Klimakur, som ble lagt fram i går, tallfester etter beste evne kostnadene ved effektiviseringstiltak for redusere forbruket av fossil energi i Norge.
Tiltak som reduserer det elektriske energiforbruket havner derimot utenfor regnestykkene, eller som rapporten selv uttaler:
«EU retter mange av sine virkemidler inn mot å redusere elektrisitetsforbruket, men slike virkemidler vil i liten grad påvirke norske klimagassutslipp».
– Må tallfestes
Det tas i Klimakur dermed for eksempel «ikke hensyn til at spart elforbruk i Norge kunne erstattet kullkraft i andre land,» som det heter i rapportens del 10.2.1.
Les også:
– Dermed blir også mange potensielt viktige perspektiver borte – erstatningseffekter forsvinner, og det gjør også noen av de mest potente it-baserte tiltakene, som smart styring av lys og varme i bygningsmassen eller smartere strømnett, sier Benedicte Fasmer Waaler i ikt-Norges Grønn IT-prosjekt.
– Nå er det på tide at ikts potensial som klimaredskap også tallfestes i Norge, sier hun.
Atomsikkert NATO-anlegg blir grønt datasenter
Toppsjefer inn i grønt datasenter
EU har IT-troen
Om en knapp uke arrangerer EU-kommisjonen workshop med tittelen ”ICT 4 EE”, eller ikt for energieffektivisering.
Det skal resultere i en plan for å sikre storskala ikt-relatert energieffektivisering innenfor sektorer som bygg, energi og trafikk.
Bakgrunnen er en serie rapporter som viser at smart bruk av ikt kan redusere de totale CO 2-utslippene med opptil 20 prosent – identisk med EUs energieffektiviseringsmål for 2020.
– Norge er på mange måter langt unna EU. Her i Norge har vi fortsatt ikke satt oss mål for energieffektivisering, sier Waaler.
Uten prislapp, ingen oppmerksomhet
Det er ikke slik at Klimakur-dokumentet overhodet ikke nevner it, påpeker Waaler:
Så vel ITS eller intelligente transportsystemer (trafikkinformasjon, flåtestyring) som køprising, samordnet varetransport, videokonferanser, hjemmekontor, energieffektivisering på skip (såkalt «optimal trim» og «just-in-time-arrival») har funnet veien inn i rapporten.
– Men kostnader og gevinster tallfestes altså ikke. Og dermed er det lett at disse tiltakene ikke får politisk oppmerksomhet, advarer hun.
Ber om egen SMART-rapport
IKT-Norge ber nå i brevs form Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet om å følge Tysklands, USAs og Sveriges eksempel:
Finansiere en egen, nasjonal SMART-rapport for å kartlegge det klimamessige potensialet som ligger i it-styrt energieffektivisering.
– Per i dag er ikt nokså usynlig politisk. Men i et klimaperspektiv er det uklokt å overse ikt. Vi tror en tallfesting av potensielle ikt-gevinster vil være til stor nytte i den norske debatten videre om så vel energieffektivisering som CO 2-reduksjon, sier Waaler.
