En mann og en kvinne i 40-årene fra Rogaland omkom da helikoptret av typen Robinson R-44  styrtet i Røldalsfjellet i Hordaland søndag.
En mann og en kvinne i 40-årene fra Rogaland omkom da helikoptret av typen Robinson R-44 styrtet i Røldalsfjellet i Hordaland søndag. (Bendiksby, Terje)

Helikopterulykke i Røldalsfjellet

Havarikommisjonen: – Neppe noen elektroniske spor å hente fra R44-vraket

Regner med å starte undersøkelsen i 16-tida mandag.

En mann og en kvinne i 40-årene fra Rogaland omkom da Robinson R44-helikopteret de satt i havarerte i Røldalsfjellet i Hordaland søndag.

De to ble funnet klokka 4.20 mandag morgen. De lå i eller ved helikopteret, som ble funnet noen hundre meter nord for Eskjeflota, et stykke opp i fjellet på østsiden av den nå vinterstengte gamleveien opp til Røldalsfjellet.

Grunnet vanskelige forhold kunne ikke helikopteret som fant mannen og kvinnen gå ned for å hente dem ut. Først drøye to timer etter lokaliseringen var de omkomne hentet ned til veien, der de ved 7-tiden ble tatt hånd om av begravelsesbyrå.

– Helikopteret er på den annen side ennå ikke sikret, og mannskapene er igjen på stedet for å gjøre videre undersøkelser, sier operasjonsleder Frode Kolltveit i Vest politidistrikt til NTB.

Ingen CVR/DFR

Statens havarikommisjon for transport (SHT) skal undersøke ulykken. To havariinspektører kjører med bil fra Kjeller mandag formiddag. Tor Nørstegård, som leder undersøkelsen, regner med at de kan starte arbeidet på ulykkesstedet i 16-tida.

– Vi kommer til å starte med å hente inn informasjon fra havaristedet, fra værtjenesten og snakke med folk som kjente til flygningen, forteller Nørstegård.

Robinson R44 er ikke utstyrt med det som på folkemunne kalles «svarte bokser», altså taleregistrator (Cockpit Voice Recorder, CVR) og ferdsskriver (Flight Data Recorder, FDR) som har som oppgave å logge alle vitale data før og under en ulykke. 

Av helikoptre er det kun tunge helikoptre, over 5.700 kilo, som går i passasjertrafikk som har krav om denne typen utstyr som ofte står helt sentralt i arbeidet med å forstå en luftfartsulykke. Ferdsskriveren registrerer en rekke parametre om helikopterets tilstand, mens taleregistratoren ikke bare registrerer samtaler, men også radiooverføringer, lydalarmer, kontroll- og bryterbevegelser og lyder fra motor og luftstrøm.

– Vi må nok forholde oss til tekniske spor på selve vraket. Jeg tviler på at det er noen elektroniske spor for oss. Det er heller neppe noen videoopptak å få fra fjellet der, sier Nørstegård.

Like etter avgang

Det var klokka 15.20 søndag at R44-helikopteret var på vei fra Røldal skisenter til Karmøy. Den turen skal vanligvis ikke ta mer enn en drøy time. Da familie og venner klokken 21.53 ennå ikke hadde hørt noe fra de to i helikopteret, meldte de fra til politiet om at de var savnet.

Vakthavende redningsleder Johan Mannsåker ved Hovedredningssentralen Sør-Norge (HRS) sier til NTB at funnstedet tyder på at helikopteret styrtet like etter avgang.

– Det er grunn til å tro at ulykken skjedde i 15–16 tiden. Helikopteret ble funnet 2,5 kilometer nord for Røldal skisenter. Helikopteret skulle ta seg nordover og deretter fly sørover ved å følge E134 mot Karmøy, sier Mannsåker.

Til NTB opplyser HRS at helikopteret tilsynelatende har kollidert med fjellsiden i høy hastighet.

– Helikopteret er knust i en fjellside, sier redningsleder Mannsåker til Bergensavisen.

Ti minutter etter at helikopteret lettet fra Røldal skisenter, skal det ha vært SMS-kontakt mellom pårørende og de to som var om bord, ifølge VG. De hadde ikke registrert noen «flightplan» til Lufttrafikktjenesten, og fløy på eget ansvar, sier Mannsåker til BA.

– Ingen fulgte helikopteret, og det var ingen rute som var planlagt, sier han.

Hjelp fra forrige eier

HRS satte i gang sporing av mobiltelefonene til personene om bord etter at de ble meldt savnet. Det ble klokken 15.56 registrert et treff på en basestasjon i nærheten av Seljestad.

HRS fastslo tidlig at de primært ville søke mellom Røldal og Seljestad og at de ikke hadde noen grunn til at å tro at helikopteret har kommet seg ut fra det området.

– Nødpeilesendere gikk ikke av på helikopteret. Vi måtte derfor sette i gang kommunikasjonssøk for å spore de om bord. Vi fikk også god hjelp fra forrige eier som hadde et trackingsystem i helikopteret. Det bidro til å snevre inn leteområdet og gjorde at vi fant helikopteret raskt, sier Mannsåker.

Han opplyser at det var vanskelige søksforhold i fjellet. Blant annet måtte redningshelikopteret bruke lyskastere for å finne det svarte helikopteret i det ulendte terrenget.

