HÅP FOR NORSKE FJELL: Regjeringen lover å gi Cern-henvendelsen den prioriteten den fortjener. (Bilde: Lefdalgruver.no)

Lover Cern et svar

  • IT

Dette er saken:

  • Det internasjonale forskningsinstituttet Cern, hvor Norge også bidrar, ønsker å bruke norske fjell til å lagre og prosessere sine vitenskapelige data fra atomkollisjoner i Sveits.

  • I april foreslo Cern å investere mellom en halv og en milliard kroner i den store fjellhallen på Rennesøy mot at Norge spyttet inn midler, senere anslått til om lag 50 til 75 millioner, i etableringen. Regjeringen svarte ikke på henvendelsen fra Renessøy.
  • Cern forsøker nå igjen, men denne gang har man henvendt seg bredere. Finland og Spania er blant landene som har kastet seg inn i kampen om å huse Cerns datasentre.


  • Et norsk tilbud til Cern vil i praksis måtte inneholde et element av offent lige subsidier, hevder eksperter. Instituttet har satt svarfristen til 30. november.


  • Et konsortium av aktuelle norske fjellhallprosjekter gikk i forrige TU ut samlet til støtte for et norsk tilbud til Cern, med løfte om at intern lokasjonskonkurranse legges på is inntil leveransen er sikret.

Hva betyr «Tier 0»?

  • Datasenteret Cern ønsker lagt til Norge, blir referert til som et «Tier 0»-senter i fagkretser.
  • Terminologien beskriver populært forklart hierarkiet i databehandlingen fra Cern-eksperimentene, og Tier 0 representerer her alle Cern-relaterte datasentres «mor».
  • Det finnes til sammenligning i dag 11 såkalte Tier 1-datasentre, spredt ut over medlemslandene. Disse fungerer som svært sofistikerte backupsentre for Tier 0.
  • De nordiske landene drifter i samarbeid ett slikt Tier 1-senter, lokalisert i København.
  • I nivået under finner vi Tier 2-datasentrene, lokalisert på de enkelte universitetsmiljøene (eksempelvis UiO). I de fleste tilfellene er det på dette nivået i «datasenter-hierarkiet» at dataene behandles og studeres.

Etter intern regjeringsdiskusjon ble det i forrige uke klart at Fornyingsdepartementet (FAD) overtar ansvaret for saken om Cerns datasenter-planer på norsk jord.

Bakgrunn: Cern ville investere milliarder i norske fjell: Regjeringen gadd ikke svare

Fjellhallaktørene:

Abelia-leder Paul Chaffey var skeptisk til departementsvalget da han nylig deltok i en debatt om temaet på Fysisk Institutt ved UiO.

– Jeg er i utgangspunktet bekymret, i den forstand at FAD synes å ha en lengre vei enn Næringsdepartementet til virkemiddelapparatet i Innovasjon Norge. Derimot er det ikke umulig at FAD her først og fremst innehar en koordinerende rolle i en diskusjon der flere deltar, sier Chaffey.

TU mener: Få Cern til Norge!

Flere departementer deltar

Ifølge statssekretær Inger-Anne Ravlum i FAD er det nettopp det siste som er realiteten:

– Det Cern konkret har gjort, er å skrive til sine styremedlemmer om å be medlemslandene uttrykke interesse. Og det vil vi gjøre, sier Ravlum til Teknisk Ukeblad.

Hun opplyser at FAD utreder løsninger i nært samarbeid med Næringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

– Det jeg kan love, er at vi kommer til å svare Cern innen tidsfristen 30. november, sier statssekretæren.

Hun presiserer at Cern har ikke bedt om et spesifikt støttebeløp.

– Det er aktører på ulike nivåer i prosessen som har antydet beløp. Vi har ikke mottatt noen slik dokumentasjon fra Cern, sier Ravlum.

– Det vil koste penger

Morten Dæhlen, instituttleder og professor ved Institutt for Informatikk ved UiO.
BER STATEN TENKE STORT: Morten Dæhlen, instituttleder og professor ved Institutt for Informatikk ved UiO. Leif Hamnes
Instituttleder og professor ved Institutt for Informatikk ved UiO, Morten Dæhlen, mener imidlertid Regjeringen først som sist må forberede seg på at det vil føre med seg visse investeringer å huse Cern.

– Et tier-0-senter representerer en betydelig fordel for det medlemslandet som får det på sin jord – det ligger også i Cerns forventninger når de henvender seg på denne måten. Men staten bør se på et større bilde, der Cern bare er én brikke, ber Dæhlen.

Han mener regjeringen bør sette av anslagsvis 500 millioner kroner over en periode 4-5 år, der hovedformålet er å gjøre Staten til en krevende kunde av grønne datasentre.

Les Dæhlens debattinnlegg i TU:

En andel av disse midlene, trolig et sted mellom 50 og 100 millioner kroner, bør øremerkes den aktøren som eventuelt får tilslag hos Cern, foreslår Dæhlen.

– Det vil uansett komme behov for investeringer både når det gjelder Statens datasentre, behovet før økt båndbredde og mangelen på kapasitet i forskningsmiljøenes lokale datasentre. Vi møter snart veggen, sier Dæhlen.





Favoritt-troika

Etter det Teknisk Ukeblad forstår, er det i ferd med å danne seg et «favorittsjikt» i Cern-kampen, bestående av Rennesøy-prosjektet og de to prosjektene på Rjukan.

Førstnevnte har som kjent lenge vært i fokus hos Cern. Rjukan-alternativet har på sin side i det siste vakt særlig stor interesse, grunnet tilgangen på flere nærliggende vannkraftressurser – noe som minsker behovet for investeringer i reservekraftgeneratorer.

Lefdal Gruver-prosjektet, som TU omtalte sist uke, er per i dag lite aktuelt for Cern på grunn av høye oppstartskostnader.

Les mer om Lefdal Gruver: – Verdens største datasenter