NETTSKYEN LOKKER: Men klimaeffekten i enden av regnbuen betyr lite i vannkraftlandet Norge. (Bilde: colourbox.com)

Norge kan bli grønn it-sinke

  • IT

Rapporten

  • Utreder it-relatert energiforbruk og karbonavtrykk rundt tre hovedspor: Småbedrifter (100 ansatte), mellomstore (1000 ansatte) og store bedrifter (10 000 ansatte).
  • Sammenligner lokal serverdrift med nettskybaserte applikasjonsløsninger for hvert scenario, med Microsoft-produktene Exchange, Sharepoint og Dynamics CRM som beregningsgrunnlag.

  • Små bedrifter kan redusere energiforbruket med over 90 prosent.

  • Mellomstore bedrifter kan redusere med 60 til 90 prosent.

  • Store bedrifter kan redusere med 30 til 60 prosent.
  • Fordelen ved omlegging til nettskybasert it-drift er spesielt slående for mindre bedrifter, konkluderer rapporten.
  • Egen infrastruktur for små brukergrupper – som i en liten bedrift som drifter sin egen server – har lav utnyttelsesgrad og vil ofte stå ubrukt store deler av døgnet, heter det.

Hva er nettskyen?

  • Cloud computing – eller nettskyen på norsk – innebærer at du henter de dataressursene du trenger fra en leverandør via internett, fra «skyen».

  • I bedriften er pc-ene utstyrt med en nettleser eller mer skreddersydde programmer som gir tilgang til leverandørens tjenester.

  • Dataleverandøren er i besittelse av en «sky» av servere, applikasjonsservere og lagringsplass, der kunden forsyner seg med ressurser etter behov. Fordelen er at tjenesten lett kan skaleres i forhold til endringer i behov.

  • Leverandøren har en sentralserver som administrerer systemet, overvåker datatrafikk- og etterspørsel og sikrer at ting flyter som de skal.

Sist uke erklærte en studie fra Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm at IKT nå har passert flyindustrien når det gjelder utslipp av klimagasser.

Les også: IKT passerer fly i utslipp

Nå slipper Microsoft, Accenture og WSP Environment & Energy en storstilt internasjonal studie med motsatt fortegn:

Nettskybasert it-drift via store, sentraliserte datasentre har en oppsiktsvekkende stor klimaeffekt, hevdes det i kjemperapporten «Cloud Computing and Sustainability: The Environmental Benefits of Moving to the Cloud».





– Hver mann, sin server

Funnene varsler et enormt utslippsreduserende potensial (se fakta).

Les også: – Verdens største datasenter

Talsperson for Nettsky i Microsoft Norge, Jonas Normann, avviser at studien tøyer strikken for langt.

– Tallene er ikke spesielt optimistiske, det måtte eventuelt være anslagene rundt framtidig antall brukere. Kort fortalt viser studien at småbedrifter kan redusere karbonavtrykket med over 90 prosent, de større med 30-60 prosent. Norge har mange små og mellomstore bedrifter, og til en viss grad en «hver mann, sin server»-kultur, sier Normann.

Les også: – Nettsky er et "vinn-vinn"-prosjekt

Dropper nettskyen, vet ikke hvorfor

– Hvorfor skal vi tolke dette som noe mer enn Microsoft-reklame?

– Produktene er brukt for å konkretisere påstandene, men funnene gjelder i stor grad uavhengig av leverandør. Tendensen er sterk: It-tjenester vil bli levert av stadig færre, men desto større sentre. Det kan sammenlignes med kraftbransjen: Først var det hver bygd med hvert sitt kraftverk. Så kom kraftlagene, og nå er det Nord Pool. Den samme trenden vil komme rundt det å eie egne servere, spår Normann.

– Produktene er brukt for å konkretisere påstandene, men funnene gjelder i stor grad uavhengig av leverandør. Tendensen er sterk: It-tjenester vil bli levert av stadig færre, men desto større sentre. Det kan sammenlignes med kraftbransjen: Først var det hver bygd med hvert sitt kraftverk. Så kom kraftlagene, og nå er det Nord Pool. Den samme trenden vil komme rundt det å eie egne servere, spår Normann. MEST GRUNDIGE HITTIL: Benedicte fasmer Waaler i IKT-Norge mener rapporten understøtter næringspotensialet for datasentre som ny storindustri for Norge.

Les også:





Tror ikke på klimaeffekt i Norge

Men IKT som klimatiltak er hittil ikke noe norsk satsingsområde.

«EU retter mange av sine virkemidler inn mot å redusere elektrisitetsforbruket, men slike virkemidler vil i liten grad påvirke norske klimagassutslipp», heter det i rapporten Klimakur, lagt fram tidligere i år.

Les også: Ingen it i Klimakur-tallene

Rapporten danner mye av det politiske beslutningsgrunnlaget i klimapolitikken, men har altså ikke tallfestet it-relaterte tiltak.

Der eksempelvis EU tror it kan kutte de samlede CO2-utslippene med opptil 20 prosent , er den norske grunntanken at datamaskiner drives på strøm, en CO 2-nøytral ressurs i Norge.

Les også: Kritisk til Klimakur-premissene

– Jeg tror de fleste erkjenner at Klimakur har en mangel på dette området, sier prosjektleder Benedicte Fasmer Waaler i IKT-Norges Grønn IT-prosjekt.





Drømmen om datasenternasjonen

Hun mener rapporten fra Microsoft og Accenture støtter opp under tanken om en industriell satsing på Norge som leverandør av driftstjenester i store datasentre.

Les mer her: Norge skal bli datasupermakt

– Jeg har sett undersøkelser som peker i samme retning som denne tidligere, men ikke så grundige, sier Waaler.

Norges potensial på dette feltet er fra før brennaktuelt gjennom kontroversen rundt Cerns ubesvarte henvendelse om å legge sitt Tier 0-senter til Norge, som TU har omtalt den siste måneden.

Bakgrunn: Cern ville investere milliarder i norske fjell: Regjeringen gadd ikke svare

Norske fjellhall-konkurrenter:

Regjeringen:

TU mener: Få Cern til Norge!

Norge henger etter

Grønn it-satsing er samtidig på mange plan knyttet opp mot kraftpolitikk, påpeker hun.

– I land med mindre krafttilgang, som USA og Tyskland, ser vi både et sterkere fokus på smarte strømnett og ikke minst konsolidering av it-driften i det offentlige, sier Waaler.

Gjennom ulike offentlige etater og enheter driver Staten godt over 100 datasentre. Mengden data øker kraftig og data fra ulike sentre må koordineres, påpeker Morten Dæhlen, professor og leder ved Institutt for Informatikk ved UiO, i dette debattinnlegget.

– Jeg ser for meg at dagens datasentre under offentlige etater og enheter kan samles i anslagsvis fem grønne datasentre rundt omkring i landet. En slik investering vil være helt nødvendig og den samfunnsmessige gevinsten vil trolig være formidabel, mener Dæhlen.

Debatt: