i minuttet 

Samtidig er dette et mye brukt helikopter. Det utgjør ganske nøyaktig 15 prosent av de norskregistrerte helikoptrene, og det er ikke noe som tyder på at helikopteret er overrepresentert i ulykkesstatistikken eller har noen spesielle iboende tekniske svakheter. De to forrige dødsulykkene i Norge skjedde i 2012 og i 2010, og ingen av dem skyldtes teknisk svikt, ifølge SHT.

I januar 2012 omkom to da et svenskregistrert R44 havarerte i skogen sørøst for Mosjøen. Dette skjedde under lavtflyging i mørket i forbindelse med reindriving.

I januar 2010 omkom fire personer da et R44 styrtet i havnebassenget utenfor Horten. Her tyder det på at flygeren mistet kontrollen da han stoppet opp i hover i tett tåke.

Det som kan nevnes, er at dette er relativt svake helikoptre som under visse forhold kan mangle kraftoverskuddet som kan bidra til å hjelpe en flyger ut av en vanskelig situasjon. I Horten-ulykken ble flygeren trolig utsatt for at hovedrotorbladene steilet som følge av såkalt «overpitching», altså at han trakk på mer kollektiv «pitch» enn motoren var i stand til å yte. Den store bladvinkelen på hovedrotoren medfører økt luftmotstand, og motoren klarer ikke å øke effekten tilsvarende.

Et annet aspekt er at dette helikopteret er utstyrt med stempelmotor og forgasser og er utsatt for forgasserising under visse værforhold.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå