Cern-instituttet i Sveits er mer enn bare den såkalte dommedagsmaskinen Large Hadron Collider (LHC).
Nyvinninger
Innimellom partikkelakselerator-forsøkene, har Cern-forskere tidligere tryllet opp ting av hatten som PET-scan og såpass avgjørende framskritt som World Wide Web. For å nevne noen ytterst få.
Studenter fra NTNUs entreprenørskole får hvert år skumme fløten av denne innsatsen, takket være en direkteavtale inngått mellom NTNU og Cern.
Entreprenørskolen har også et samarbeid med Cern om en teknisk mastergrad.
Les også: Cern ville investere milliarder i norske fjell: Regjeringen gadd ikke svare
I forskningens kjerne
I avtalen mellom NTNU og Cern i 2008, inngår det at 1-2 studenter fra entreprenørskolen hospiterer i Sveits hvert år i regi av Cern-enheten Knowledge & Technology Transfer (KTT).
Og ikke minst: Hele klassen får hvert år en ukes studieopphold hos Cern i Genève.
Der samarbeider de i grupper med Cern-forskerne om såkalt teknologiscreening, forteller norsk industriattaché for Cern, Ole Petter Nordahl.
– I direkte kontakt med forskerne bak ideen, utreder NTNU-studentene markedspotensialet for teknologien utover det opprinnelige bruksområdet. Det blir en slags syretest eller mini-markedsvurdering. Senere er det full anledning til å utvikle produkter og bedrifter basert på teknologien når man reiser hjem, sier han til Teknisk Ukeblad.
Les også: Fjellhall-rivaler samlet ut for Cern
Det beste av det beste
Det plukkes ut fem-seks aktuelle teknologier på forhånd til vurdering. Disse ideene skal være de nyeste og mest lovende.
– Dette er et ledd i tanken om gi medlemslandene industrielle muligheter basert på Cern-teknologi – teknologi som i utgangspunktet ble utviklet i tilknytning til partikkelakseleratoren, sier Nordahl.
Fjerdeårsstudent Atle Myhrer ved NTNUs entreprenørskole er nylig kommet tilbake til Norge fra Sveits.
– Vår oppgave var å komme med innspill på hvordan teknologiene kunne brukes alternativt, kontakte aktører fra bransjen og generelt lodde interessen. Senere ble det laget en åttesiders rapport for hver teknologi, inkludert en sluttanbefaling, sier Myhrer.
– Cern-forskere har tidligere gitt oss oppsiktsvekkende ting. Så dere slikt potensial?
– Vi jobbet i kontoret ved siden av der internett ble oppfunnet, det var litt kult. Dette var vel ikke helt i samme divisjon, men de fleste teknologiene ville vi helt klart gå videre på. Det mest krevende var å få den tekniske forståelsen vi trengte for å kunne se etter kommersielle muligheter, sier Myhrer.
Ga Cern- «slakt»
Selv skulle hans gruppe utrede markedspotensialet til en multifasedetektor
– Vi undersøkte helsesektoren og F&U-sektoren. Men teknologien var for generell til at markedet reagerte positivt, sier NTNU-studenten.
Dommen? Ikke anbefalt.
Ut av boblen
Industriattaché Nordahl minner om at også Cern-forskerne vinner på avtalen:
– Tilbakemeldingene er veldig positive. Cern-forskerne har lett for å leve i sin egen forskerboble, og vet det selv, ler Nordahl.
Leder: Få Cern til Norge!