25 ulykker siden 1997

Her til lands finnes det 282 norskregistrerte helikoptre, hvorav 43 er av typen Robinson R44 og R22, ifølge Norges luftfartøyregister per 31. desember 2018.

Det er altså en betydelig andel av innlandshelikoptrene som er av denne typen som blant anent brukes blant annet til rundflygning og noe arbeidsflygning. R22 og R44 ser ganke like ut, men sistnevnte har blant annet kraftigere motor og fire i stedet for to seter. Begge er utstyrt med stempelmotor.

Siden 1997 har R22/44 tidligere vært involvert i 25 ulykker og hendelser som er undersøkt av SHT. 17 av dem gjelder R44.

De to forrige dødsulykkene i Norge skjedde i 2012 og i 2010. Ingen av dem har ifølge SHT skyldtes teknisk svikt.

I januar 2012 omkom to da et svenskregistrert R44 havarerte i skogen sørøst for Mosjøen. Dette skjedde under lavtflyging i mørket i forbindelse med reindriving.

Robinson R44 II

Motor: Lycoming IO-54O, sekssylindret

Effekt: 245 hk (takeoff), 205 hk (kontinuerlig)

Diameter hovedrotor/halerotor: 10,06/1,47 m

Total lengde/høyde/bredde: 11,66/3,28/2,18 m

Maksimal avgangsvekt: 1 134 kg

Standard drivstoffkapasitet: 80 kg

Marsjhastighet: 109 knop

Maksimal rekkevidde: 300 nautiske mil

«Hovertak»: 8 950/7 500 fot (med/uten bakkeeffekt)

Klatreevne: >1 000 fot i minuttet 

I januar 2010 omkom fire personer da et R44 styrtet i havnebassenget utenfor Horten. Her tyder det på at flygeren mistet kontrollen da han stoppet opp i hover i tett tåke, og ble deretter trolig utsatt for at hovedrotorbladene steilet som følge av såkalt «overpitching», altså at han trakk på mer kollektiv «pitch» enn motoren var i stand til å yte. Den store bladvinkelen på hovedrotoren medfører økt luftmotstand, og motoren klarer ikke å øke effekten tilsvarende.

Forgasserising

Både SHT og europeiske luftfartsmyndigheter (Easa) har pekt på en problematikk som blant annet gjelder R22/44, nemlig forgasserising. 

Både fly og helikoptre med stempelmotor og forgasser er utsatt for forgasserising i visse værforhold. Men konsekvensene av denne typen ising er potensielt mye større i et helikopter. Her kan den skumle isdannelsen skje mer i det skjulte fordi effekten på motoren er mindre åpenbar. Skulle motoren stoppe, er en umiddelbar start av autorotasjon helt nødvendig for å motvirke katastrofal reduksjon i rotorturtallet. Det vil neppe være tid til å starte opp igjen motoren.

Denne problemstillinga ble sist reist i forbindelse med undersøkelsen av en ulykke med et tyskregistrert R22 Beta sommeren 2016. Uten påskrudd forgasservarme mistet helikopteret gradvis motoreffekt over Sognefjorden og måtte nødlande i fjellet øst for Arnafjorden. Ingen kom til skade.

Etter å ha kjørt motoren på en testbenk kunne SHT konstatere at det neppe var noe feil på hverken motor eller tenningssystem. Konklusjonen er derfor at det sannsynligvis var forgasserising som var den utløsende årsaken til ulykken. Forgasserising vil medføre redusert ytelse og helikoptre er spesielt utsatt for dette på grunn av det ikke tas full effekt ut av motoren ved horisontal flyging.

Dessuten er det slik at R22, som er utstyrt med en toblads hovedrotor, har en Lycoming O-320 stempelmotor som i utgangspunktet yter 160 hk, men som er strupet ned til 124 hk.

– Konsekvensen av dette er at selv med maksimal effekt opereres ikke maskinen med full gass, og risikoen for isdannelse øker som følge av økt venturieffekt, påpekte Easa i en rapport for noen år siden.

Fire dødsulykker i fjor

Ulykken ved Røldal skisenter er den første dødelige luftfartsulykken i Norge i 2019.

Det skjedde tre fatale flyulykker i Norge i 2018, pluss en på finsk jord, viser oversikten over pågående undersøkelser, samt ferdige undersøkelser, hos Statens havarikommisjon for transport (SHT):

11. februar omkom begge ombord da deres Piper PA-28 styrtet i sjøen like etter avgang fra Svolvær lufthavn Helle. SHTs foreløpige undersøkelser tyder på at de to mistet kontroll over flyet på grunn av manglende visuelle referanser i mørket.

21. juli omkom flygeren da et MTO Sport gyrokopter på vei fra Kautokeino til Salangen havarerte 20 kilometer øst for Kilpisjärvi i Finland. SHT peker i sin avgitte rapport på mangelfull planlegging i kombinasjon med begrenset flygeerfaring, dårlig vær og svak ytelse på flyet, som medvirkende årsaker til ulykken.

28. august omkom begge ombord da et mikrofly av typen Fly Synthesis Storch 22 CL, som ble benyttet til reinleting, havarerte i fjellet i Gildeskål kommune i Nordland.

7. november omkom begge ombord da deres selvbyggerfly av typen Van's Aircraft RV-6 havarerte noen hundre meter nord for Øian flyplass i Meråker i Trøndelag.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå