LUFTFART

Studerer videoopptak og snakker med andre flygere

Vrakrestene tyder på at Robinson R44-helikopteret ble fløyet rett inn i fjellsida.

Vraket av LN-ORH tyder på at det ble fløyet med relativ stor hastighet inn i fjellsida.
Vraket av LN-ORH tyder på at det ble fløyet med relativ stor hastighet inn i fjellsida. Bendiksby, Terje

Statens havarikommisjon for transport (SHT) jobber fortsatt med å undersøke hva som gikk galt da et Robinson R44 II havarerte nær Røldal i Hordaland søndag 17. februar.

Et ektepar fra Avaldsnes på Karmøy i Rogaland omkom i helikopterulykken.

Det privateide helikopteret skulle fly fra Røldal til Karmøy. Da det ikke kom fram, ble det meldt savnet og ble dagen etter funnet i bratt fjellterreng nord for Røldal skisenter.

Høy hastighet inn i fjellet

– Vi har foreløpig prioritert å snakke med vitner, blant annet en annen helikopterflyger som fløy i området kort tid før ulykken og hadde god oversikt over værforholdene. Vi har også gått gjennom videoopptak av helikopteret som ble tatt i skitrekket før avgang. Foreløpig har vi kun gjort en enkel teknisk undersøkelse av vraket som ligger trygt forvart i en hangar. Det blir en grundigere gjennomgang senere, opplyser havariinspektør Tor Nørstegård som leder undersøkelsen.

Det var et helikopter av denne typen som havarerte i bratt fjellterreng nord for Røldal skisenter 17. februar. Robinson R44 har blitt produsert i snart 30 år. Foto: Wikimedia commons

Også i denne saken er havarikommisjonen forsiktig med å antyde noe om årsakssammenhengen før de er trygge på at de har god nok oversikt over hendelsesforløpet.

Det som imidlertid er på det rene, er at det var utfordrende vær i området da ulykken skjedde og at helikopteret skulle flys i henhold til de visuelle flygeregler (VFR) med en uerfaren fartøysjef i cockpit. Men det er ikke det samme som å utelukke en annen utløsende årsak eller flere medvirkende årsaker til ulykken.

Vrakrestene tyder på at helikopteret ble fløyet i stor hastighet inn i fjellet. Etter det Teknisk Ukeblad får opplyst, ble helikopteret liggende omtrent der sammenstøtet skjedde. Det betyr at skadene ikke har oppstått i etterkant for eksempel ved at det har trillet nedover fjellsida. Dette indikerer at ulykken verken ble forårsaket av et mislykket landingsforsøk eller en katastrofal teknisk feil som skjedde i lufta.

Som Teknisk Ukeblad tidligere har omtalt, er det ingen ferdsskriver eller taleregistrator i disse helikoptrene, noe som ellers kunne bidratt med verdifull informasjon.

Neppe overrepresentert

Det er pekt på at helikoptertypen har vært utsatt for flere ulykker i Norge de siste årene. Siden 1997 har Robinson R22/44 vært involvert i 25 ulykker og hendelser som er undersøkt av SHT. 17 av dem gjelder R44.

Robinson R44 II

Motor: Lycoming IO-54O, sekssylindret

Effekt: 245 hk (takeoff), 205 hk (kontinuerlig)

Diameter hovedrotor/halerotor: 10,06/1,47 m

Total lengde/høyde/bredde: 11,66/3,28/2,18 m

Maksimal avgangsvekt: 1 134 kg

Standard drivstoffkapasitet: 80 kg

Marsjhastighet: 109 knop

Maksimal rekkevidde: 300 nautiske mil

«Hovertak»: 8 950/7 500 fot (med/uten bakkeeffekt)

Klatreevne: >1 000 fot i minuttet 

Samtidig er dette et mye brukt helikopter. Det utgjør ganske nøyaktig 15 prosent av de norskregistrerte helikoptrene, og det er ikke noe som tyder på at helikopteret er overrepresentert i ulykkesstatistikken eller har noen spesielle iboende tekniske svakheter. De to forrige dødsulykkene i Norge skjedde i 2012 og i 2010, og ingen av dem skyldtes teknisk svikt, ifølge SHT.

I januar 2012 omkom to da et svenskregistrert R44 havarerte i skogen sørøst for Mosjøen. Dette skjedde under lavtflyging i mørket i forbindelse med reindriving.

I januar 2010 omkom fire personer da et R44 styrtet i havnebassenget utenfor Horten. Her tyder det på at flygeren mistet kontrollen da han stoppet opp i hover i tett tåke.

Det som kan nevnes, er at dette er relativt svake helikoptre som under visse forhold kan mangle kraftoverskuddet som kan bidra til å hjelpe en flyger ut av en vanskelig situasjon. I Horten-ulykken ble flygeren trolig utsatt for at hovedrotorbladene steilet som følge av såkalt «overpitching», altså at han trakk på mer kollektiv «pitch» enn motoren var i stand til å yte. Den store bladvinkelen på hovedrotoren medfører økt luftmotstand, og motoren klarer ikke å øke effekten tilsvarende.

Et annet aspekt er at dette helikopteret er utstyrt med stempelmotor og forgasser og er utsatt for forgasserising under visse værforhold.

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.