CERN LHC partikkelakselerator (Bilde: CERN)
FELLES BUDSKAP: De møttes for å debattere Cern-henvendelsen, men endte med å danne felles front overfor regjeringen. Fra venstre: Professor Eivind Osnes (norsk representant i Cerns høyeste organ, har ikke underskrevet brevet), Per Morten Hoff (generalsekretær i IKT-Norge), Jacko Koster (daglig leder Uninett Sigma, delvis skjult), Rolf Skår (tidligere adm.dir. i både Norsk Data og Norsk Romsenter), Alexander Lincoln Read (professor i fysikk ved UiO og leder for Cern@UiO Toppforsk) og Abelia-direktør Paul Chaffey. (Bilde: Leif Hamnes)

Bønnfaller staten om Cern-støtte

  • IT

Dette er saken

  • Det internasjonale forskningsinstituttet Cern, hvor Norge også bidrar, ønsker å bruke norske fjell til å lagre og prosessere sine vitenskapelige data fra atomkollisjoner i Sveits.


  • I april foreslo Cern å investere mellom en halv og en milliard kroner i den store fjellhallen på Rennesøy mot at Norge spyttet inn midler, senere anslått til om lag 50 til 75 millioner, i etableringen. Regjeringen svarte ikke på henvendelsen fra Renessøy.


  • Cern forsøker nå igjen, men denne gang har man henvendt seg bredere. Finland og Spania er blant landene som har kastet seg inn i kampen om å huse Cerns datasentre.


  • Et norsk tilbud til Cern vil i praksis måtte inneholde et element av offent lige subsidier, hevder eksperter. Instituttet har satt svarfristen til 30. november.


  • Et konsortium av aktuelle norske fjellhallprosjekter gikk i forrige TU ut samlet til støtte for et norsk tilbud til Cern, med løfte om at intern lokasjonskonkurranse legges på is inntil leveransen er sikret.

Hva betyr «Tier 0»?

  • Datasenteret Cern ønsker lagt til Norge, blir referert til som et «Tier 0»-senter i fagkretser.
  • Terminologien beskriver populært forklart hierarkiet i databehandlingen fra Cern-eksperimentene, og Tier 0 representerer her alle Cern-relaterte datasentres «mor».
  • Det finnes til sammenligning i dag 11 såkalte Tier 1-datasentre, spredt ut over medlemslandene. Disse fungerer som svært sofistikerte backupsentre for Tier 0.
  • De nordiske landene drifter i samarbeid ett slikt Tier 1-senter, lokalisert i København.
  • I nivået under finner vi Tier 2-datasentrene, lokalisert på de enkelte universitetsmiljøene (eksempelvis UiO). I de fleste tilfellene er det på dette nivået i «datasenter-hierarkiet» at dataene behandles og studeres.

Cerns hittil ubesvarte henvendelse til norske myndigheter om å legge sitt prestisjetunge Tier 0-datasenter til Norge, satte sinnene i kok hos TUs lesere da saken ble kjent.

Bakgrunn: Cern ville investere milliarder i norske fjell: Regjeringen gadd ikke svare

Norske fjellhallkonkurrenter:

Regjeringen:

TU mener: Få Cern til Norge!

Felles front

En rekke kjente aktører fra det norske forsknings- og it-miljøet har nå oversendt en felles, skriftlig appell om at regjeringen kjenner sin besøkelsestid.

– Norge har en unik mulighet til å få Cern, en av verdens mest anerkjente internasjonale forskningsorganisasjon, til å lokalisere sin tungregningsinfrastruktur til Norge.

Norske myndigheter anbefales å legge forholdene til rette for at et norsk tilbud kan bli konkurransedyktig, heter det i brevet.

Det er underskrevet av Norsk Data-pionéren Rolf Skår, Abelias Paul Chaffey, IKT-Norges Per Morten Hoff, samt Jacko Koster og Alex Read – ledende skikkelser innen fysikkforsknings- og tungregnemiljøet i Norge.

Les hele erklæringen her

– Unik kunnskapsoverføring BER OM GODT NORSK CERN-TILBUD: Faksimile av støttebrevet.

– Unik kunnskapsoverføring

Kvintetten framhever Norges gode forutsetninger for å gjøre datasenterdrift til en næringsvei, samt de forskningsmessige ringvirkningene av en Cern-etablering.

– Norge har naturgitte forhold gjennom lav kraftkostnad fra norsk vannkraft, lav gjennomsnittlig utetemperatur og effektive kjøleløsninger fra fjord og vannmagasiner som totalt sett bidrar til Norges egnethet som åsted for «grønne» datasentre. Flere av våre naboland velger å satse innenfor denne næringen grunnet de ringvirkninger slike sentre gir, og det er fornuftig bruk av ressurser at også Norge velger å gjøre dette, heter det i brevet.

– Flere norske aktører forsøker å posisjonere seg i forhold til denne nye næringsveien, men Norge har behov for en referansekunde fra øverste nivå for å sette Norge på verdenskartet innenfor denne næringen. Cern vil fylle rollen som referansekunde, og vil i tillegg kunne gi kunnskapsoverføring fra Cerns unike forskningsmiljø til IKT-forskning og IKT-næringen for øvrig – noe man ikke kan forvente av kommersielle pilotkunder, påpeker brevskriverne.





Hektisk møteaktivitet

Seks norske aktører, med prosjekter på Rennesøy, Raufoss, Halden, Årdal og Rjukan (to prosjekter), har nå hver for seg arbeidet med et tilbud til Cern.

Norske fjellhallkonkurrenter:

De siste ukene har det også etter det Teknisk Ukeblad kjenner til vært hektisk møteaktivitet, både direkte mellom Cern og de norske fjellhallaktørene og mellom ulike bransjeaktører og departementsapparatet.

Flere eksperter har påpekt at det må påregnes et visst offentlig subsidieelement i svaret til Cern. Målet har derfor vært å finne en offentlig finansieringsmodell utenfor de regulære budsjettforhandlingene som kan være konkurransedyktig med Finlands tilbud.

I Finland har man kunnet bruke direkte statsstøtte under merkelappen «omstillingsmidler» for å omgjøre en nedlagt papirfabrikk til fullverdig datasenter.





Ikke under forskningsbudsjettet

Det vakte av flere grunner reaksjoner da forskningsminister Tora Aasland (SV) uttalte at Cern-senteret har mer med næringsliv og innovasjon å gjøre enn med forskning, da TU først omtalte saken.

Bakgrunn: Cern ville investere milliarder i norske fjell: Regjeringen gadd ikke svare

Til slutt fikk da også Fornyingsdepartementet (FAD) ansvaret for håndteringen av Cerns henvendelse, men med en hensikt om at flere departementer ville være involvert i kulissene.

Regjeringen:

I Norge, som ble mildere rammet av finanskrisen enn Finland, er imidlertid bruk av næringsrettede subsidier vanskelig å få til uten reaksjoner fra ESA, tross at den politiske viljen til å gripe fatt i saken har økt.

Det skaper nettopp derfor etter det TU erfarer store utfordringer at Utdanningsdepartementet så klart har definert Cern-henvendelsen utenfor sitt virkeområde.

Forskningsrettede midler gjennom Forskningsrådet er mest nærliggende for flere av finansieringsmodellene som hittil er foreslått.

Les ett av forslagene her:

Les også: Norge kan bli grønn it-sinke